Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Fysioterapeutens syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.
Velferdsstaten: Grunnmuren slår sprekker
Kommuneøkonomien står i knestående. Samtidig kuttes det i helseforetakene og i universitets- og høgskolesektoren. Ser vi starten på slutten for velferdsstaten, slik vi kjenner den?
Skrevet av John Henry Strupstad, ansvarlig redaktør i Fysioterapeuten.
Mange kommuner må kutte i tilbudet til barn, syke og eldre. De ligger sammen med fylkeskommunene an til å bruke 10 milliarder kroner for mye i år, ifølge en KS-undersøkelse, omtalt av NRK.
Vestre Toten kommune blir brukt som eksempel i NRK-saken. Her må man spare 5 prosent i alle budsjetter. De ansatte i kommunens helsesektor forstår ikke hvordan de skal kunne spare mer, da de mener de har spinket og spart i mange år allerede.
Vestre Toten er på langt nær alene.
Det er nok ikke tilfeldig at KS-rapporten kommer kun dager før Statsbudsjettet skal legges frem. Kommune-Norge leverer helse- og velferdstjenester til innbyggerne på førstelinjenivå som på mange måter er selve grunnmuren i velferdsstaten. Når store kutt er regelen heller enn unntaket, lukter vi sprekkdannelser.
Vi leser om at rehabiliteringsenheter står i fare for å legges ned allerede i høst, som ved Oslo universitetssykehus, Aker. Samtidig som vi blir eldre. Det er i dag ca. 230.000 nordmenn over 80 år. I 2040 mener SSB at dette tallet blir mer enn doblet. Eldre mennesker skal klare seg hjemme lengst mulig. Samtidig er antallet eldre som faller hjemme høyere enn noen gang. De havner på den kommunale legevakta med alvorlige hodeskader, ifølge Legetidsskriftet.
Hvor havner de etter besøket på legevakta?
Universiteter og høgskoler har store økonomiske problemer. Her blir det nå tilbudt sluttpakker, og oppsigelsesrunder vil sannsynligvis komme.
Så hvorfor skjer alt dette nå? Har det kanskje pågått i mange år allerede, men med en aldri så liten covid-pause? Har vi levd over evne i Norge?
Det handler om å tenke langsiktig.
Svaret på det første spørsmålet er at det har blitt kuttet i mange år. Kuttet, bygd opp igjen og kuttet. Forskjellen på 2024 og tidligere er at det ser ut til å være vanskelig å kutte mer uten at skadene blir nærmest uopprettelige. Svaret på det andre spørsmålet er ja. Under covid ble friske penger sprøytet inn over alt i samfunnet. Konsekvensene av dette kan det hende vi ser nå. Men svaret på det siste spørsmålet er likevel nei. Fordi AS Norge har råd til å investere penger på befolkningen. Oljefondet leverer nemlig resultater som aldri før. I skrivende stund er verdien på fondet 18.825 milliarder kroner.
Det handler om å tenke langsiktig. Tenke lenger enn ett til tre budsjettår frem i tid.
Det vil kreve at man tenker nytt når planer legges, budsjetter spikres og velferdsstaten reddes. For det er vel dette de fleste av oss vil?
Alternativet er rask privatisering av samfunnet. Vi ser allerede tendenser, blant annet i helsevesenet, som helt eller delvis har delt seg i to.
Vi mener velferdsstaten slik vi kjenner den må bestå. Fordi solidaritet, rettferdighet, likebehandling, personlig frihet, selvbestemmelse, valgfrihet, rettssikkerhet, forutsigbarhet og åpenhet er verdier godt innprentet i den norske folkesjela. Verdier som har utviklet velferdsstaten. Verdier vi ikke vil miste. Verdier vi ikke trenger å miste, fordi AS Norge kan velge å beholde dem.
Mandag legger regjeringen frem statsbudsjettet.
Grunnmuren slår sprekker, men huset har ikke rast sammen. Enda.