Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Fysioterapeutens syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.
Sprekkdannelser i velferdsstatens grunnmur: Ser vi starten på slutten for velferdsstaten, slik vi kjenner den?Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Velferdsstaten: Grunnmuren slår sprekker
Kommuneøkonomien står i knestående. Samtidig kuttes det i helseforetakene og i universitets- og høgskolesektoren. Ser vi starten på slutten for velferdsstaten, slik vi kjenner den?
Skrevet av John Henry Strupstad, ansvarlig redaktør i Fysioterapeuten.
Mange kommuner må kutte i tilbudet til barn, syke og eldre.
De ligger sammen med fylkeskommunene an til å bruke 10 milliarder kroner for mye i år, ifølge en
KS-undersøkelse, omtalt av NRK.
Vestre Toten kommune blir brukt som eksempel i NRK-saken.
Her må man spare 5 prosent i alle budsjetter. De ansatte i kommunens
helsesektor forstår ikke hvordan de skal kunne spare mer, da de mener de har spinket
og spart i mange år allerede.
Vestre Toten er på langt nær alene.
Det er nok ikke tilfeldig at KS-rapporten kommer kun dager
før Statsbudsjettet skal legges frem. Kommune-Norge leverer helse- og velferdstjenester
til innbyggerne på førstelinjenivå som på mange måter er selve grunnmuren i
velferdsstaten. Når store kutt er regelen heller enn unntaket, lukter vi
sprekkdannelser.
Vi leser om at rehabiliteringsenheter står i fare for å
legges ned allerede i høst, som ved Oslo universitetssykehus, Aker. Samtidig
som vi blir eldre. Det er i dag ca. 230.000 nordmenn over 80 år. I 2040 mener
SSB at dette tallet blir mer enn doblet. Eldre mennesker skal klare seg hjemme
lengst mulig. Samtidig er antallet eldre som faller hjemme høyere enn noen
gang. De havner på den kommunale legevakta med alvorlige hodeskader, ifølge
Legetidsskriftet.
Så hvorfor skjer alt dette nå? Har det kanskje pågått i
mange år allerede, men med en aldri så liten covid-pause? Har vi levd over evne
i Norge?
Det handler om å tenke langsiktig.
Svaret på det første spørsmålet er at det har blitt kuttet i
mange år. Kuttet, bygd opp igjen og kuttet. Forskjellen på 2024 og tidligere er
at det ser ut til å være vanskelig å kutte mer uten at skadene blir nærmest
uopprettelige. Svaret på det andre spørsmålet er ja. Under covid ble friske
penger sprøytet inn over alt i samfunnet. Konsekvensene av dette kan det hende
vi ser nå. Men svaret på det siste spørsmålet er likevel nei. Fordi AS Norge
har råd til å investere penger på befolkningen. Oljefondet leverer nemlig
resultater som aldri før. I skrivende stund er verdien på fondet 18.825 milliarder kroner.
Det handler om å tenke langsiktig. Tenke lenger enn ett til
tre budsjettår frem i tid.
Det vil kreve at man tenker nytt når planer legges,
budsjetter spikres og velferdsstaten reddes. For det er vel dette de fleste av
oss vil?
Alternativet er rask privatisering av samfunnet. Vi ser
allerede tendenser, blant annet i helsevesenet, som helt eller delvis har
delt seg i to.
Vi mener velferdsstaten slik vi kjenner den må bestå. Fordi solidaritet,
rettferdighet, likebehandling, personlig frihet, selvbestemmelse, valgfrihet,
rettssikkerhet, forutsigbarhet og åpenhet er verdier godt innprentet i den
norske folkesjela. Verdier som har utviklet velferdsstaten. Verdier vi ikke vil
miste. Verdier vi ikke trenger å miste, fordi AS Norge kan velge å beholde dem.
Mandag legger regjeringen frem statsbudsjettet.
Grunnmuren slår sprekker, men huset har ikke rast sammen. Enda.