Lar seg ikke stanse av knappe ressurser

Stord kommune har 19 000 innbyggere. Fast ansatte fysioterapeuter i kommunen utgjør 6,8 årsverk. I tillegg kommer to årsverk for aldersgruppen 0-18 år, lagt under samme enhet som organiserer helsesykepleierne.  

Ifølge de siste SSB-tallene (fra 2022) ligger Stord kommune like under landsgjennomsnittet med en dekningsgrad på 4,1 når det gjelder fast ansatte fysioterapeuter per 10.000 innbyggere. (Se faktaboks). 

Fysioterapeuten har tidligere skrevet om dekningsgraden med hensyn til avtalehjemler på Stord. Her ligger Stord kommune langt under landsgjennomsnittet med 2,6 avtalefysioterapeuter per 10.000 innbyggere. (Se faktaboks). 

Enhetsleder for Enhet for aktivitet og rehabilitering i Stord kommune, Kristin Steinsland, har vært i stillingen siden 2015. Hun forteller om en opplevelse av knappe ressurser gjennom mange år fordelt på den delen befolkningen som ikke selv kan oppsøke et institutt for å få behandling.

- Vi har vært nødt til å tenke nytt rundt hvordan vi organiserer tjenestene våre. Blant annet har vi lagt opp til flere gruppetilbud for å kunne nå flere pasienter innenfor de ressursene vi har til rådighet, sier Steinsland.

Les også: Kommuneoverlegen på Stord: – Jeg ser behovet for flere avtalefysioterapeuter

Et variert tilbud

Pasientene i kommunehelsetjenesten kan nyte godt av ulike tilbud innen dagrehabilitering, hjemmerehabilitering, ordinær fysioterapi, friskliv og mestring, samt egne gruppetilbud.

- I fjor høst startet vi opp med AktivA, og vi har andre gruppetilbud som parkinsongruppe, Aktiv senior (65+), Aktiv etter kreft, og muskelskjelettgruppe i basseng. Gruppetilbudene kompenserer til en viss grad for behandling en til en. Gjennom gruppetilbudene får vi til mye av det forebyggende arbeidet i kommunen, sier avdelingsleder for rehabiliteringstjenestene, Bente Bjelland. 

Har investert i treningsutstyr

Stord kommune har et varmtvannsbasseng som ble foreslått avviklet i siste  budsjettrunde. Bassenget klarte seg, og tre ganger i uken arrangeres det terapibading med fysioterapeut som instruktør og treningskontakt for de badende. Bassenget blir ellers leid ut til lag og organisasjoner som gir tjenester til sårbare grupper.

- Det er generelt stor kampvilje for varmtvannsbassenget i kommunen. Vi bor på en øy, og det er viktig at vi kan svømme og håndtere å havne vannet, sier Steinsland.

Kommunen har også jobbet mye med treningslokalitetene og har investert i treningsutstyr.

- Vi har alle apparatene vi trenger, også for dem med funksjonsnedsettelser. Brukerne kan virkelig få kjørt seg. Jeg synes vi får til veldig mye med det vi har, sier Bjelland.

Er på Instagram

Fysioterapitjenesten i Stord kommune satser i tillegg på sosiale medier for å nå ut til brukerne.

- Vi har en konto på Instagram der vi legger ut treningstips og videoer, blant annet for å vise frem gruppetilbudene våre. Her finner brukerne praktisk info om hvor og når, og hvordan de kan melde seg på, forteller Bjelland.

Kontoen #aktivitetogrehabilitering har etter halvannet års drift 540 følgere.

- Før jul hadde de ansatte en digital julekalender på Instagram med ulike aktiviteter som de utfordret hverandre på. Da fikk vi mye oppmerksomhet og mange likerklikk. Jeg tenker at dette er en god måte å framsnakke og motivere til trening og aktivitet, sier Steinsland.

- I Stord kommune er vi heldige som har fysioterapeuter som våger å tenke nytt. Forslagene de kommer med blir lyttet til. Det opplever jeg at vi har fått mye igjen for, sier hun, og legger til at gruppetilbud har noen positive tilleggseffekter.

Må synliggjøre effekten av fysioterapi

- Gruppetilbud er en mer effektiv måte å drifte på. Men det gir også deltakerne nettverk og samvær med andre, der de kan møte likesinnede og oppleve treningsmotivasjon, sier Steinsland.

Hun understreker likevel at jobben som leder innebærer å peke på behovet for fremtiden. 

Les også: – Pasientene gråter i telefonen

Stord kommune har 19 000 innbyggere og fem fysioterapeuter med driftstilskudd. Ventetiden for en konsultasjon er mellom tre og seks måneder.

- Vi jobber i en kommune som strever økonomisk, og er glade for at det ikke er noe som tyder på at rehabiliteringstjenesten skal reduseres. Det jobber vi for hver dag. At forebygging ligger som et satsingsområde innen rehabilitering, helse- og omsorgstjenestene i kommunen, er et viktig signal, sier Steinsland.

- På hvilken måte mener du NFF bør jobbe inn mot kommunen for på best mulig måte å synliggjøre viktigheten av fysioterapi?

- Jeg tenker at vi i større grad må kunne vise til effekten av rehabilitering/fysioterapi, for eksempel i form av statistikk over effekten av trening og oppfølging. Gjennom gode eksempler må vi synliggjøre hvordan fysioterapi kan utsette andre kommunale tjenester. Dette må vi klare å få fram på en bedre måte enn i dag, tjenestene vi gir står i fare for å bli lagt ned eller redusert i hver eneste budsjettrunde i kommunene. Vi må i større grad peke på hvilken betydning rehabilitering/fysioterapi har for folkehelsen, og for at innbyggerne kan bo og klare seg selv hjemme så lenge som mulig, mener Steinsland.