- Det er viktigere enn noen gang at vi som er frikjøpte politikere, tillitsvalgte og kontaktpersoner i NFF jobber opp mot politikere og beslutningstakere i kommunene for å synliggjøre fysioterapi og vise hva vi kan bidra med. Regionleder Stig Fløisand, Region Vest.
Stord kommune har en dekningsgrad av avtalefysioterapeuter
som tilsvarer 2,6 fysioterapeuter per 10 000 innbyggere. Ifølge KOSTRA er
det omtrent halvparten av landsgjennomsnittet, som ligger på 5,0.
- Vi fem som driver med avtale, prøver å være effektive og
samkjørte. Pasienter vi ikke er pålagt å prioritere, og som i størst mulig grad
kan klare seg selv, blir satt på egentiltak så raskt som mulig, sier
fysioterapeut Katrin Aase.
Aase har en klinisk master med fordypning i revmatiske og
ortopediske og lidelser, og har også tatt videreutdanning innen onkologi og lymfødem,
samt innen kvinnehelse.
Hun forteller om pasienter som gråter i telefonen når de får
vite hvor lenge de må vente på behandling.
- Mange går sykmeldte. Stord kommune har flere
fysioterapeuter som driver helprivat, og noen pasienter har forsikring gjennom
jobben eller har mulighet til å betale alt selv. Men dette gjelder ikke på
langt nær alle. Nok en gang er det de med minst ressurser det går hardest ut
over, sier Aase, som kjører sju gruppetimer i uka for å kunne gi et tilbud til
flest mulig samtidig.
Etter å ha gjennomført individuell behandling i en kort
periode, vurderer hun om pasienten kan ha utbytte av å gå over til å trene
sammen med andre.
- Jeg
har fire innegrupper med fokus på muskel/skjelettplager, langvarige
smertetilstander og fatigue/ME og lignende utfordringer. I tillegg har jeg to grupper
med AktivA-trening utendørs, og enda en innegruppe for pasienter som trenger et
individuelt treningsopplegg, men som kan trene sammen med 4-5 andre
personer. Da kan jeg veilede flere samtidig. Slik får jeg i alle
fall gitt et tilbud til dem som kanskje ellers ville ha falt helt ut av
systemet sier Aase.
Prioriterer ikke fysioterapi
Stord kommune ble tildelt seks driftstilskudd da ordningen
trådte i kraft i 1984. Siden den gang har innbyggertallet steget med 25
prosent, samtidig som kommunen har fått ett driftstilskudd mindre.
- Stord kommune har anstrengt økonomi. For noen år tilbake
ble det riktignok utlyst en full driftsavtale, men den ble trukket tilbake før søknadsfristen
gikk ut. Det var i mellomtiden blitt innført ansettelsesstopp i kommunen, forteller
Aase.
- Selv om det virker som om Stord kommune har råd til ganske
mye, er det lite som tyder på at fysioterapi er høyt oppe på prioriteringslista,
sier hun.
Mangler tilbud
Pasienter som kommer til fysioterapeut, har stadig mer
sammensatte lidelser. Oftere enn før overlever folk alvorlig sykdom. Desto
flere sliter med senskader. Både som en følge av sykdommen de har overlevd, og av
behandlingen de har fått. I større grad enn før settes psykiske og kroppslige
plager i sammenheng med hverandre.
- I Stord kommune finnes det kun én psykomotorisk
fysioterapeut. Vedkommende driver helprivat, men det er lange ventelister. Vi
har for liten kapasitet på muskelskjelettplager, og til tross for at behovet er
stort, finnes det ikke et tilbud innen fysioterapi og kvinnehelse. Jeg vil
anslå at Stord trenger fem fulle driftstilskudd i tillegg til de fem vi har for
å kunne gi et akseptabelt fysioterapitilbud til innbyggerne i kommunen, sier
Aase.
Taper på lang sikt
- Situasjonen på Stord er dessverre en kjent
problemstilling rundt om i kommunene. Ressursene til fysioterapi ser ut til å
ha lavere prioritert enn det vi vet at innbyggerne og pasientene trenger, sier
regionleder for Region Vest, Stig Fløisand.
Han peker på at kommunene siden samhandlingsreformen har fått
tilført stadig flere oppgaver uten at ressursene har økt tilsvarende, og at behovene
er store når det gjelder pasienter i alle aldre, diagnosegrupper og
funksjonsnivåer. Resultatet er at mennesker må gå sykmeldte unødig lenge.
- I verste fall bli de uføre. Det kan i sin tur føre til at
økt press på hjemmesykepleie, og til et tidligere behov for sykehjemsplasser.
Mangel på fysioterapiressurser kan derfor få konsekvenser både på individ, så
vel som på samfunnsnivå, sier han.
Fløisand understreker at det å ikke ha nok fysioterapiressurser,
er en kortsiktig besparelse for kommunene. Både med tanke på å få folk tilbake
i jobb, forhindre at de blir sykmeldte, og å utsette behovet for hjemmesykepleie
eller innleggelse på sykehjem.
- Fysioterapeuter som yrkesgruppe er, sammenlignet med mange
andre yrkesgrupper, en rimelig investering som vil spare kommunene for store
beløp i lengden. Det er viktigere enn noen gang at vi som er tillitsvalgte og
kontaktpersoner i NFF jobber opp mot politikere og beslutningstakere i
kommunene for å synliggjøre fysioterapi og vise hva vi kan bidra med, sier Fløisand.