– Viktig med repetisjon og oppgavespesifikk trening

– Avtalefysioterapeuter bør bruke SMART-mål i samarbeid med pasienten. Det vil si Spesifikke, Målbare, Attainable (Oppnåelige) og Relevante mål, innen en Tidsfrist, sier hun.

Når målene går på funksjoner som pasienten selv ser at han eller hun trenger, vil det kunne gi en ekstra motivasjon, mener hun.

– Repetisjoner er viktig for disse pasientene - du blir god på det du trener på. Skal du skape enda sterkere forbindelser i hjernen, må du legge til variasjon i treningen, sier Hamre.

Hamre er i ferd med å avslutte sin doktorgradsavhandling, hvor hun har sett på mobilitet og skjulte utfall etter hjerneslag. Hun holder til på Seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål. 

I Fysioterapeuten nummer fem har vi flere artikler om hjerneslag. Les om Johanne Marie som får veiledet trening hos avtalefysioterapeut Morten Hagenes, om at mange har fatigue, om tverrfaglig døgnrehabilitering og om at pasienter ikke får likt tilbud.

Mest bedring i starten

Hamre forteller at bedringskurven som regel går mest opp de første dagene etter slaget, og også i de første ukene. 

– Det er vanlig at bedringen fortsetter i tre til seks måneder, før pasienten som oftest kommer opp på et platå. Det betyr ikke at man etter det kun skal tenke vedlikeholdstrening, det er fortsatt mulig å oppnå forbedringer, understreker doktoranden. 

Fysioterapeuten sier at i tillegg til oppgaverelatert trening, er også styrketrening og øvelser for å forhindre fall viktig. 

– Mange faller i løpet av de første månedene etter hjerneslaget, og trening er ett av tiltakene for å redusere fallrisikoen, sier hun.

Hamre understreker at det ikke er snakk om styrketrening bare for å øke styrken, men også fordi styrke trengs for å øke hastigheten på gange og for å gi pasienten mulighet til å gå lengre.

I tillegg bør pasienten trene kondisjon.

– Har pasienten veldig nedsatt funksjon, kan man vurdere tredemølle med oppheng, men det er nok mest aktuelt i rehabiliteringsinstitusjon, sier Hamre. 

Må få nok fysisk aktivitet

Hamre oppfordrer fysioterapeuter til ikke å være redde for å utfordre pasienten.

– Helsedirektoratets anbefaling om at folk skal være fysisk aktive i 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke, gjelder i utgangspunktet også for de som har hatt hjerneslag. Forskning viser at personer med hjerneslag ofte er mindre aktive enn anbefalt, sier fysioterapeuten.

Det er ellers viktig å se etter endring, og prøve en ny tilnærming om det ikke skjer en utvikling. 

– Det er ikke som et skadet kne, hvor man ofte kan følge et standardopplegg. Og vær bevisst på armtrening – det kan lett bli fokus kun på gange og balanse, sier hun.

Fysioterapeuten må også være bevisst på pasienter som ikke ser ut til å ha fått så store motoriske utfall – de kan likevel ha nedsatt balanse og ganghastighet. 

Vedlikeholdstrening

Hamre anbefaler også samarbeid med fastlege, pårørende og andre treningstilbud. 

– Når fremgangen blir mindre, bør fysioterapeuten og pasienten se på målsetningen på nytt – hva er pasienten motivert for nå? Bør man tenke vedlikeholdstrening? Trengs tilrettelegging eller hjelpemidler? foreslår hun.

Pasienten kan ikke trene intensivt i 10-15 år. Vær i dialog med fastlegen om eventuelt å søke pasienten inn på rehabiliteringsopphold eller en vurdering i spesialisthelsetjenesten innimellom for å få en boost, anbefaler Hamre.