– Fysioterapeuter kan redde norsk helsevesen

– Folk må få øynene opp for hva fysioterapeuter kan gjøre for samfunnet!

Stig Fløisand er engasjert. Det er slik mange kjenner han. Han er en erfaren mann i Norsk Fysioterapeutforbund. Som praktiserende kliniker, tidligere nesteleder i sin region, avdelingsleder og leder for Etisk råd, og nå regionleder for NFFs Region Vest og styremedlem i NFFs forbundsstyre, har han flere innspill til veien videre for det største forbundet for norske fysioterapeuter.

Vi møter Fløisand i hjembyen Stavanger. Han kommer slentrende inn i lokalet ett minutt før avtalt tid. Punktlig. Tilgjengelig. I en hektisk hverdag.

Lange arbeidsdager

– Du vet, jeg må snu meg rundt raskt jeg, sier Fløisand, når vi spør om hvordan en typisk arbeidsdag kan være. Telefoner, eposter, møter. Krise i en kommune 50-70 mil unna som må løses raskt.

– Kriser løses best med personlig oppmøte, kommer det bestemt fra Fløisand.

For plutselig kan det være krise et helt annet sted enn i Stavanger. Da må regionlederen avtale møter, hoppe om bord i en båt eller et fly, og bistå så godt han kan der det trengs.

– Hva gjør du mest av som regionleder?

– Medlemsservice er min hovedoppgave. Det er NFFs hovedoppgave. Medlemsservice gis på ulike måter, men det å være tilgjengelig er nok det aller viktigste for meg, sier den erfarne fysioterapeuten.

Som fremhever at det å støtte medlemmer i deres arbeidshverdag nok er fellesnevneren for en regionleder.

– Hektisk?

– Ja. Men samtidig givende, variert og den kjekkeste jobben jeg noen gang har hatt. Det meste av jobben foregår via telefon, epost og reising. Medlemmer står ofte i dilemmaer der ute. Da må jeg bistå lokalt.

– Lokalt er for meg hele Vestlandet, smiler han.

Og legger til:

Vi holder også en rekke arrangementer for mange fysioterapeuter i de ulike regionene.

Slag i slag

– Hvordan er uken din?

-Mandag morgen er det eneste tidspunktet som er litt «standard». Da har jeg fellesmøte med de andre regionlederne og forbundsleder. Vi planlegger uken, fordeler oppgaver og følger opp hverandre.

Deretter går det slag i slag.

– Ingen dag er lik for en regionleder som både skal hjelpe medlemmer, påvirke lokalpolitikere og skaffe nye medlemmer, sier han.

– Oppfølging av tillitsvalgte og kontaktpersoner er også noe vi bruker mye tid på.

– Hvem tar typisk kontakt med deg?

– Vi server mange medlemmer. Ifølge rapport fra Human Drive i 2020 har ca. 20 prosent av regionens medlemmer tatt kontakt med sin region. Vi forteller alltid folk hva vi kan bidra med når vi er ute hos medlemmene. Utfordringer rundt tildelinger av tilskudd, omorganiseringer, nedleggelse av stillinger er ting vi må løse raskt. Av de mer langsiktige oppgavene der suksessen ikke kan måles i øyeblikket er for eksempel lokalpolitisk påvirkning, informere om NFF, hva NFF sentralt gjør, hva regionene gjør og hva vi kan bidra med for alle fysioterapeuter.

– Jeg bistår, hjelper til og svarer ut henvendelser fra medlemmer som best jeg kan. Men jeg svarer aldri ut en sak hvis jeg ikke vet at jeg har rett, legger han til.

– Når på døgnet tar medlemmer kontakt?

– Jeg holder alltid telefonen min åpen frem til klokka 10 hver kveld. Jeg må være tilgjengelig når medlemmene har tid til å ta kontakt, og det er ikke sjelden på kveldstid.

Fungerer bedre nå

Tidligere var NFF inndelt i fylkesavdelinger, med langt mindre frikjøp enn nå. Fløisand har erfaring også fra denne tiden – som avdelingsleder.

– Fungerer regionene bedre nå enn tidligere, da det var organisert som flere avdelinger?

– Ja, absolutt. Nå er vi fem regionledere som er 100% frikjøpt. Vi kan yte betydelig bedre medlemsservice nå enn før, da vi i avdeling Rogaland var 20% frikjøpt som avdelingsledere. Nå har vi tid til å sette oss godt inn i problemstillinger, vi kan reise rundt til dit det trengs og være til stede og yte hjelp på en helt annen måte enn før.

Organisasjonsutvikling og fremtidens NFF

– Hvordan mener du som regionleder man kan utvikle organisasjonen ytterligere?

– NFF må spille enda mer på den kompetansen vi som regionledere sitter på, kommer det kontant fra Fløisand.

– Hvordan da?

– Vi som er regionledere kan avlaste sekretariatet i NFF. Hele organisasjonen må kjenne hverandres styrker og svakheter enda bedre. Vi må hjelpe hverandre mer, og dermed hjelpe medlemmene bedre. Min erfaring er at medlemmene vil ha hjelpen der de er. Lokalt. Dermed kan vi som lokale ledere tre inn og bistå, og gjerne i enda større grad enn nå. Vi som jobber lokalt er med medlemmene der de er tross store regionale avstander, noe jeg ser de setter pris på.

– Du sitter med et styre rundt deg. Hva gjør de, og hva gjør du?

– Det er jeg som regionleder som skal utøve jobben. Styret er gode diskusjonspartnere, og det hender en representant fra styret mitt er med på medlemsbesøk. Da ser de hvordan jeg jobber og blir selv kjent med sin region, noe som er utelukkende positivt.

Lav valgoppslutning

– Oppslutningen rundt regionledervalgene i NFF har så langt vært lav. Hvor problematisk er det?

– Oppslutningen er altfor lav rundt valgene. Dette er et lokaldemokratisk problem. Her har vi en jobb å gjøre i hele NFF. Medlemmene blir kjent med oss når de tar kontakt og når vi er ute hos dem. Da blir de engasjert. Jo mer synlige vi er, jo større håper jeg oppslutningen blir rundt regionledervalgene fremover.

– Hvis NFF sentralt skal bruke dere mer – har dere ressurser til det?

– Jeg mener at når det kommer henvendelser til NFF sentralt fra min region, kan disse sakene sendes til meg som en regel. Regionen sine medlemmer er NFF sine medlemmer, og dersom ikke jeg kan hjelpe, ber jeg NFF sentralt om bistand. For eksempel når det kommer inn juridiske spørsmål som jeg ikke har kompetanse til å svare ut. Dette er effektivt, tenker jeg.

Små kommuner, store avstander

– Største utfordring for deg som regionleder?

– Geografi. Store avstander, mange små kommuner med få fysioterapeuter. Da er det ikke nødvendigvis så erfarne tillitsvalgte. Da tenker jeg samtidig det er veldig godt å få hjelp fra en erfaren regionleder.

– Fysioterapeuter er som kjent mer enn ansatte og næringsdrivende i kommuner. Hvordan jobber du opp mot fysioterapeuter ved utdanningen i din region (Bergen)?

– Her holder vi faktisk på med et samarbeid med Høgskulen på Vestlandet nå. Vi er inne på selve utdanningen og presenterer NFF. Noe av poenget med dette er at vi lager et møtepunkt mellom studenter og klinikere. Her får studentene vite mer om hvordan det er å jobbe som fysioterapeut i det virkelige liv, samtidig som de får kunnskap om hvorfor det er viktig å organisere seg.

– Hva med sykehusene?

– Målet er at vi skal innom alle sykehusene i regionen i løpet av den perioden jeg er inne i.

Kortsiktige løsninger i lokalpolitikken

– Du har nevnt dilemmaer. I nyhetsbildet tegnes det et dystert bilde av den økonomiske situasjonen i kommuner, helseforetak og ved utdanningsinstitusjoner. Er det en tendens nå til at det nedbemannes «der ute» - også når det gjelder fysioterapi?

– Ja dessverre. Politikere tenker veldig kortsiktig. Man kutter fysioterapeuter, og øker for eksempel i pleietjenester. Dette er feil tankesett. Vi trenger flere fysioterapeuter for å håndtere utfordringene i helsevesenet fremover, sier Fløisand.

Han legger til:

– Oppgaveglidning «feil veg» er jeg redd for. Dette ser vi tendenser til nå. Når fysioterapeuter plutselig står og deler ut medisiner og mat og gir pleie, går vi i feil retning. Denne kampen må vi ta nå, før det er for sent. Jeg tror nemlig det er oss fysioterapeuter som kan redde fremtidens helsevesen.

– Hvordan da?

– Fysioterapeuter aktiviserer og beveger. Gjør man nok av det, slipper mange mennesker unna en god del skader, lidelser og sykdommer. Dersom dette blir en storskala-satsing i fremtiden, har man lagt vekk de kortsiktige budsjettene til fordel for langsiktig og strategisk helseplanlegging.

Et større forbund

– NFF har ca. 10.000 medlemmer. Inkludert studenter. Hvor mye større kan forbundet bli, tror du?

– Jeg tror det er potensiale for 1500-2000 medlemmer til.

Fløisand utdyper:

– Studentene må gis et tilbud. NFF må være synlige, synlige i media og lokalt. Da blir vi lagt merke til, da kommer medlemmene til oss. Studentene må melde seg inn når de starter på utdanningene. Videre må NFF være spesielt oppmerksomme i overgangene student-turnus, turnus-fast ansatt osv. Vi må være helt klare på hvorfor man som utdannet fysioterapeut bør være NFF-medlem.

Før han gjentar:

– Synlighet er svaret på det meste, tror jeg bestemt. NFF må bli mer synlige. Se til Legeforeningen. De er i media stadig vekk. De tar tydelige standpunkt. Nesten alle leger er medlemmer. De står samlet. Det gjør dessverre ikke fysioterapeuter – enda.

– Hvordan mener du NFF bør optimaliseres?

– Vi må spille på styrkene våre. Vi har dyktige tillitsvalgte, folk i råd og utvalg som gjør en kjempejobb for NFF. Så må vi alle samhandle enda bedre, og vi må vise oss frem i samfunnsbildet.

– Da blir vi mer samkjørt, større og sterkere.

– Fysioterapeuter er redningen

– Hvordan vise seg frem?

– Nei, du vet. Kommunepolitikere vet dessverre altfor lite om fysioterapi. Mange tror vi fortsatt står og masserer, sukker Stig Fløisand.

– Vi må starte lokalt. Lokalpolitikere rundt i hele landet må få vite hva fysioterapi er.

Før han reiser seg. Nytt medlemsbesøk venter. I farta gjentar han nok en gang:

– Vi må vise samfunnet hvem vi er. Jeg tror nemlig fysioterapeuter er redningen.