Statsbudsjettet: 5,5 milliarder til sykehusene

Regjeringen utvider i forslaget sitt såkalte ventetidsløfte fra i vår, da de la to milliarder kroner på bordet for å få ned ventetidene i sykehusene. 1,7 av disse var en varig økning. 

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreket forrige uke at milliardene ikke løser alle utfordringer i sykehusene.

Les også: Velferdsstaten: Grunnmuren slår sprekker

Vestre har tidligere uttalt at forslaget til statsbudsjett innebærer at innsatsstyrt finansiering reduseres og rammefinansieringen økes.

Kvinnehelse, teknologi og psykisk helse

Neste år ligger det også inne et beløp på 7 millioner kroner for å styrke kvinners helsekompetanse. Det kommer i tillegg til andre tiltak som er satt i gang, som nå nærmer seg 150 millioner kroner i egne satsinger, ifølge Dagens Medisin. 

Allerede 20. september tok Vestre med seg 12,5 millioner til Tromsøundersøkelsens 50-årsdag. Dette kommer i tillegg til 7,5 millioner som UiT Norges arktiske universitet allerede får for å forvalte helsedata fra tidligere undersøkelser. Tromsøundersøkelsen får dermed til sammen 20 millioner kroner, og kan sette i gang med sin åttende runde av sin befolkningsundersøkelse med innsamling av helsedata.

Regjeringen foreslår også å tildele 10 millioner for å styrke samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og universitetene om å utvikle mer effektive løsninger for overføring av helsedata til analyseinfrastrukturene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU.

400 millioner mer skal brukes på psykisk helse – det meste rettet mot unge.

Egenandelstaket foreslås økt med 113 kroner til 3.278 kroner 

Skal være den beste helseforesikringen

– Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Da må vi få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Helsekøene begynte å øke i 2017, og fortsatte å øke som følge av at mange behandlinger som ikke hastet, ble utsatt under pandemien. Nå styrker vi sykehusene ytterligere slik at vi får ned ventetidene i vår felles helsetjeneste, i tråd med regjeringens ventetidsløfte, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.

Kritikk fra NFF og Unio

Etter at budsjettforslaget ble lagt frem, har det kommet reaksjoner fra ulike hold. Unio-leder Ragnhild Lied mener i en pressemelding at budsjettforslaget er langt unna det som er nødvendig for at kommunene skal kunne levere gode tjenester til sine innbyggere.  

Habilitering og rehabilitering får ifølge Norsk Fysioterapeutforbund en økning på beskjedne 4,4 prosent. Det er lavere enn årslønnsveksten som var på 5,2 prosent i offentlig sektor. 

Forbundsleder i NFF, Gerty Lund, kommenterer økningen slik i en nyhetsmelding på fysio.no: 

- Som følge av Riksrevisjonens krasse kritikk av rehabiliteringsfeltet i Norge, hadde jeg håpet at vi skulle se konkrete tiltak for å bedre rehabiliteringstilbudet til befolkningen. I proposisjonen gjøres det riktignok rede for ulike tiltak, blant annet innhente mer kunnskap; bedre kodeverk, standardiserte funksjonsmålinger og utvikling av et rehabiliteringsregister. Dette er arbeid som er igangsatt og jeg mener det er viktig at vi følger med på og inviterer oss selv inn i dette arbeidet. Fysioterapeutene står for en særdeles stor andel av rehabiliteringsarbeidet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Jeg mener i tillegg at avtalefysioterapeutene blir glemt som en viktig gruppe som står for mye av rehabiliteringen av pasienter i kommunene.

Norsk Fysioterapeutforbund har dykket ned i budsjett-tallene på fysio.no.