Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening.
Før landsmøtet – tanker om utviklingsarbeid, prioritering og pengebruk
-Det viktigste organisasjonsarbeidet NFF kan gjøre det kommende året, er å rekruttere og ansette en solid og dyktig leder, skriver Aslaug Kleiveland i dette meningsinnlegget. Hun er tidligere regionleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).
Skrevet av Aslaug T. Kleiveland, fysioterapeut, mangeårig tillitsvalgt og eks-regionleder.
Hva mener landsmøtet? Spør Fysioterapeutens redaktør gjentatte ganger i sin leder denne uken. I saken han refererer til ber Forbundsstyret om grønt lys til å sette i gang prosjektet Organisasjonsutvikling umiddelbart. En av grunnene til at det haster, er at de mener flere i organisasjonen har overlappende arbeidsoppgaver.
Som redaktøren påpeker, kan man jo vanskelig være uenig i at NFF må tilpasse seg samfunnsutviklingen. Alle moderne organisasjoner må drive kontinuerlig organisasjonsutvikling, og det bør være en selvfølgelig del av driften.
Jeg skal ikke på landsmøtet, og får ikke stemme over saken der. Men som medlem kan jeg mene noe likevel. Når jeg ser på sakskomplekset til landsmøtet, og særlig på det reviderte budsjettet er det klart at det er økonomisk trangt. Landsmøtet i fjor vedtok et overskudd, som nå er kraftig barbert i det nye forslaget fra styret.
I september sluttet NFFs generalsekretær. Generalsekretæren er den administrative lederen av forbundet, den som skal ha det daglige ansvaret for drift. Herunder arbeid med organisasjonsutvikling, planlegging av arbeid og fordeling av arbeidsoppgaver. Det har vært hyppige skifter av generalsekretærer i NFF. Jeg kan, uten å tenke meg særlig lenge om, navngi syv stykker som (i kortere eller lengre perioder) har fungert i stillingen de siste ni årene.
Det viktigste organisasjonsarbeidet NFF kan gjøre det kommende året, er å rekruttere og ansette en solid og dyktig leder. Både fokus og penger bør rettes dit. Forbundsstyret foreslår å haste-igangsette, og ikke minst å bevilge nærmere en halv million til et utviklingsprosjekt - uten å ha på plass en fast ansatt generalsekretær med det ansvaret som ligger til den stillingen. Det fremstår både panisk og lite veloverveid. Det er min mening. På tirsdag får vi se hva Landsmøtet mener.
