-Sykehusene sparer mest på hverdagsrehabilitering

I doktorgradsavhandlingen “Effects of home-based reablement: A micro-econometric approach” fant Tore Bersvendsen at hverdagsrehabilitering har en økonomisk effekt. Det er kommunen som dekker utgiftene til at pasienter får et intensivt rehabiliteringsopplegg i hjemmet. Tanken er at pasienten da vil bli mer selvstendig og forhåpentligvis trenger mindre helsetjenester.

-Resultatene tilsier at det ikke er kommunene som sitter igjen med størst nedgang i forbruk av tjenester etterpå – det er spesialisthelsetjenesten, sier Bersvendsen.

-Hovedgevinsten sees altså hos en annen aktør enn hvor intervensjonen er utført.

Overrasket

I Bergen klarte 40 prosent som fikk hverdagsrehabilitering i løpet av 2018 seg helt uten hjemmesykepleie etterpå. Og hver fjerde bruker fikk redusert behov for hjemmesykepleie, ifølge avdelingsleder for hverdagsrehabilitering, Therese Grieg.

-Jeg er overrasket over at det ikke er større økonomisk effekt i kommunene. Men forskjellige kommuner kan ha ulike utfordringer og befolkningssammensetning, mener hun.

Grieg sier at det også handler om livskvalitet - om brukerne mestrer eget hverdagsliv, vil det kunne gi en positiv helsegevinst. HER kan du lese saken Fysioterapeuten skrev om hverdagsrehabilitering i Bergen og flere andre kommuner tidligere i år.

Bemanningen øker uansett

De estimerte besparelsene ligger på mellom nærmere 4.900 kroner til 6.000 kroner i måneden per bruker over circa 15 måneder. Forskeren mener at den «sanne» effekten nok er litt lavere enn estimert effekt på grunn av registreringspraksis i helseregistrene.

Bersvendsen er til daglig forskningsrådgiver i Kristiansand kommune, og tok doktorgraden på Universitetet i Agder. Han sier at det er en viss besparelse i kommunene, men at denne er lavere enn i spesialisthelsetjenesten og at utregningsmodellen gjør det utfordrende å oppgi eksakte tall. På spørsmål om ikke bemanningen i kommunene kan påvirkes av at brukere trenger mindre helsetjenester etter hverdagsrehabilitering, svarer han:

-Hvis man forutsetter at det er en mulig besparelse i kommunene, da kan man i teorien redusere noe bemanning, gitt at alt annet er likt. Men så er det jo en demografivekst, og bemanningen vil nok uansett øke gradvis som følge av det. Med dette tatt innover seg, så vil man forhåpentligvis bremse økningen, eventuelt håndtere mer innenfor samme bemanning. Effektene jeg har funnet er jo estimert, men om de blir realisert, er jeg mer usikker på, sier Bersvendsen.

Besparelse hos halvparten

Forskeren hentet inn store datasett på 155 000 individer i ti kommuner over fem år. De 1088 personene som hadde mottatt hverdagsrehabilitering, ble matchet mot resten for å lage en kontrollgruppe. Algoritmen fant totalt 927 tilsvarende pasienter som ikke hadde mottatt den nye tjenesten, og som ble kontrollgruppe. Matchingen ble gjort på forbruket av helsetjenester i 12 måneder før disse pasienten fikk hjemmetjenester. Deretter sjekket han hvordan det gikk med pasientene i de ulike gruppene.

-Av de som hadde mottatt hverdagsrehabilitering, fant jeg en besparelse i bruk av helsetjenester hos i underkant av halvparten. Det var store variasjoner, sier Bersvendsen.

På spørsmål om hvorfor spesialisthelsetjenesten stikker av med hovedgevinsten og hvorfor det er variasjoner, sier han at han i doktorgraden ikke har gått videre med å se på årsakene. Det blir i så fall neste skritt.

-Aktuelle faktorer å se på rundt variasjonen, er om det er forskjell i seleksjonen av brukere som får tjenesten, bredden i tilbudet og forskjeller mellom kommuner.

-Uansett: hverdagsrehabilitering er kommet for å bli, mener han.