God rolleforståelse fører til bedre samhandling

Les også: «Det handler jo om hvordan en spør»: En kvalitativ metasyntese om fysioterapeuters tverrsektorielle samhandling

I artikkelen «Det handler jo om hvordan en spør»: En kvalitativ metasyntese om fysioterapeuters tverrsektorielle samhandling», ble funn fra seks kvalitative primærstudier sammenlignet.

Konklusjonen er at relasjonskompetanse og rolleforståelse fremmer god samhandling, og at fysioterapeuter i stor grad ønsker samhandling som muliggjør øving på praktiske ferdigheter og diskusjon om kliniske utfordringer, ansikt til ansikt. 

- Hvilken kommunikasjonsform som benyttes har betydning for tverrsektoriell samhandling og kunnskapsdeling mellom fysioterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Fysisk tilstedeværelse og aktive bidrag fra begge parter fremmer samhandling, det gjør også felles verdier og personlige egenskaper som skaper trygge relasjoner, sier hovedforfatter Marit Frogum, fysioterapeut og folkehelsekoordinator i Skjervøy kommune. 

Forutinntatte holdninger 

Bakgrunnen for studien er hennes egne erfaringer fra spesialisthelsetjenesten på Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, der hun var ansatt i 16 år som både fagenhetsleder og nestleder for Fysioterapiseksjonen.

- Jeg var ofte i situasjoner som krevde samhandling med primærhelsetjenesten. Da innså jeg at fysioterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten til tider kan innta forutinntatte holdninger mot hverandre. Vi er enige om at målet er pasientens beste, men det handler også om roller, og hvem som skal gjøre hva. Vi har lett for tro at generalistene kan litt om alt, og spesialistene vet mye om lite, sier hun. 

I de seks studiene som Frogum har sammenliknet, er det gjentakende at informasjon om pasienten gis fra spesialisthelsetjenesten og mottas i primærhelsetjenesten. Det kan lett føre til et asymmetrisk forhold mellom de to sektorene. 

- Da jeg kom ut i primærhelsetjenesten, var jeg heldig som kunne ringe mine gamle kollegaer på sykehuset når jeg hadde spørsmål angående en pasient. Samtidig har jeg lagt merke til at dette kan sitte litt lenger inne hos andre fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten, som ikke har den samme relasjonen. Kanskje burde også fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten bli flinkere til å etterspørre informasjon fra fysioterapeuter i primærhelsetjenesten når en pasient blir innlagt på sykehus, sier Frogum.

Veiledning vs. samhandling

Samhandling kan foregå på forskjellige måter. I dag legges det til rette for færrest mulig fysiske møter mellom fagpersoner i helsetjenestene, også innen fysioterapi. Noen ganger kan det være nok å ta en telefon for å overlevere et budskap eller å drøfte en pasientkasuistikk. Andre ganger er det best å møtes ansikt til ansikt.

- Fysioterapi er et praktisk fag. Det er ingen tvil om at å stå fysisk sammen rundt pasienten er det aller beste, både med tanke på å overføre kunnskap, og å utvikle kunnskap sammen. Når vi ser og opplever det samme i nåtid, vil også veiledning gli mer over i samhandling, sier Frogum.

Hun er opptatt av at fysioterapeuter jobber under forskjellige kontekstuelle og kulturelle rammer. Dette kan påvirke samhandlingen med andre fysioterapeuter tverrsektorielt, og gjør det desto viktigere med en felles terminologi. 

- Innen relasjons- og kommunikasjonskompetanse, er det ofte personlige egenskaper som utfordrer god samhandling. På samme måte kan personlige egenskaper være med på å kompensere for en asymmetrisk relasjon. Det handler om hvordan vi henvender oss til hverandre, hvordan vi spør. Dette må vi ha bevissthet rundt. Det tror jeg vi er tjent med i et fag der vi både veileder og samhandler, og dessuten lærer av hverandre, sier Frogum.