Paul Mardon Qvalben er en av dem som har fått hverdagsrehabilitering i Kristiansand av fysioterapeut Ingvild Bjorvatn Saaghus. I morgen kan du lese om deres erfaringer og erfaringer i Lillehammer.
Paul Mardon Qvalben er en av dem som har fått hverdagsrehabilitering i Kristiansand av fysioterapeut Ingvild Bjorvatn Saaghus. I morgen kan du lese om deres erfaringer og erfaringer i Lillehammer.

-Minimal effekt av hverdagsrehabilitering for menn

Menn får ingen signifikant nedgang i bruk av helsetjenester etter hverdagsrehabilitering. Den gjennomsnittlige økonomiske effekten finnes bare hos kvinner, ifølge en doktorgradsavhandling.

Publisert Sist oppdatert

Fysioterapeuten skrev nylig om doktorgradsavhandlingen til Tore Bersvendsen hvor han hadde sett på de økonomiske sidene av tjenesten. Han fant at hverdagsrehabilitering reduserer de samlede helsekostnadene, og fant en besparelse i bruk av helsetjenester hos i underkant av halvparten av brukerne etter hverdagsrehabilitering.

-Da jeg dykket ned i tallene, viste det seg at det var kvinner som sto for besparelsene – jeg fant ingen gjennomsnittlig effekt hos menn, forteller han.

Bersvendsen understreker at slike estimater er et gjennomsnitt av mange forskjellige brukere.

- Det er også mannlige pasienter som har kostnadsbesparelser, og det er kvinner som ikke har det. Derimot er snitteffekten for menn at det ikke blir besparelse, sier han.

Fant også en kjønnsforskjell

Forsker Oddvar Førland ved Senter for omsorgsforskning, Høgskulen på Vestlandet (HVL) viser til en studie fra 2016 som han var medforfatter på, som også fant en kjønnsforskjell.

Etter å ha inkludert 712 brukere av hverdagsrehabilitering i 34 kommuner, fant de at kvinner i gjennomsnitt gjorde det bedre på Canadian Occupational Performance Measure (COPM) etter ti uker. Forskerne gikk ikke videre i å se på årsakene. Førland understreker at det generelt mangler forskning på temaet. I en annen studie han viser til, av samme hovedforfatter, viste det seg at det var forskjeller i typen aktivitetsmål kvinner og menn satte seg.

- Begge kjønn hadde mål om bevegelsestrening og egentrening. Men kvinner satte så flere personlige mål som gikk i retning egenomsorg og hygiene, som dusj, stell, dobesøk og påkledning. Menn oppga mer «stille» rekreasjon, som å lese, skrive, være på PC og pusle med hobbyer hjemmefra. Spørsmålet er om menn da i etterkant av hverdagsrehabilitering blir sittende mer stille? spør han seg.

Her kan du lese hvilke erfaringer fysioterapeuter som jobber med hverdagsrehabilitering i Kristiansand og Lillehammer har gjort seg, og hva en mannlig bruker tenker.

Påvirker mange kvinnelige ansatte?

I doktorgradsavhandlingen har Tore Bersvendsen ikke sett nærmere på detaljene i tallmaterialet, eller årsakene til at det ser ut til å være forskjell mellom kjønnene.

-En mulig teori er om tjenesten kan påvirkes av at det for det meste er kvinner som jobber der. Om dette kan påvirke målsetningene som settes for brukerne, og kommunikasjonen rundt målsetningen og hvordan man motiverer pasienten, spør han seg.

Til dette sier Førland:

-I slike tjenester søker man mest mulig universelle tiltak, og ikke kjønnsrettede. Men i praksis er hverdagsrehabilitering en tjeneste for å fungere med grunnleggende funksjoner i hjemmet, som renhold i huset, personlig hygiene, laging av mat og handling. Med de kjønnsrollene som dagens 80-åringer har vokst opp med, er dette gjøremål som kvinner i større grad har hatt ansvaret for, mens menn har hatt andre fokus.

Også denne teorien er Bersvendsen inne på i sin avhandling.

Ikke alle mål like legitime

Både Bersvendsen og Oddvar Førland tenker at å skulle innrette tjenesten ulikt etter kjønn, kunne skapt noen etiske betenkeligheter.

-Spørsmålet «hva er viktig for deg?» kan fungere bra for å treffe med tiltakene. Enkelte steder, som i Danmark, ser man nå en tendens til at ikke alle mål er like legitime å velge. Kommunen tenker økonomi, og vil at brukeren setter mål som øker selvstendigheten. Når da menn sier at de har som mål å drive med hobbyen sin og være på PC-en igjen, må man tenke at livskvalitet også er viktig, ikke bare det som gjør dem uavhengig av hjelp fra kommunen. Kanskje opplever menn en god effekt av hverdagsrehabilitering på dette punktet, sier Førland.