- Jeg synes det er vanskelig å akseptere at det kuttes i
tilbudet til pasienter som er helt avhengige av fysioterapi for å kunne leve gode,
aktive og selvstendige liv, sier regionlederen i Region Nord i Norsk Fysioterapeutforbund,
Markus Fjellheim-Fosseli.
Som regionleder for NFF-medlemmer nord i landet, har mange av henvendelsene han har fått den siste tiden handlet om forslåtte kutt i
fysioterapitjenestene.
I meningsytringen «Kutt
i forebygging og rehabilitering vil ramme mange!», gir han
uttrykk for sine bekymringer med hensyn til hvordan dårlig kommuneøkonomi kan
sette fysioterapitilbudet i spill. Utgangspunktet er Bodø
kommune, der kommunedirektøren nylig innstilte på å redusere rehabiliteringstjenesten
med en femtedel.
Reduksjonen i
tilbudet skjer ifølge Fjellheim-Fosseli samtidig som utgiftene til innleie av
vikarer har mangedoblet seg de siste årene, og til tross for at «sykehusene i
regionen skyver ansvaret for rehabiliteringen over på kommunene med begge henda».
Tøft å stå i
Region Nord responderte ifølge regionlederen raskt på varselet om kutt i tjenestene
og hadde samtaler og møter med både hovedtillitsvalgt i NFF og Norsk Ergoterapeutforbund,
og kontaktperson for selvstendig næringsdrivende i NFF. I tillegg innkalte fysioterapeutene i
rehabiliteringstjenesten til et felles idémyldringsmøte, noe som resulterte i flere avisinnlegg fra ansatte i
kommunen og en aksjon med appeller utenfor rådhuset.
NRK og lokalavisen rapporterte
fra arrangementet. Opposisjonen stilte seg positive til innspillene, men Bodø bystyre
gjorde ifølge Fjellheim-Fosseli ingen endringer i forslaget fra kommunedirektøren, og vedtok kuttforslaget.
- Det er tøft å stå i, ikke minst for dem som berøres av
omstillings- og kuttprosessen videre, sier han.
Kalt inn på teppet
Region Nord har 19 kommuner med flere enn 6000 innbyggere. I
de resterende 61 kommunene er innbyggertallet lavere enn 6000. Halvparten av
kommunene har en tillitsvalgt, og 25 kommuner har en kontaktperson som er
medlem i NFF. 29 av kommunene har verken tillitsvalgt eller kontaktperson.
- Store kommuner har flere fysioterapeuter som kan dra
lasset sammen. For en enkelt tillitsvalgt i en liten kommune er det umulig å
sette i gang en større prosess uten bistand fra andre. Vi vet at
flere tillitsvalgte og kontaktpersoner allerede står i en spagat mellom å hjelpe pasientene sine på den ene siden og organisasjonsarbeid på den andre, sier han.
Fjellheim-Fosseli tar ofte initiativ til møter mellom fysioterapeuter og kommunens administrasjon. Håpet er at dialogen skal være starten på et bedre samarbeid, til beste for både fysioterapeuter og innbyggere.
- Samarbeidsmøter gir gode resultater, og er den eneste formaliserte og avtalefestede arenaen for samhandling mellom fast ansatte fysioterapeuter, avtalefysioterapeuter og kommunen. Dessverre brukes denne arenaen litt for sjelden. Men flere av kommunene jeg er i kontakt med har økt frekvensen fordi de ser nytten av disse møtene, sier Fjellheim-Fosseli.
Regionlederen i nord opplever at NFF ofte ikke blir godt nok
hørt sammenliknet med større organisasjoner og forbund.
- Vi har også fått tilbakemeldinger om at våre tillitsvalgte
har blir kalt inn på teppet av kommunen etter at de har uttalt seg i media om
konsekvensene av et kuttforslag. Det er skremmende, sier Fjellheim-Fosseli.
Utelatt fra planverket
Det er stor forskjell på hvilke utfordringer kommunene har, på
samme måte som det varierer hvor stor kjennskap politikere og
kommuneadministrasjonen har til fysioterapi. Som regionleder har Fjellheim-Fosseli
sett mange eksempler på at avtalefysioterapeuter har blitt utelatt fra
kommunens planverk eller prosesser.
- Da må vi inn og presisere at kommunen har ansvaret for
hele fysioterapitjenesten, ikke bare for de fastlønnede. Også i andre saker kan
det bli tydelig at kommune ikke har tilstrekkelig kompetanse på spørsmål som
gjelder fysioterapi, sier han.
Fjellheim-Fosseli mener det er like viktig for NFF å påvirke lokale som sentrale myndigheter.
- Til
syvende og sist er det kommunene selv som bestemmer hvor mange fysioterapeuter
de skal ha, og hvordan rehabiliteringstjenesten og forebyggende helsearbeid
skal organiseres. Det samme gjelder for helseforetakene og sykehusene våre, sier
han.
Svarer på telefon i helga
Fjellheim-Fosseli bor i Bodø med kone og tre barn. Som utdannet
fysioterapeut siden 2016 har han erfaring både som helprivat fysioterapeut, og som
fast ansatt i Bodø kommune i rehabiliteringstjenesten og ved korttidsavdelingen.
Han har også vært innom Frisklivsentralen som frisklivsveileder og
prosjektleder.
Jobben som regionleder innebærer både utvidet arbeidstid og en
del reising i en landsdel kjent for sine store avstander mellom byer og tettsteder.
- Det er dyrt og tidkrevende å fly i Nord-Norge, så jeg
prøver å planlegge slik at jeg kan få besøkt så mange arbeidsplasser som mulig
i samme område i løpet av én tur. Det har det blitt en god del teams-møter også, sier han.
Mange av medlemmene tar kontakt på telefon. De ringer
gjerne på ettermiddag og helg når de selv har fri. Fjellheim-Fosseli sier det
er viktig at regionledere er til stede for medlemmene, også når de tar kontakt
utenfor kontortid.
- Jeg skrur aldri av mobilen, for det skal være enkelt å
komme i kontakt med NFF. Mange foretrekker å snakke med noen om situasjonen de
står i, fremfor å sende inn en skriftlig sak. Å være tilgjengelig også på
telefon, det er et svært viktig tilbud til medlemmene våre, sier han.
En synlig regionleder
I løpet av mai måned hadde han i overkant av 70 henvendelser
på e-post alene. I tillegg til nedbemanning og kutt i tjenestene, får han saker
om lønnsforhandlinger, forskjellsbehandling med hensyn til lønn og spørsmål
knyttet til selvstendig næringsdrift.
- Saker av juridisk karakter ber jeg medlemmene om å sende
inn som sak til sekretariatet slik at juristene våre kan se på det. Deretter bistår
jeg gjerne i arbeidet videre for å løse saken, sier han.
Fjellheim-Fosseli opplever at medlemmene er fornøyde med den
jobben Region Nord gjør.
- Spesielt med den biten at vi er synlige. I fjor fikk vi omgjort
alle forslag om kutt i fysioterapitjenestene som medlemmene tok kontakt om. Vi
fikk også gjennomslag for oppjustering av avtalehjemler mange steder, sier han.
Lytt til medlemmene
Han er opptatt av at NFF skal møte medlemmene med åpenhet.
- Organisasjonen må lytte. Hva ønsker medlemmene fra oss? Det
snakkes mye om rekruttering av nye medlemmer, men det er like viktig at vi tar
vare på de vi allerede har. Jeg tar meg alltid ekstra god tid til å snakke med
dem som er usikre på hvorfor de skal fortsette å være medlem.
- Hvorfor er de usikre?
- Mange lurer på hva de får igjen for å betale kontingent. De
fleste har meldt seg inn for å ha noen i ryggen, noen som forhandler lønn og
takster, eller en å diskutere med når det oppstår problemer. Det er ekstremt viktig
at NFF er aktivt til stede ute i kommunene for å følge opp dem som trenger det. Det er her beslutningene om antallet fysioterapi-årsverk i den enkelte kommune tas, sier Fjellheim-Fosseli.
Spent på forslag om ny organisering
Forbundsstyret oppnevnte i januar i år en prosjektgruppe som
skulle se på alternativer for fremtidig organisering av NFF. I ett av
forslagene tas det til orde for at regionlederne skal frikjøpes tjue prosent,
ikke hundre prosent som i dag.
- Jeg har vanskelig for å se hvordan man skal klare å gjøre
en god jobb som regionleder én dag i uka. Hvis regionleder frikjøpes kun tjue
prosent, vil det bli umulig å møte medlemmene i Nord med unntak av dem som
jobber i en av de aller største byene. Det vil bety et dårligere tilbud til de
medlemmene som jobber i distriktene. Alle medlemmene i NFF er like viktige,
sier han.
Han mener det ellers finnes flere gode elementer i begge
forslagene som prosjektgruppa har lagt frem.
- Jeg er spent på det endelige forslaget som Forbundsstyret skal legge frem for Landsmøtet, sier han.
- Din kollega i Region Vest, Stig Fløisand, har uttalt at fysioterapeuter
kan redde norsk helsevesen. Er du enig?
- Ja, Stig har rett! Å sette folk i stand til å kunne klare
seg mest mulig selv vil alltid være en fordel, både for samfunnet og for den
enkelte. Vi bruker i dag store summer på pleie og omsorg. Mye kunne vært spart hvis
vi satte flere ressurser inn i forebygging og rehabilitering, det er det ingen tvil
om. Vi må snakke høyere om hva fysioterapi faktisk er og hvilken rolle det har
i det offentlige helsevesenet, både i møte med beslutningstakere og media. Først
og fremst betyr fysioterapeutene enormt mye hver eneste dag for at helt vanlige
mennesker skal kunne opprettholde funksjon og livskvalitet, sier Fjellheim-Fosseli.