Leder
Middelveiene skaper rom for faglig debatt
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Fysioterapeutens syn.
«Den gylne middelvei» handler gjerne om moderasjon – om ikke å ta risiko. Faglig sett handler en gyllen middelvei om å befinne seg et sted mellom to ytterpunkter.
Middelveier skapes av usikkerhet. Av mangel på kunnskap. Og lite rom for diskusjon.
I denne utgaven av Fysioterapeuten (nr 4/21) skriver Joakim Halvorsen, Martin Hellevik og Jennifer Moore om den gylne middelvei innen nevrologisk fysioterapi. De mener at denne veien ikke lenger er god nok, og viser til fagets kunnskapsgrunnlag.
Artikkelen kunne like gjerne handlet om hele faget fysioterapi – ikke kun innen nevrologi. Og da kan vi løfte spørsmålene enda et lite hakk. Hva er fysioterapi i 2021?
Dersom premissene er at anatomi er læren om kroppens oppbygning, fysiologi er læren om hvordan menneskets organer og celler fungerer og psykologi er læren om atferd og mentale prosesser – og ikke minst om at alt dette henger tett sammen - ja, da er vel fysioterapi mye av alt?
En sterk, stolt og synlig profesjon har rom med god takhøyde.
Hvilke tiltak og behandlingsstrategier som velges i en gitt situasjon, ser ut til å være et litt annet bord. Det finnes mengder med god kunnskap tilgjengelig. Brukes den? Er det en rød tråd mellom forskning og klinikk? Er det en missing link? Eller kanskje ikke verden er så svart-hvit? Hva ligger til grunn for de behandlingsvalgene som til enhver tid tas ute i klinikken?
Jeg har ikke svarene. Derfor spør jeg dere lesere: Hva er god praksis?
Vi må skape rom for de gode faglige diskusjonene. En sterk, stolt og synlig profesjon har rom med god takhøyde.
I denne utgaven av Fysioterapeuten fag følger Jens Olesen opp med å diskutere teoretiske grunnlagsproblemer i fysioterapi. Filip Maric og kollegaer har trykket på miljøknappen i sin fagartikkel om bærekraftig fysioterapi. Om den grønne bølgen – som nå også skyller innover fysioterapiens verden. Her er ikke Norge først ut. Kanskje kommer vi etter?
Ida Aarmo, Marit Danielsen og Arve Almvik har tatt for seg fysisk aktivitet som tiltak ved spiseforstyrrelser. Behovet for et helhetlig perspektiv på sykdom og helse understrekes i denne vitenskapelige artikkelen. Kristin Taraldsen og kollegaer slår et slag for en ny måte innen evaluering av mobilitet og gange, mens Helene Nilsen etterlyser et rom for å evaluere kunnskapens begrensninger.
