Forsker Britt Stuge (til venstre) ved Oslo universitetssykehus og Nina Theodorsen, tidligere leder i NFFs faggruppe for kvinnehelse.

-Vær forsiktig med provokasjon ved bekkenleddsmerter

- Ikke bruk provokasjonstester ved bekkenleddsmerter med mindre du er avhengig av svaret, mener Britt Stuge og Nina Theodorsen.

Publisert Sist oppdatert

Nina Theodorsen er tidligere leder for NFFs faggruppe for kvinnehelse. Hun sier at hun har mest nytte av gangtester i møte med pasienter med bekkenleddsmerter.

-Deler av testapparatet er det uetisk å utføre på denne pasientgruppa, for eksempel om de knapt kan gå når de kommer hjem. Fysioterapeutene må også tenke på pasientrelasjonen. Om de skal trygge pasienten på tørre å bevege seg, må de ikke påføre pasienten mer smerter enn nødvendig, sier hun. Theodorsen sier at å stå på ett bein kan være smertefullt for flere med bekkenleddsmerter, og at det må tas i betraktning om de gravide skal utføre Stork-testen. Stork-testen er en ett-bens stående test som benyttes til å vurdere vektbæringsstrategier. Hun sier at om pasienten sier at det er vondt å utføre dette, bør fysioterapeuten ta dem på ordet.

Nylig disputerte Lene Christensen, som blant annet hadde sett på bevegelsesmønstre og -strategier hos gravide med bekkenleddsmerter, sammenlignet med gravide uten slike smerter og ikke-gravide.

Hun fant at bekkenleddsmerter i 2. trimester påvirker gange og Timed Up & Go, men fant ikke noe mønster som skilte seg ut for denne gruppa på Stork-testen.

Kan brukes på enkeltpasienter

Forsker og fysioterapeut Britt Stuge ved Oslo universitetssykehus blir spurt om hvilke råd hun vil gi klinikere rundt Stork-testen. Hun var medveileder for Christensen, og viser til at doktorgradsavhandlingen viste store individuelle forskjeller i bevegelsesmønster og -strategi, som gjorde at det ikke ble noe mønster på gruppenivå.

-Det er annerledes i klinisk praksis, der kan det ha klinisk nytte å sammenligne høyre og venstre side om samme pasient er referanse. En modifisert form av Stork kan da avdekke pasientens evne til å stå på ett bein uten å måtte kompensere med tyngdeforskyvning. En sideforskjell kan indikere svakhet på en side, og sammen med andre tester gi grunnlag for å anbefale styrke og stabilitetstrening, sier hun.

Stuge understreker at doktorgradsavhandlingen ikke gir grunnlag for å si at Stork-testen ikke bør utføres, men at den avdekket stor variasjon på gruppenivå. Theodorsen sier seg enig i Stuges tanker om testen.

Bør ikke provosere mer enn nødvendig

Også Stuge mener man bør unngå unødig provokasjon.

-I en klinisk undersøkelse bør man ha et bevisst forhold til hvilke tester som utføres, og et godt spørsmål kan være «hva skal jeg bruke svarene fra testen til?» Om du for eksempel lurer på om pasienten har et bekken- eller ryggproblem, kan det være nyttig med provokasjonstester. Er du derimot overbevist om at det er bekkenet, bør du bare gå videre med å veilede pasienten.

Hun sier at Stork-testen kan benyttes for å provosere smerter i symfysen, men det i seg selv gir ikke noe med tanke på behandling - og en undersøkelse bør ikke provosere mer enn nødvendig.

En annen test som brukes, er P4-testen.

-Dersom en kvinne med bekkenplager har blitt testet med denne testen tidligere og skal testes på ny, ser man ofte at de legger de seg ned på benken og holder pusten - for de vet hva som kommer. Det er ikke god pasientbehandling, sier Theodorsen.

Kan teste stående eller liggende

Hun viser til at det er viktig å utelukke andre diagnoser, men at det er mange tester som kan gjøres liggende og stående, og at fokuset bør være på å se på funksjon. Kvinnen bør hjelpes til å kunne være mest mulig i aktivitet innenfor sitt smertebilde.

Hun mener at nyutdannede fysioterapeuter i større grad bør gjøre tester.

-Etter hvert som du får større mengde erfaring, er det lettere å se på hvordan kvinnen beveger seg og bestemme hva du skal gjøre videre. Det viktigste er anamnesen, og høre på hva kvinnen sier, sier Theodorsen.

Powered by Labrador CMS