En samlet regionledergruppe i NFF inviterte fysioterapiledere i kommunene til konferanse forrige uke - blant annet for å sette statistikk og samarbeid på agendaen. F.v: Jan Frode Rønning, Markus Fjellheim-Fosseli, Stig Fløisand og Martine Solberg Olsen. Ikke til stede på bildet: Jens Fredrik Aas.Foto: Lone O. Lossius
Samlet fysioterapiledere til konferanse: – Det er økonomisk tøft der ute
Produksjon av tall og et tettere samarbeid fysioterapiledere imellom og på tvers av fagområder, er avgjørende for å møte fremtidens krav til tjenester i kommunehelsetjenesten. Dette sier regionleder for NFFs Region Nord, Markus Fjellheim-Fosseli.
To halve dager var satt av til foredrag og gruppearbeid om aktuelle problemstillinger for fysioterapiledere fra kommunene da en samlet regionledergruppe fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) forrige uke inviterte til lederkonferanse i Bergen. Regionleder for Nord, Markus Fjellheim-Fosseli, mener en presset kommuneøkonomi krever ledere som også ser viktigheten av statistikk og tall, og et godt samarbeid, for å støtte opp om rehabiliteringsarbeid og – forebygging i tjenesten.
– Økonomi er en problematikk som går igjen i alle kommuner. KS meldte tidligere i år en forventning om at tre av fire kommuner kom til å levere negativt driftsresultat, og det ropes varsko om at det ikke finnes penger i kommunene til å produsere det man skal og bør av tjenester.
En felles utfordring
Fjellheim-Fosseli frykter for kutt i lovpålagte fysioterapitilbud innenfor rehabilitering og forebygging i en presset økonomisk situasjon i kommunene.
– Vi ser at tillitsvalgte tar kontakt med oss på grunn av at avtalehjemler og stillinger er truet av oppsigelse eller omstilling.
Utfordringer med å legge til rette for gode fysioterapitjenester med begrensede midler går igjen som tematikk når regionlederne reiser rundt på besøk i kommunene for å snakke med kontaktpersoner, tillitsvalgte og ledere.
– Heldigvis for innbyggerne så ser vi at politikerne er lydhøre for å bevare gode og viktige tjenester.
Fjellheim-Fosseli beskriver likevel de økonomiske forholdene i kommunehelsetjenesten som en felles utfordring.
– Det er økonomisk tøft der ute. Samtidig ønsker alle at kommunene skal være en gode steder å vokse opp, leve og bo i.
Tall på agendaen
Programmet for årets konferanse for fysioterapiledere i kommunehelsetjenesten skulle, ifølge Fjellheim-Fosseli, gjenspeile «hvor skoen trykket», og tall og statistikk var satt opp som et eget punkt på agendaen. Selv tror han på en økt bevissthet og gode samtaler blant lederne imellom, og blant ledere og NFF, for å finne løsninger.
– Vi ønsker å legge til rette for samtaler om hvordan vi best kan bruke de midlene vi har, men også om hvordan kommunene kan produsere tall som kan brukes for å vise effekten av tjenestene, med tydelig vekt på de samfunnsøkonomiske og individuelle verdiene av å satse på fysioterapi.
Tilgangen på tall om effekten av fysioterapi er begrenset, hevder Fjellheim-Fosseli. Han mener at kommunene i alt for stor grad lener seg på såkalte KOSTRA-rapporteringer. Dette er tall som sendes inn til Statistisk Sentralbyrå om de ulike tjenesteområdene fra alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, og som, ifølge ham, er utilstrekkelige for å synliggjøre nytten av fysioterapitjenestetilbudet i kommunene.
– KOSTRA-tall er ment for å sammenligne kommuner etter innbyggertall, bundne kostnader og frie disponible inntekter per innbygger.
Fjellheim-Fosseli mener tallene verken kan gjenspeiler geografi, kvalitet eller demografisk utvikling i kommunen.
– Kommuner som åpenbart ikke kan sammenlignes på grunn av ren geografi og befolkningstetthet, settes opp mot hverandre, slik som Narvik og Grimstad.
Derimot tror Fjellheim-Fosseli at det kan rapporteres mer – og bedre – fra kommunen. Han peker på spesielle områder hvor dette behovet er stort, som innenfor skolehelsetjenesten, hvor han mener flere kommuner har rustet opp med ressurser.
– Men, vi er fortsatt under normtall og langt fra mål i den prosessen, men det har blitt tatt steg i riktig retning. Da trenger vi å støtte opp om prosessen med tall som viser at fysioterapi-satsningen har en effekt, slik at vi kan bygge videre på den gode utviklingen.
Frir til lederne
Rundt 40 kommunale ledere deltok på konferansen for fysioterapeuter i Bergen, hvor rådgiver og leder for avtalefysioterapeutene i Bergen kommune, Tor Frithjof Wigers Larsen, var invitert til å holde et foredrag om tall og statistikk. Fjellheim-Fosseli tror påmeldingen til konferansen kunne ha vært større, spesielt fra kommuner som ligger lengre unna geografisk, men at stramme kommunebudsjett og reiseforbud har gjort det vanskelig å delta for mange ledere. Synd mener han, og peker på lederne som avgjørende å ha med «på laget» i samtalen om å skape gode tjenester i kommunene.
– Samarbeidet med lederne er veldig viktig, også når det kommer til å synliggjøre effekten av fysioterapitjenester. Vi bidrar med de vi kan i NFF, men vi er avhengige av at statistikken og tallene produseres ute i kommunene.
– Så programpunktet om tall og statistikk var også ment som en slags oppfordring til lederne?
– Jeg har stor tro på at fysioterapeuter er viktige i møte våre felles utfordringer i helsetjenestene fremover. Samtidig trenger vi å kunne levere tall og statistikk som kan understøtte dette. Til syvende og sist, er det dette tjenesten blir vurdert på, og det er på et tallgrunnlag fysioterapi vil sammenlignes med andre tjenester, når det skal kuttes.
Bekjentskap skal fremme samarbeid
Fjellheim-Fosseli tror at en felles møteplass for å bli kjent og diskutere aktuelle problemstillinger, blant annet å navigere tjenester i en presset økonomi fra en lederposisjon, er verdsatt av fysioterapiledere i kommunen.
– Vi har fått noen tilbakemeldinger på at de setter pris på en felles arena hvor de kan møtes, få et ansikt på hverandre og bli litt kjent – på tvers av kommunetilhørighet.
Fjellheim-Fosseli forklarer at regionledergruppa har vært opptatt av å skape et relativt kort, men innholdsrikt konferanseprogram, som også legger til rette for en uformell prat, med felles lunsj og middag.
– Det er slik folk blir ordentlig kjent. Når de snakker om ting som har verdi for dem selv og viser at de er nysgjerrige på hverandre.
De uformelle møtene er derfor en viktig del av programmet, ifølge han.
– Det er noe alle bør ta med seg til sin arbeidsplass, uavhengig av om en er leder eller ikke. Å være nysgjerrig og bruke tid på å løfte andre. Da tror jeg både arbeidsmiljøet og tjenestene kan bli enda bedre.
At ledere i kommunen kjenner til hverandre, og har møttes ansikt til ansikt, kan få betydning for fremtidig samarbeid, mener han.
– Det er kjempeviktig at lederne i de ulike kommunene blir kjent, slik at de kan være en ressurs for hverandre. At du har møtt - og hørt på - sidemannen under middagen, gjør det lettere å ringe til lederen for nabokommunen og si: «Hei, har du et kvarter til å drøfte problemstilling?».
– Samarbeid på tvers av kommuner vil kunne bidra til å kompetanseutveksling og videreutvikling av tjenester, tror jeg.