Vant pris i Madrid for beste abstract

Konferansen samler helsepersonell fra hele verden som har det til felles at de behandler pasienter med inkontinens.

Årets utgave hadde mer enn 2000 deltakere innen fagområdene urologi, gynekologi, fysioterapi, sykepleie, biomekanikk, neurologi og radiologi.

- Det er veldig stas at vår studie var blant dem som fikk taletid fra scenen. En slik anerkjennelse er en stor motivasjon for videre arbeid og forskning, sier Gram, som er stipendiat ved Norges Idrettshøgskole (NIH).

Studien, som er en del av Grams doktorgradsarbeid der det overordnede temaet er skadeforebygging og kvinnehelse i estetisk idrett, testet effekten av bekkenbunnstrening både med tanke på å forebygge og behandle urinlekkasje blant rytmiske gymnaster. Studien er en av fire delstudier og er ennå ikke publisert.

Kan forebygge og behandle

Foruten Gram, består forskergruppen av hovedveileder professor Kari Bø, samt biveileder og statistiker Morten Wang Fagerland. Alle er tilknyttet Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH. St

Gram er selv tidligere toppidrettsutøver innen rytmisk gymnastikk (RG).

- Da jeg for noen år siden skrev min master i idrettsfysioterapi, undersøkte jeg om urinlekkasje er et problem blant RG-gymnaster. Det viste seg at mer enn tretti prosent av deltakerne i studien var plaget av dette. Sytti prosent av disse oppga at det var veldig prestasjonshemmende. Når du skal ut på teppet i tettsittende drakt foran dommere og publikum og utføre spagatposisjoner, er det lett å tenke seg at urinlekkasje ikke er særlig moro. Det er et tabu, sier hun.

Tidligere studier har vist at trening av bekkenbunnen kan forebygge og behandle urinlekkasje blant kvinner i normalpopulasjonen. Det finnes derimot få studier på dette blant idrettsutøvere, og særlig da på unge kvinnelige idrettsutøvere. RG-gymnastene inkludert i Grams studie, er fra 13 år og oppover.

En del av oppvarmingen

205 gymnaster randomisert på klubbnivå, ble tilfeldig trukket til én treningsgruppe og én kontrollgruppe. Treningsgruppen besto av 119 gymnaster fra 12 RG-klubber, kontrollgruppen av 86 gymnaster fra 11 RG-klubber. Treningsgruppen gjorde en serie med åtte til tolv tilnærmet maksimale sammentrekninger av bekkenbunnen under oppvarming i åtte måneder. Kontrollgruppen varmet opp slik de pleide.

Før de ble randomisert, svarte alle RG-gymnastene på et spørreskjema om forekomsten av urinlekkasje og hvor plaget de var av det. Etter åtte måneder fikk de det samme spørreskjemaet på nytt.

Det var trenerne i hver klubb som etter opplæring skulle sikre at øvelsen ble inkludert og gjennomført i oppvarming gjennom de åtte månedene intervensjonen varte. I løpet av denne tiden besøkte Gram klubbene i treningsgruppen tre ganger for å sikre motivasjon og progresjon.

- Vi tror at bekkenbunnen til RG-gymnastene utsettes for stor belastning via økt buktrykk og støt fra underlaget i elementer som inneholder hopp, løp og akrobatikk, og at bekkenbunnsmuskulaturen enten trettes ut over tid, eller i utgangspunktet ikke er sterk nok til å motstå disse kreftene som oppstår når man trener og konkurrere, sier Gram.

Ingen signifikant forskjell

Før treningen startet, foretok Gram en ultralydundersøkelse av alle i treningsgruppen, der proben ble plassert nederst på magen.

- Da får man et godt bilde av både blære og bekkenbunnmuskulatur. Hvis de gjorde bekkenbunnskontraksjonen riktig, ville de kunne se på skjermen at blæren løftet seg. Poenget var å lære dem «riktig følelse» av kontraksjonen før de skulle trene i egen klubb, forteller Gram.

I ettertid ser hun at gymnastene muligens kunne ha trengt mer veiledet trening, for hovedfunnet i studien er at bekkenbunnstreningen ikke hadde signifikant effekt.

- Vi fant ingen stor forskjell mellom gruppene når det gjaldt forekomst av urinlekkasje. Det kan være flere grunner til det, blant annet at dette er unge mennesker som i utgangspunktet kanskje ikke vet hva bekkenbunnen er og hvilken funksjon den har. Tettere oppfølging underveis kunne ha sikret at de faktisk gjorde kontraksjonene av bekkenbunnen riktig og med høy nok intensitet, sier Gram.

For lav dose?

Artikkelen diskuterer også om dosen av styrketrening var høy nok for å få effekt.

- Selv om de trente tre til seks ganger per uke, trengs det kanskje to eller tre serier med kontraksjoner i løpet av hver oppvarming. Studier blant gravide har vist at én serie er nok til å forebygge urinlekkasje. Men kanskje må dosen økes når belastningen på bekkenbunnen er høyere, slik den er i rytmisk gymnastikk sammenlignet med normal aktivitet. Kanskje trenger man også forskjellig dose for å forebygge og behandle, sier Gram.

For Gram er det et mål som fysioterapeut at styrkeøvelser for bekkenbunnen skal bli en like vanlig del av treningshverdagen som andre øvelser man gjør for å forebygge, behandle og rehabilitere andre skader og plager.

- Det er positivt at urinlekkasje, som er et tabubelagt emne blant disse unge gymnastene, får mer oppmerksomhet. Spesielt viktig er det at de som sliter med dette skal vite at de ikke er alene om å ha det slik, og at det finnes hjelp å få, sier Gram.