Kutt i forebygging og rehabilitering vil ramme mange!

Skrevet av Markus Fjellheim-Fosseli Regionleder Nord i Norsk Fysioterapeutforbund

Bodø kommune ønsker at innbyggerne i større grad skal ta ansvar for egen helse, pårørende må bidra mer og de skal få mindre hjelp fra kommunen. Slik vil det også bli, om bystyret gjennomfører foreslåtte kutt i rehabiliteringstjenesten. 

Massive kutt!

1/5 av rehabiliteringstjenesten i Bodø kommune foreslås kuttet. Dette kommer samtidig som at tjenestene forebygging og rehabilitering beskrives som ikke lovpålagte fra kommunedirektøren. Her bør en sjekke sine fakta. Dette er en skummel retorikk og fortellingen om at Bodø kommune gjør for mye av både forebygging og rehabilitering stemmer overhodet ikke med virkeligheten. 

Riksrevisjonens rapport om rehabilitering

Det er stor variasjon i hvilket tilbud pasienter får og flertallet av kommunene synes det er utfordrende å gi gode rehabiliteringstjenester. Likevel skal kommunene sammenligne seg med hvem som bruker mer eller mindre penger på tjenestene. Kvalitet, geografi eller befolkningsutvikling er ikke nevnt en plass i kriterier for sammenligningen. Sammenligner en seg med et flertall som har utfordringer med å levere gode tjenester og søker mot snittet, vil også Bodøs tjenester svekkes.

Rapporten sier at pasienter opplever å få for lite rehabilitering. Det får alvorlige konsekvenser for den enkelte. Det påvirker pasientens psykiske og fysiske helse, går ut over arbeidsevnen, familie og fritid. Det gir både lavere livskvalitet, fysisk aktivitet og begrenser sosial deltagelse. Sammen fører dette til betydelige økte utgifter for kommunen. 

Helheten i kommunens helsetjenester

Når en foreslår å rasere rehabiliteringstjenesten, må en spørre seg om en faktisk vet hva rehabiliteringstjenesten bidrar med i kommunehelsetjenesten. I dag samarbeidet de med samtlige tjenester i Helse- og omsorgsavdelingen, de sørger for at mennesker som er avhengige av hjelp, får opptrening til å bli så selvstendige i eget liv som mulig. Rehabiliteringstjenesten er en god, billig og bærekraftig tjeneste til det beste for kommunen og dens innbyggere.

Prosjektet «Innovativ rehabilitering» viste at en kommune kunne spare opp mot 1 million kroner per år med å rehabilitere en pasient sammenlignet å fortsette å kun yte pleie- og omsorgstjenester. Har Bodø kommune virkelig råd til å la være å satse nå?

Kutt i tjenesten vil få direkte konsekvenser som økt behov på andre helsetjenester, mer behov for sykehjemsplass, økt press på legetjenesten, hjemmetjenester, pårørende og den enkelte bruker. Hvordan vil dette påvirke de allerede skyhøye vikarinnleiekostnadene? 

Kommunens ansvar

Det er kommunen som har ansvar for å yte et forsvarlig helsetilbud til sine innbyggere etter «Helse- og omsorgstjenesteloven». Kommunen skal «forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne». Siden Samhandlingsreformen i 2008 har det vært kjent, at mer av rehabilitering og forebygging skal skje i kommunene. «Rett behandling – på rett sted – til rett tid». Nå skyver Spesialisthelsetjenesten for alvor dette ansvaret ut til kommunene. Kommunene skulle siden 2008 ha rustet opp sin helsetjeneste til å håndtere det økte ansvaret. Få kommuner har rustet opp og er klare for dette. Løsningen Bodø kommune legger opp til nå, er å skyve ansvaret over på den enkelte pasient og pårørende. Selv skal de spare penger på feltet, som de selv erkjenner at vil koste mer i fremtiden og er de tjenestene som skal hjelpe helsetjenestene i fremtiden. 

Tidskritisk å komme i gang med rehabilitering til rett tid

Allerede i dag er det stor pågang på både de forebyggende og rehabiliterende tjenestene i kommunen. Mange av effektene rehabilitering og forebygging gir, vil kommunen miste om kuttene står. Menneskene som står i ulike kriser etter å ha blitt utsatt for skader eller sykdom som: hjerneslag, lårhalsbrudd eller kreft vil ha mer effekt av tidlig rehabilitering som øker sjansene deres for å oppnå best mulig resultat og selvstendige liv. Nå blir det innbyggerne som må bære risikoen for forverringer av sykdom/skade eller at funksjonsnedsettelser blir varige, mens de venter på nødvendig helsehjelp og kommunen «sparer penger». 

Tydelig oppfordring!

Kommunen må prioritere forebygging og rehabilitering slik at innbyggerne faktisk blir i stand til å ta mer ansvar for egen helse. Kommunen må ta ansvar for å gi forsvarlige helsetjenester og sørge for at de som blir utsatt for sykdom/skade får den hjelpen de trenger til rett tid! Det er verken bærekraftig eller etisk å legge denne oppgaven over på enkeltmennesker og deres pårørende.