Se hva som skal til før fysioterapeuter endrer praksis
Fysioterapeuter bruker Helsebiblioteket, Pubmed, Tidsskriftet Fysioterapeuten, podkaster, Cochrane, Oria, sosiale medier og Google for å lete opp forskning. Flere ønsker tydelige og overbevisende resultater for å endre praksis.
Det viser noen av svarene fra vår siste pulsmåling på Instagram. Målingen fikk til sammen litt over 400 besvarelser, og deltakerne er i hovedsak mellom 20 og 35 år gamle.
I denne utgaven av pulsmålingen stilte vi følgende spørsmål:
1. Synes du forskning er lett tilgjengelig?
2. Føler du at du har kompetanse til å vurdere forskning?
3. Hvor leter du opp relevant forskning?
4. Hva skal til for at du endrer praksis basert på forskning?
60 prosent av dem som svarte, sa at de ikke synes forskning er lett tilgjengelig, og 59 prosent sa at de ikke har kompetanse til å vurdere forskning.
Her finner fysioterapeuter forskning
De som leter etter forskningsresultater, bruker flere kilder som blant annet søkemotoren Pubmed. Det er verdens største database for forskningsartikler om helse.
Flere oppga også at de bruker Helsebiblioteket. Det driftes av Folkehelseinstituttet og finansieres over statsbudsjettet.
Instituttet har hatt problemer med å finansiere Helsebiblioteket, og tidligere i år ble antallet tidsskrift som er tilgjengelig via biblioteket, kraftig redusert.
Les fagredaktør John Henry Strupstads mening om det her.
Dette skal til for å endre praksis
Systematiske oversiktsartikler, consensus statements, en god oppskrift og overbevisende evidens med høy kvalitet sto på ønskelisten over hva som skal til for at fysioterapeutene endrer praksis.
Her er flere av besvarelsene
«At best EBP tilsier noe annet enn det jeg praktiserer»
«Høy kvalitetsforskning med stor nok grunnlag, at det gir mening ifht praksis og kunnskap + mulighet».
«Dersom forskning eller erfaring sier det ikke fungerer».
«Jeg ser det som en plikt til å praktisere i samsvar med oppdatert forskning».
«Kunnskapsoppsummeringer som konkluderer med praksisendring».
«Nye guidelines».
«Drøftinger med kolleger, informative webinarer/kurs med god faglig begrunnelse».
«Dersom større, gode studier viser effekt gjentatte ganger».
«Smarte folk med høy kredibilitet snakker om/diskuterer et tema, ev. Leser på PubMed/uptodate osv».
«At det gir mening for meg. Evt pasienteksempler og oppsummert forskning».
«Forskning fra anerkjente tidsskrift, og det må virke realistisk å kunne implementere i praksis».
«At jeg ser en klinisk relevans og selv har tro på det».
«Forskning av høy kvalitet som fremlegges presist og nyanser (ikke bastant med wow-faktor)».
«Enighet i fagmiljøet».
«Tid. Tidskrevende å holde seg oppdatert. Artiklene enda lettere tilgjengelig».
«Tilstrekkelig bevis på varighet og funksjon».
«Tilgjengelighet. Gjerne kategorier».
I episode to av tidsskriftets podkast Lateralt og Medialt diskuterer Joakim Halvorsen og Martin Hellevik om vi kan stole på forskningsresultater. Du kan høre podkasten ved å klikke her.
