– Overrasket over at så mange hadde fatigue

– I spørreskjema oppga sju av ti pasienter et lavere energinivå ett år etterpå, selv om de hadde hatt milde og moderate slag da de ble innlagt på slagenhet, sier Synne Garder Pedersen.

I Fysioterapeuten nummer 5 har vi flere artikler om oppfølging av hjerneslagpasienter. Les om Johanne Marie som får veiledet trening hos avtalefysioterapeut Morten Hagenes, om at repetisjoner og oppgavespesifikk trening er viktig, om tverrfaglig døgnrehabilitering og om at pasienter ikke får likt tilbud.

Pedersen disputerte nylig, og undersøkte livskvalitet og funksjon hos personer ett år etter at de hadde hatt hjerneslag. Hun sammenlignet også rehabiliteringstilbudet i et område i Nord-Norge, med et område i Danmark.

– I Danmark virket helsepersonell å ha flere strategier for å håndtere fatigue og nedsatt energinivå. De informerte pasienten mer om at det var normalt og hjalp til med å legge planer for å balansere hverdagen, sier hun.

Hjelp med å ta pauser

Pedersen, som til daglig jobber på Universitetssykehuset Nord-Norge, oppfordrer fysioterapeuter til å spørre pasientene om hvordan de opplever energinivået sitt i hverdagen.

– Noen slutter i jobben fordi de er mangler energi og opplever tretthet. Vi fysioterapeuter bør hjelpe dem å balansere trening, jobb og hvile. Si til dem at de bør ta pauser og hvile med god samvittighet, at det er normalt og at de ikke skal føle seg late eller utilstrekkelige av den grunn, sier fysioterapeuten.

Mer utfordringer med det kognitive

I Nord-Norge får mange pasienter oppfølging i spesialisthelsetjenesten, fordi flere kommuner mangler ressurser til å følge opp ulike konsekvenser etter hjerneslag. I Danmark følges langt flere opp i kommunene. Da fysioterapeuten sammenlignet regionene med spørreverktøyet «Stroke-Specific Quality of Life (SS-QOL) scale» om helserelatert livskvalitet etter hjerneslag, var det likevel ikke så stor forskjell i funksjon hos pasientene.

– Deltakere fra begge regionene hadde større problemer med kognitive, sosiale og mentale funksjoner, enn med fysiske funksjoner, forteller Pedersen.

Hun foreslår at fysioterapeuter legger opp treningen så den kobles med det kognitive, spesielt i kommuner hvor de mangler ressurser for spesifikk kognitiv trening.

– Det kan være trening i mer komplekse oppgaver, for eksempel å trakte kaffe samtidig som man jobber med balanse i stående, eller med arm- og håndfunksjon, sier hun.

Koordinator

I Danmark har de en hjerneskadekoordinator i hver kommune som koordinerer de instansene pasienten trenger oppfølging eller tilrettelegging fra. I tillegg har de arbeidslivskoordinator som er ansatt i rehabiliteringstjenesten og jobber tett med de som vil tilbake til arbeid. Det ville ikke kostet all verden å gjøre det samme i Norge, mener hun.

Pedersen mener vi burde hatt lovgivning for å sikre bedre sømløse overganger fra spesialisthelsetjenesten til kommunen.

En annen ide Pedersen tenker norske fysioterapeuter kan ta fra Danmark, er likepersonsgrupper.

– Fysioterapeuten kan være tilrettelegger for slike grupper, og gjerne være med i starten, så fortsetter gruppa av seg selv. Likepersoner har vist seg å være viktige for sosial støtte, og også for livskvalitet etter hjerneslag. Fysioterapeuten kan for eksempel være med på gruppesamtaler eller bidra med veiledet gruppetrening via Skype eller Facetime i starten, forteller Pedersen.