Poliomyelitt: – For lite kompetanse i helsevesenet, sier fysioterapeut

Landsforeningen for polioskadde LFPS har nylig gitt ut et omfattende og revidert informasjonshefte om polio og postpolio, primært rettet mot fysioterapeuter, leger og annet helsepersonell, men pasienter vil også ha stor nytte av informasjonen. Dette mener Kari Lofthus, som er spesialfysioterapeut og en av de som står bak heftet, og mener innholdet bør ha har stor interesse for helsepersonell både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. 

Her kan du lese informasjonsheftet.

Lofthus har også vært mangeårig medlem av Fagrådet for Landsforeningen for polioskadde. 

– Det er rundt 5000 personer i Norge som lever med vesentlig funksjonssvikt som følge av gjennomgått poliomyelitt, de fleste da de var i barnealder, forteller hun til Fysioterapeuten. 

Unge og eldre

– Hvem er de? 

– Den ene gruppen er godt voksne og eldre med progressive plager og hyppig komorbiditet, spesielt slitasjesykdommer i bevegelsesapparatet som følge av asymmetrisk kropp og/eller asymmetriske pareser. Aldersrelaterte svekkelser/tilstander blir ofte mer uttalte fordi tidligere motoriske funksjoner var marginale. 

– Den andre gruppen er yngre innvandrere fra ikke-vestlige land, som ofte har komplekse utfordringer med tanke på diagnostisering, behandling, tilrettelegging og arbeid. Begge grupper kan lett bli oversett og nedprioritert, mener hun. 

Lofthus forteller at polio, inntil massevaksinasjonen startet i 1956-57, var en dominerende helseutfordring i Norge med mange tusen syke med lammelser; 80% var under 18 år. De som overlevde hadde alltid sequele enten den var synlig eller ikke. 

– Nesten glemt

– Nå er tilstanden nesten glemt til tross for at mange mennesker lever med senfølgene, og det er betydelig mangel på kunnskap om polio og postpolio, forteller Lofthus. 

Hun sier at det gjelder både forekomst, sykdomsmekanismer, erkjennelse av senskader, diagnostikk av postpolio syndrom og spesielt behandling. 

– Hvordan behandles pasientene?

– Mange pasienter forteller at deres lokale fysioterapeut ikke kjenner til tilstanden og ikke vet hvilke forholdsregler som må tas. Pasienter med senskader etter polio har nytte av målretterede fysioterapitiltak i primærhelsetjenesten med øvelser, egenbehandling, bassengtrening, hjelpemidler og energiøkonomisering. Erfaringene er at poliopasienter ofte blir feilbehandlet med for hard og intensiv trening som bryter ned istedenfor å bygge opp. Fysioterapioppfølging over tid og gjerne bolkevis, er nødvendig for mange. 

– Nødvendige tiltak kan for øvrig være operative, medikamentelle, respirasjonsstøtte, og/eller rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå. Det involverer både en rekke spesialiteter og primærhelsetjenesten. Korrekt behandling gjør en stor forskjell på funksjon for smerter, livskvalitet og komplikasjoner, sier hun. 

Lofthus hevder at mange poliopasienter opplever problemer og utfordringer pga. manglende kunnskap om tilstanden hos helsepersonell som leger og fysioterapeuter.