– Pasientene gråter i telefonen
Stord kommune har 19 000 innbyggere og fem fysioterapeuter med driftstilskudd. Ventetiden for en konsultasjon er mellom tre og seks måneder.
- Det er viktigere enn noen gang at vi som er frikjøpte politikere, tillitsvalgte og kontaktpersoner i NFF jobber opp mot politikere og beslutningstakere i kommunene for å synliggjøre fysioterapi og vise hva vi kan bidra med. Regionleder Stig Fløisand, Region Vest.
Stord kommune har en dekningsgrad av avtalefysioterapeuter som tilsvarer 2,6 fysioterapeuter per 10 000 innbyggere. Ifølge KOSTRA er det omtrent halvparten av landsgjennomsnittet, som ligger på 5,0.
Det var Bladet Sunnhordland som omtalte saken først.
- Vi fem som driver med avtale, prøver å være effektive og samkjørte. Pasienter vi ikke er pålagt å prioritere, og som i størst mulig grad kan klare seg selv, blir satt på egentiltak så raskt som mulig, sier fysioterapeut Katrin Aase.
Aase har en klinisk master med fordypning i revmatiske og ortopediske og lidelser, og har også tatt videreutdanning innen onkologi og lymfødem, samt innen kvinnehelse.
Hun forteller om pasienter som gråter i telefonen når de får vite hvor lenge de må vente på behandling.
- Mange går sykmeldte. Stord kommune har flere fysioterapeuter som driver helprivat, og noen pasienter har forsikring gjennom jobben eller har mulighet til å betale alt selv. Men dette gjelder ikke på langt nær alle. Nok en gang er det de med minst ressurser det går hardest ut over, sier Aase, som kjører sju gruppetimer i uka for å kunne gi et tilbud til flest mulig samtidig.
Etter å ha gjennomført individuell behandling i en kort periode, vurderer hun om pasienten kan ha utbytte av å gå over til å trene sammen med andre.
- Jeg har fire innegrupper med fokus på muskel/skjelettplager, langvarige smertetilstander og fatigue/ME og lignende utfordringer. I tillegg har jeg to grupper med AktivA-trening utendørs, og enda en innegruppe for pasienter som trenger et individuelt treningsopplegg, men som kan trene sammen med 4-5 andre personer. Da kan jeg veilede flere samtidig. Slik får jeg i alle fall gitt et tilbud til dem som kanskje ellers ville ha falt helt ut av systemet sier Aase.
Prioriterer ikke fysioterapi
Stord kommune ble tildelt seks driftstilskudd da ordningen trådte i kraft i 1984. Siden den gang har innbyggertallet steget med 25 prosent, samtidig som kommunen har fått ett driftstilskudd mindre.
- Stord kommune har anstrengt økonomi. For noen år tilbake ble det riktignok utlyst en full driftsavtale, men den ble trukket tilbake før søknadsfristen gikk ut. Det var i mellomtiden blitt innført ansettelsesstopp i kommunen, forteller Aase.
- Selv om det virker som om Stord kommune har råd til ganske mye, er det lite som tyder på at fysioterapi er høyt oppe på prioriteringslista, sier hun.
Mangler tilbud
Pasienter som kommer til fysioterapeut, har stadig mer sammensatte lidelser. Oftere enn før overlever folk alvorlig sykdom. Desto flere sliter med senskader. Både som en følge av sykdommen de har overlevd, og av behandlingen de har fått. I større grad enn før settes psykiske og kroppslige plager i sammenheng med hverandre.
- I Stord kommune finnes det kun én psykomotorisk fysioterapeut. Vedkommende driver helprivat, men det er lange ventelister. Vi har for liten kapasitet på muskelskjelettplager, og til tross for at behovet er stort, finnes det ikke et tilbud innen fysioterapi og kvinnehelse. Jeg vil anslå at Stord trenger fem fulle driftstilskudd i tillegg til de fem vi har for å kunne gi et akseptabelt fysioterapitilbud til innbyggerne i kommunen, sier Aase.
Taper på lang sikt
- Situasjonen på Stord er dessverre en kjent problemstilling rundt om i kommunene. Ressursene til fysioterapi ser ut til å ha lavere prioritert enn det vi vet at innbyggerne og pasientene trenger, sier regionleder for Region Vest, Stig Fløisand.
Han peker på at kommunene siden samhandlingsreformen har fått tilført stadig flere oppgaver uten at ressursene har økt tilsvarende, og at behovene er store når det gjelder pasienter i alle aldre, diagnosegrupper og funksjonsnivåer. Resultatet er at mennesker må gå sykmeldte unødig lenge.
- I verste fall bli de uføre. Det kan i sin tur føre til at økt press på hjemmesykepleie, og til et tidligere behov for sykehjemsplasser. Mangel på fysioterapiressurser kan derfor få konsekvenser både på individ, så vel som på samfunnsnivå, sier han.
Fløisand understreker at det å ikke ha nok fysioterapiressurser, er en kortsiktig besparelse for kommunene. Både med tanke på å få folk tilbake i jobb, forhindre at de blir sykmeldte, og å utsette behovet for hjemmesykepleie eller innleggelse på sykehjem.
- Fysioterapeuter som yrkesgruppe er, sammenlignet med mange andre yrkesgrupper, en rimelig investering som vil spare kommunene for store beløp i lengden. Det er viktigere enn noen gang at vi som er tillitsvalgte og kontaktpersoner i NFF jobber opp mot politikere og beslutningstakere i kommunene for å synliggjøre fysioterapi og vise hva vi kan bidra med, sier Fløisand.