Valg 2023: Dette mener partiene om rehabilitering og folkehelse i kommunene

Målt i tapte skatteinntekter, er muskel- og skjelettlidelser en av sykdomsgruppen som gir samfunnet størst produksjonstap (71 mrd. i 2015). Fysioterapi er en viktig del i opptrening og rehabilitering etter sykdom og skade, også innen arbeidsrettet rehabilitering.

1. I hvilken grad vil ditt parti prioritere å styrke rehabiliteringstjenesten i kommunene, på hvilken måte, og hvordan skal det finansieres?

De samlede samfunnskostnadene relatert til muskel- og skjelettlidelser var i 2016 beregnet til mer enn 255 mrd. kroner. Forebyggende helsearbeid/folkehelsearbeid skal fremme folks helse og livskvalitet og redusere risiko for sykdom og skade.

2. I hvilken grad vil ditt parti styrke det forebyggende helsearbeidet i kommunene, på hvilken måte, og hvordan skal det finansieres?

Cecilie Terese Myrseth, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet:

1. – Regjeringen er i ferd med å utarbeide en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal legges frem mot slutten av året. I den kommer rehabilitering til å bli et sentralt tema. Vårt mål er å sikre at det er gode og sømløse rehabiliteringstjenester, der spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten finner sammen slik at pasientene får det tilbudet de trenger.

2. - Stortinget har akkurat vedtatt folkehelsemeldingen som har lagt rammene for det forebyggende helsearbeidet for de kommende årene. Vi har satt som mål å bekjempe ulikhetene i helse, og da er forebygging alfa og omega. Vi skal nå i gang med å utarbeide prioriteringskriterier også for folkehelsearbeidet, slik at det blir tydeligere hva som skal prioriteres og ikke. Arbeidet skal finansiers gjennom å styrke kommuneøkonomien og målrettede bevilgninger der det er behov for det.

Erlend Svardal Bøe fra Høyre, medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget:

1. - Høyre vil styrke habiliterings- og rehabiliteringsområdet. Da Høyre satt i regjering, fikk vi innført fritt behandlingsvalg for habilitering og rehabilitering. Vi la også fram en opptrappingsplan på området for tidsrommet 2017 til 2019. Her fulgte det også med midler til kommunene. Evalueringen viser at dette hadde god effekt, blant annet fikk flere kommuner på plass egne opptrappingsplaner. Evalueringen viste også at det fortsatt er for store forskjeller kommunene imellom, og i ansvarsfordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med statsbudsjettet for 2023, fremmet Høyre derfor forslag om at regjeringen skal utrede behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform i Norge. Forslaget ble dessverre stemt ned av de andre partiene.

2. - I årene fremover må vi klare å ta ned belastningen på helse- og omsorgstjenesten våre. Da må vi tenke annerledes for hvordan vi organiserer tjenesten og får på plass mer tverrfaglighet til beste for pasientene. Jeg mener at vi bruker for mye ressurser på å reparere, og for lite ressurser på å forebygge. God forebygging er for eksempel å satse mer på lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner, og øke bruken av ordningen med grønn resept slik at det blir enklere for folk å legge om livsstilen sin med mer fysisk aktivitet og bedre kosthold. For Høyre er også barn og unge høyt prioritert, og vi vil fortsette å satse på en god helsetjeneste for barn, unge og deres familier gjennom helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Hans Inge Myrvold, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet:

1. Senterpartiet vil fremme god muskel- og skjeletthelse, noe som vil kreve helhetlig og samordnet innsats i flere sektorer. For mange mennesker med muskel- og skjelettplager vil rehabiliteringstjenester, arbeidsrettede tjenester og andre oppfølgingstilbud i helse- og omsorgstjenesten være viktige for å forebygging og behandling. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil omhandle tjenesteutviklingen innen områdene rehabilitering, arbeid og helse, og mestring.

2. - Med hensyn til å styrke det forebyggende helsearbeidet i kommunene, vil vi komme tilbake til ulike tiltak og prioriteringer i forbindelse med arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet:

1. - Fremskrittspartiet ønsker å etablere en helhetlige behandlingskjeder. Skal vi klare å etablere et sømløst samarbeid i helsevesenet som fungerer, må vi endre finansieringsordningen. Vi ønsker at staten skal dekke kostnadene, uansett om tilbudet gis av spesialisthelsetjenesten, kommunene eller andre aktører. Kommunene mangler med dagens system et helhetlig rehabiliteringstilbud. Vi vil styrke det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet mellom forvaltningsnivåene, slik at oppmerksom­heten rettes mot pasienten som et helt menneske.

2. - De kommunale helsetjenestene er viktig i folks hverdag og vil bli enda viktigere i årene som kommer, blant annet for å møte veksten i antallet eldre i befolkningen. Flere av oss får livsstilssykdommer, flere får kroniske sykdommer og flere lever lenger. Kommunene er nødt til å ha kompetanse for å møte denne utviklingen. Vi trenger flere behandlingsplasser, og vi må utvikle helsestasjonene og skolehelsetjenesten til å jobbe mer forebyggende.

Marian Hussein, helsepolitisk talsperson for Sosialistisk Venstreparti:

1. - SV har flere ganger foreslått å styrke arbeidet med rehabilitering i hele landet. Blant annet har vi foreslått dette:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge ulikhetene i rehabiliteringstilbudet i kommuner og spesialisthelsetjenesten og komme med konkrete forslag til hvordan man kan levere gode rehabiliteringstilbud basert på medvirkning fra brukere og pårørende,

reduserte forskjeller i tilbudet, bruk av velferdsteknologi, samarbeid mellom primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og andre velferdsaktører, og likeverdige tjenester i hele landet.»

Dessverre er dette (og lignende forslag) nedstemt i Stortinget. Videre har SV fått gjennomslag for at mestring skal være et av kriteriene i kommunenes prioriteringer i helse og omsorg. Det vil bety at rehabilitering også må prioriteres.

2. - Å øke kommunenes inntekter er helt avgjørende for å sikre bedre helse og omsorg. Derfor har SV i alle de siste alternative budsjettene foreslått å øke inntektene til kommunene. I 2023 foreslo vi å øke de samlede inntektene til kommuner og fylker med 5,6 milliarder kroner, sammenlignet med det regjeringen har gitt.

Alfred Bjørlo, helsepolitisk talsmann for Venstre:

1. - Venstre har alltid prioritert å styrke primærhelsetjenesten fremfor å sloss med Høyre og Ap om å få den største aktivitetsveksten i sykehusene. Vårt utgangspunkt for helsepolitikken er å forebygge mest mulig, på laveste nivå. Å satse på habilitering og rehabilitering i kommunene er svært samfunnsøkonomisk nyttig, og at disse tilbudene i Norge må bygges ut. Både i kommunene, og i form av gode spesialiserte rehabiliteringstjenester. Fysioterapeuter, men også annet helsepersonell som ergoterapeuter, er helt avgjørende for at vi skal kunne ha en bærekraftig helsetjeneste. Det var Venstre som sørget for å gjøre ergoterapitjenester lovpålagt i kommunene, noe som har ført til at rehabiliteringstjenestene ble betydelig styrket i mange kommuner. Rehabiliteringstjenesten må finansieres over kommunerammen, så vi må sørge for nok ressurser til kommunene slik at de kan prioritere det forebyggende helsearbeidet.

2. - God rehabilitering og habilitering er forebyggende for mye uhelse. Venstre mener vi må tenke folkehelse i alle beslutninger, og at vi må starte allerede i barnehagen for å skape helsefremmende vaner. Vi ønsker også å implementere velferdsteknologi langt raskere tempo enn i dag. Det er dessuten gode grunner til å se på finansieringssystemene til kommunene. Det må lønne seg for kommunene å forebygge fremfor å få betalt for hvor mye som behandles. Vi kan også legge større press på at kommunen oppfyller kravene i Folkehelseloven og forebyggingsbestemmelsene i Helse- og omsorgstjenesteloven, og gjøre det dyrere å synde mot disse lovverkene.

Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne:

- Miljøpartiet De Grønne vil styrke fokuset på forebygging, fordi det er bedre for alle og mer kostnadsbesparende å unngå lidelse og skade enn å måtte rydde opp i etterkant. Vi har et helhetlig perspektiv på helse, og mener rehabilitering og forebygging må prioriteres høyere i kommunens helsearbeid, integreres i hele pasientforløpet og for alle grupper som for eksempel barn, eldre, og de med psykiske helseutfordringer, og også omfatte opplæring og støtte til pårørende. Kommunen bør ta et større ansvar for å koordinere arbeidet, formidle tilbud/tjenester, og helst bruke tverrfaglige team som kan ivareta helhetsperspektivet rundt pasienten. - For at kommunene skal få muskler til å finansiere både det forebyggende helsearbeidet og rehabiliteringstjenesten har vi foreslått å øke rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet med 1,3 milliarder kroner i frie midler. Vi setter også av 10 millioner kroner til en egen satsning på fysioterapi i helsevesenet som vi tror vil avhjelpe noe av behovet for rehabilitering generelt.

Olaug Bollestad, partileder og helsepolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti:

1. - Muligheten til et aktivt liv i det daglige er viktig. For å sikre at alle kan leve et aktivt liv er rehabiliteringstjenestene viktig. Vi vil styrke kommuneøkonomien, slik at hver enkelt kommune kan gjøre de prioriteringene i rehabiliteringstjenesten som er viktigst på hvert enkelt sted. Det er også viktig at det utdannes nok folk i de ulike faggruppene, og at arbeidsmarkedet er attraktivt.

2. - Et godt folkehelsearbeid er viktig. KrF vil at hver kommune skal kunne gjøre de lokale tilpasningene i folkehelsearbeidet som passer best for seg. Det er viktig med lekeområder, turveier og at alle barn har muligheten til å delta på fritidsaktiviteter gjennom tiltak som fritidskortet. Ved å fjerne momsen på frukt og grønt vil vi gjøre det lettere for alle å spise mer frukt og grønt. Vi vil styrke kommuneøkonomien, slik at de lokale prioriteringene for et godt folkehelsearbeid ligger til grunn.

Seher Aydar, helsepolitisk talsperson for Rødt:

1. - Vi mener kommunehelsetjenesten er alvorlig underfinansiert som følge av at kommunene gjennom helseforetaksmodellen og samhandlingsrefomen har fått overført enormt mye ansvar uten at ressursene har fulgt. Dette har blant annet rammet rehabiliteringsfeltet og kronisk syke. Vi vil øke de statlige overføringen til kommunene for å sette dem i stand til å møte de økte utfordringene og gi innbyggerne gode tjenester. Samfunnet har alt å tjene på å prioritere rehabilitering.

2. - Markedstenkningen i helse, der helse regnes som produksjon og aktiviteten som telles og belønnes er antall utførte behandlinger, er lite lønnsom for samfunnet. Det gjør at forebygging blir nedprioritert og folk får lite oppfølging både før og etter innleggelser. Vi må vekk fra denne måten å tenke på og heller styrke fagmiljøene så de kan gjøre gode faglige vurderinger. En nøkkel er å styrke kommune- og sykehusøkonomien, og fjerne markedsstyringen av helsetjenestene slik at vi kan bygge opp tjenestene i tråd med befolkningens behov og fagfolks vurderinger.

Valg 2023: Lange ventelister og flere pasienter med psykiske lidelser

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.