– Kjønnsperspektivet er gjennomgående

– Kjønnsperspektivet er gjennomgående i alt det tilrettelagte pedagogiske tilbudet vi gir. Særlig legger vi vekt på at studentene utvikler evnen til klinisk resonnering, sier førsteamanuensis ved fysioterapiutdanningen HVL, Tove Ask.

I stedet for egne bolker med undervisning i kvinnehelse, er det nå lagt opp til at kjønnsperspektivet er en del av alle emner ved bachelorprogrammet i fysioterapi.

Kvinnehelse undervises fortsatt i emner som svangerskap, barsel og bekkenleddsplager, men er i tillegg også innlemmet i tverrgående temaer, som rehabilitering, samfunnshelse og etikk.

Skal gi bredere forståelse

– Vi jobber for å styrke koblingen mellom ulike fagområder og kvinnehelse. Dette sikrer at perspektivet gjentas og brukes som en del av den kliniske resonneringen, samtidig som det gir studentene en bredere forståelse av kvinnehelse på individ- og samfunnsnivå, sier Ask.

 Regionale fysioterapeuter fra privat praksis og spesialisthelsetjenesten, deltar i både teori- og ferdighetsundervisningen sammen med interne lærere. Studentene får også undervisning av jordmor ved HVL.

  – Vi har i tillegg regelmessig kontakt med NFFs faggruppe for kvinnehelse, og samarbeider med andre fagmiljøer for å sikre at undervisningen er i tråd med ny forskning og praksis for å dekke samfunnets behov for fremtidige fysioterapeuter, sier Ask.

Unik satsing på kvinnehelse

Styremedlem i NFFs faggruppe for kvinnehelse, Nina Theodorsen, er en av tre eksterne forelesere som underviser i kvinnehelse ved HVL.

– Det handler om at det skal være et kjønnsperspektiv i alle emner som bachelorstudentene i fysioterapi får undervisning i. Det har Høgskolen på Vestlandet satt høyt på dagsorden, helt i tråd med NOUen fra 2023 «Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» og regjeringens kvinnehelsestrategi som kom tidligere i høst, sier hun.

 Ifølge Theodorsen har HVLs satsing på kvinnehelse vært unik i Norge gjennom mange år.

– NFFs faggruppe for kvinnehelse jobber for at kjønnsperspektivet skal inn i all undervisning ved alle fysioterapiutdanningene. HVL er uten tvil best i klassen på dette området. Som eksterne forelesere er det viktig at vi legger opp undervisningen slik at studentene skårer den høyt på nytteverdi. Da blir det enklere å argumenter for å opprettholde tilbudet også i fremtiden, sier hun.

Et resultat av budsjettkutt

Maren Beate Schiøll-Johansen (23) og Ida Sofie Hovden Haddeland (23) er begge tredjeårsstudenter på bachelorutdanningen i fysioterapi ved HVL. De er ikke uten videre enige i at undervisningen har blitt bedre etter omorganiseringen.

På spørsmål om forandringen fra egne bolker med undervisning i kvinnehelse til at kjønnsperspektivet er en del av alle emner, skriver de følgende i en e-post:

– En slik integrering kan fungere dersom det gjøres på en hensiktsmessig og utfyllende måte, men det har dessverre ikke vært tilfellet her. Omorganiseringen av undervisningen er et resultat av økonomiske kutt i utdanningens budsjett, noe som går direkte utover undervisningen vår, skriver Schiøll-Johansen og Haddeland.

De skriver at det i starten av studiet verken var satt opp en egen bolk i kvinnehelse eller i psykisk helse. I følge Schiøll-Johansen og Haddeland skapte dette stor frustrasjon blant studentene på kullet.

Blir ikke tydeliggjort

Ida Haddeland har tidligere hospitert hos kvinnefysioterapeut Nina Theodorsen. Haddeland føler på uro og frustrasjon over at medstudentene ikke vil få den samme grundige undervisning i et så sammensatt og aktuelt tema.

– Under hospiteringen hos Theodorsen lærte jeg utrolig mye om hva man burde ta opp i anamnese og undersøkelse i forhold til kvinnehelse. Det var veldig lærerikt, skriver Haddeland.

– I hvilken grad synes dere kjønnsperspektivet kommer tydelig nok frem i dagens undervisning?

– Kjønnsperspektivet blir verken vektlagt eller tydeliggjort nok gjennom annen undervisning. Mye av litteraturen og forskningen vi støtter oss på og anvender i løpet av studietiden baserer seg på forskning gjort på menn. Etter bolken om svangerskap, barsel og bekkenleddsplager gikk det opp et lys for samtlige studenter: Dette er et felt vi rett og slett mangler kunnskap og innsikt i, skriver Schiøll-Johansen og Haddeland.

Én uke er for lite

De forteller om stort engasjement blant studentene den uken da svangerskap, barsel og bekkenleddsplager sto på programmet.

– I løpet av ukes-bolken med kvinnehelse lærte vi vanvittig mye av de eksterne foreleserne. Vi fikk arbeide med relevante kasuistikker som omhandlet kvinner med kompleks problematikk, og diskuterte hvordan man skal møte disse pasientene på best mulig måte ute i praksis, forteller de.

Schiøll-Johansen og Haddeland mener undervisningen om kvinnehelse er verdifull og helt nødvendig.

– Den gjør oss bedre rustet til å møte en pasientgruppe som på mange måter kan være mer kompleks enn den «gjengse» muskel- og skjelettpasienten. En uke med kvinnehelseundervisning er i våre øyne for lite. Det er mye vi gjerne skulle lært mer om, blant annet hadde det vært nyttig å få en grundigere innføring i anamnese for disse pasientene, avslutter de.