NFFs landsmøte 2023: Ved et veiskille?

Skrevet av John Henry Strupstad, ansvarlig redaktør.

Årets saker vil ikke gi de store overskriftene. Kan man tenke, dersom sakslisten skummes. Titlene. Ingressene. Tallene. Eller? 

Tar man seg tid til å lese grundig gjennom saksdokumentene, vil jeg tro ting stiller seg noe annerledes. 

Flere av årets saker kunne vært utgangspunkt for en leder i Fysioterapeuten. Men en sak utmerker seg. Saken har fått nummer 5.2. Den er sendt inn av NFFs styre, og den handler om et utviklingsprosjekt.

 I denne saken ønsker forbundets styre (forbundsstyret på NFF-språk) at landsmøtet vedtar et organisasjonsutviklingsprosjekt – med umiddelbar oppstart. Det høres i utgangspunktet ikke spesielt dramatisk ut. I sakens innledning henviser NFFs styre til at endringer i samfunnet generelt og innen helsetjenestene spesielt, krever at organisasjonen tilpasser og utvikler seg. Jeg vil tro det er vanskelig for et landsmøte å være uenig i dette.

Litt lenger ned i saksdokumentet starter beskrivelsen av det NFFs styre mener er utfordringer i organisasjonen:

"(..) i Norsk Fysioterapeutforbund har vi også flere utfordringer. Blant annet gjør flere samme jobb (regionledere gjør i stor grad samme jobb som flere i sekretariatet). Det er også utfordrende å snakke med én stemme utad, fremstå som et VI og ha en samlende kultur." 

Avsnittet er spennende i seg selv. Styret mener her at flere gjør samme jobb i en organisasjon som er under sterkt økonomisk press (ref. millionunderskuddet meldt inn i 2022). I tillegg nevnes at det er utfordrende å fremstå som et VI og ha en samlende kultur. En utfordring kan i enkelte tilfeller defineres som et problem. Kulturproblem. Dersom utfordring og problem kan ses på som synonymer i denne sammenhengen. Fire av regionlederne i NFF har i et tidligere publisert meningsinnlegg i Fysioterapeuten stilt seg undrende til påstanden om det man kan kalle dobbeltarbeid. Innlegget kan leses her. 

Hva mener landsmøtet?

"Forbundsstyret opplever at Norsk Fysioterapeutforbund i dag ikke klarer å drive god nok politisk påvirkning, ta en sterk og anerkjent stemme i det offentlige rom eller tiltrekke oss medlemmer i det omfanget vi bør." 

Når et styre mener at sin organisasjon ikke klarer å drive god nok politisk påvirkning – hva betyr det? Mangler man ressurser til at jobben skal bli gjort? Mangler man de rette folkene? En kombinasjon? Når det kommer til medlemmer, medlemsrekruttering og medlemsvekst, snakker vi om selve eksistensgrunnlaget til enhver organisasjon. Flere medlemmer gir økt tyngde. Økt handlingsrom. 

Hva mener landsmøtet? 

"Forbundsstyret erfarer at vår organisasjonsform er utfordrende både for organisasjonsleddene og for ansatte i sekretariatet. Det kommer også frem i ulike analyser og tilbakemeldinger. Forbundsstyret er derfor bekymret for fremtiden til Norsk Fysioterapeutforbund, og vi mener det haster med å gjøre endringer som gir oss en mer bærekraftig og slagkraftig organisasjon. Det slik at vi kan møte fremtidens utfordringer, samt løse de interne utfordringene vi opplever som organisasjon."

Det at et styre er bekymret for fremtiden til sin organisasjon er selvfølgelig dramatisk. Hvordan har en organisasjon kommet til dette punktet? Når styret i saken trekker frem bærekraft, vil jeg tro man tenker på økonomi – og ikke miljø. Det sier seg kanskje selv at en organisasjon som nylig har gått med millioner i minus tenker på endringer. 

Hva mener landsmøtet? 

"Norsk Fysioterapeutforbund har en rekke råd, utvalg samt 13 faggrupper. Ledere og medlemmer av disse organisasjonsleddene jobber i dag i all hovedsak frivillig. Forbundet har fem regionledere som jobber i 100 prosent stillinger. De velges av sine respektive regioner og rapporterer til sine egne styrer. NFFs lover har ikke definert hvem som har arbeidsgiveransvar for regionledere.

I tillegg ser Forbundsstyret at vi mangler grupperinger blant fysioterapeuter som ikke har et talerør i organisasjonen. Det er blant annet fysioterapiledere, vitenskapelig ansatte og sykehusansatte for å nevne noen."

Her nevnes at det mangler et talerør for flere av organisasjonens medlemmer. I tillegg er det ifølge saksdokumentet ikke definert arbeidsgiveransvar for fem av de fullt lønnede vervene. Med andre ord: Fem regionledere har ifølge saksdokumentet til enhver tid stått i stillinger der ingen i realiteten har hatt et arbeidsgiveransvar. Helt siden 2014. Er det problematisk? 

Bør det satses på frivillighet i økt grad i flere organisasjonsledd? Hvor skal den profesjonelle delen av organisasjonen holde til?

Hva mener landsmøtet?

Når det gjelder mangel på talerør for eksempelvis sykehusansatte, er vel dette dramatisk. Dramatisk, fordi det sannsynligvis er snakk om en god del av NFFs medlemmer. Hvor lenge har et talerør manglet for disse? Har et talerør for disse i realiteten manglet? Og ikke minst: Kan et konkret talerør for sykehusfysioterapeutene i fremtiden i så fall sørge for en tiltrengt medlemsvekst for NFF – blant sykehusansatte? Men vent litt: Hva er egentlig et talerør?

Hva mener landsmøtet?

"Forbundsstyret ber om at det settes av til sammen 436.000 kroner til prosjektet i 2024. Midlene vil i all hovedsak gå til prosjektstøtte samt kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste og refusjon til reise og opphold til de som blir involvert i arbeidet. I tillegg vil det være behov for analyse- og innsiktsarbeid utført av eksterne ressurser." 

Hvilke penger som skal brukes av hvilke organisasjonsledd – og til hva – i et forbund som har en særdeles stram økonomisk linje å forholde seg til: Pengebruk skaper nesten alltid debatt. Og kanskje spesielt når kassa er slunken. Når det er sagt, har også styret levert sitt forslag til budsjett for det neste året. Et forslag til budsjett som vil gi et overskudd i 2024 som er nesten 2,7 millioner kroner lavere enn hva hovedlandsmøtet i NFF vedtok i kriseåret 2022 - for 2024. Et overskudd hovedlandsmøtet den gangen mente var nødvendig for å bygge opp egenkapitalen i NFF. Er krisen over?

Hva mener landsmøtet? 

"Landsmøtet vedtar at prosjektet Organisasjonsutvikling settes i gang umiddelbart og som beskrevet ovenfor." 

Opplever styret hastverk? Ja, de skriver det. 

Opplever landsmøtet det samme?  

Det å be om et organisasjonsutviklingsprosjekt bør i 2023 være normalen. Måten man beskriver utgangspunktet og bakgrunnen for nødvendigheten av å igangsette et utviklingsprosjekt, er det som denne gangen muligens kommer til å skape diskusjonen. 

For hva er premissene?

Hva mener landsmøtet?

Jeg tør påstå at de valgene NFFs landsmøte tar i viktige saker som dette har betydning for alle fysioterapeuter i Norge. Direkte eller indirekte. 

Om få dager får norske fysioterapeuter noen svar om hva som venter på veien videre for landets desidert største profesjonsforbund for fysioterapeuter.

Alle sakene til NFFs landsmøte kan for øvrig leses på Norsk Fysioterapeutforbunds nettsider.

For ordens skyld: Fysioterapeuten redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Utgiver: Norsk Fysioterapeutforbund.