Hun vil ha et tydelig forbund som preges av åpenhet og gjennomsiktighet

– Det blir nok bra til slutt, men akkurat nå er det kaos, smiler Tone Sellevold Soltvedt. Hun snakker om byggearbeidene på Rikshospitalet. 

Soltvedt er seksjonsleder for ortopedisk rehabilitering ved Oslo universitetssykehus (OUS) og har personal- og fagansvar for 23 fysioterapeuter og 10 ergoterapeuter på Rikshospitalet, samt 10 fysioterapeuter på Ullevål sykehus frem til 1. april.

Nå vil hun snakke om det som har skjedd i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Eller rettere sagt: Hun vil gjerne vite litt mer.

– Du vet, hjertet mitt tilhører fysioterapien og NFF. Det kommer aldri til å endre seg. Derfor vil jeg gjerne si noe om situasjonen nå, slik jeg har opplevd det utenfra, sier hun til Fysioterapeuten.

Og legger til:

– Det er nemlig på tide at noen sier ifra.

Forbundsleder i NFF, Stig Fløisand, sier at det er et sunnhetstegn at medlemmene engasjerer seg. Han oppfordrer, i likhet med Soltvedt, enda flere fysioterapeuter til å melde seg inn i NFF og på i diskusjonene.

Les hva Fløisand sier litt lenger ned i saken. 

Opptatt av de tillitsvalgte

– Jeg er nok et lojalt NFF-medlem, jeg er opptatt av å være organisert. Jeg er opptatt av å ha et godt samarbeid med tillitsvalgte, og jeg er nok raus med å sende dem på kurs.

– Trygge og skolerte tillitsvalgte er en ressurs og viktig for et godt arbeidsmiljø, sier hun.

Soltvedt har nemlig selv vært tillitsvalgt, selv om det begynner å bli noen år siden. Hun mener at trepartssamarbeidet i Norge er selve hovedgrunnen til at hun anbefaler NFF-medlemskap til sine ansatte.

– De fleste er organisert her ved OUS. Heldigvis, synes jeg. Fordelene er mange ved å være organisert. Av og til har vi historietime på huset, vi snakker om hvorfor man bør være organisert. Hvordan det startet, hvorfor det ikke må ta slutt, forteller hun.

Selv har hun vært NFF-medlem i 30 år.

Roper sjelden høyt

– Fornøyd NFF-medlem?

– Jeg har alltid spilt ball med NFF, spesielt når det gjelder fagutvikling. Jeg har hatt mange gode diskusjoner med de som jobber der, og naturlig nok mest i fagseksjonen i NFF.

– Jeg opplever NFF som et forbund bestående av dyktige mennesker. Men man roper sjelden høyt. Forbundet preges av å være ordentlig, men samtidig tamme. De siste årene derimot mener jeg å ha sett en fin utvikling.

– Hvordan?

– Min opplevelse er at forbundet lenge var lite synlig sammenlignet med andre forbund. Det har selvsagt mye med størrelsen og medlemsmassen å gjøre, men de siste årene har vi faktisk sett at NFF har tatt plass i det offentlige rom og i ordskiftet. De har fremstått som trygge, tydelige og med en faglig selvsikkerhet, noe jeg og mine ansatte har verdsatt. NFF ble opplevd som et forbund som kunne representere oss med en vitalitet og seriøsitet uten å stå med lua i hånden.

– Men så, i fjor, skjedde det noe jeg som medlem ikke klarer å forstå. Fordi det for meg mangler gode forklaringer. Plutselig ble forbundslederen kastet av Landsmøtet. Ut av det blå for meg som medlem. Så kommer det frem at mye har skjedd internt i NFF det siste året eller de siste årene, og her etterlyser jeg noen forklaringer.

– Hvordan da? Hva kan medlemmene forvente av informasjon i slike interne prosesser mener du?

– NFF er ingenting uten medlemmene sine. Medlemmene må få vite noe om hva som skjer når det skjer. Det handler om åpenhet og gjennomsiktighet der dette er nødvendig og naturlig. Så har jeg selvsagt full respekt for at sensitive opplysninger knyttet til enkeltpersoner ikke kan deles fritt. Det har vi medlemmer ingen krav på å få innsyn i.

– Men akkurat nå er det et informasjonshull, et tomrom, som ikke er fylt. Det kjennes litt utrygt. For hva kan vi forvente av NFF nå, spør hun.

For Soltvedt virker det fremdeles uklart hvilke bakenforliggende årsaker som førte til mistillitsforslaget som ble fremmet mot den gang sittende forbundsleder, og som senere ble vedtatt av Landsmøtet i fjor høst. Hun nevner også varslingssaken mot den samme forbundslederen. Det ble informert om varslingssaken på landsmøtet, men innholdet er ikke kjent.

– En leder vil aldri være elsket av alle. En god leder tåler kritikk og står i det. Men en leder er også et menneske. Det er alltid mulig å finne feil ved en person, kanskje spesielt ved ledere, sier hun.

– Vi må melde oss på

Soltvedt påpeker at medlemmene er avhengige av å ha et forbund som fremstår som tillitsvekkende og troverdig.

– Når det dukker opp informasjon fra NFF som kan tolkes dithen at noen ikke behandler sine egne folk skikkelig, blir jeg sittende igjen med en litt uggen følelse. Kanskje føler jeg det slik fordi det som ligger ute av informasjon fra forbundet mitt ikke er godt nok eller utfyllende nok, sier Soltvedt.

Hun mener at det alltid vil være krefter som forsøker å mobilisere, samtidig som hun understreker at det av og til skjer ting som må få konsekvenser.

– Men ut ifra den informasjonen som foreligger per i dag, er det for meg uklart hvorfor det som har skjedd har skjedd, sier hun.

– Ideelt sett synes jeg forbundet skal strekke seg for å være et godt eksempel på hvordan man skal te seg i arbeidslivet. Være forbilledlige i konfliktløsing og tydelig på å vise nulltoleranse for dårlige prosesser.

– Har du tillit til det forbundet du er en del av?

– Jeg snakker alltid NFF opp til kollegaer og ansatte, og vil fortsette å gjøre det. Jeg vil ha så mange som mulig av mine ansatte inn i forbundet slik at de blir en del av trepartssamarbeidet. Hvis vi vil endre noe, må vi i alle fall ikke melde oss ut, sier hun bestemt.

– Fysioterapeuter må melde seg inn i forbundet og på i de prosessene som foregår. Vi må rope ut, si fra, og be om forklaringer, sier hun.

Og legger til:

– Vi trenger et NFF som fremstår som stabilt og forutsigbart og har en etisk grunnmur som er tydelig for alle. Jeg vil være en del av et forbund som jeg, med hånden på hjertet, virkelig kan anbefale ut til mine ansatte. Jeg har tillit til fagforeningsprinsippene, til trepartssamarbeidet. Så håper jeg NFF kan gjenskape og gjenreise tilliten overfor meg som NFF-medlem. Gjennom tydelighet, åpenhet og gjennomsiktighet, sier hun.

Må ta plassen og rommet

– Jeg vil ha et hardtslående forbund med positivt fortegn. NFF må ta plassen, ta rommet i samfunnsdebatten. NFF trenger fremover en forbundsleder og en forbundsledelse, som er dønn tydelig. Ærlig. Som fremsnakker faget og hele profesjonen, som får alle medlemmene med seg.

– Det er valgår i NFF, og ny forbundsleder skal jo velges i høst. Finnes den personen du etterlyser?

– Fysioterapeuter er flinke fagfolk. Vi vil gjerne jobbe med faget, vi er ambisiøse på fagets vegne. Vi trenger alt dette i en ny forbundsleder. Men vi trenger noe mer, sier Soltvedt.

Hun tenker seg om.

– Vi trenger en tydelig og faglig engasjert person som ikke er redd for å ta plass. En som har lederutdanning og ledererfaring. Men som også har jobbet på gulvet, og som har praktisk erfaring. Som vet at det nytter å si fra, og som samtidig vet at hele laget må stå samlet for at noe skal kunne oppnås, sier hun.

– Så er spørsmålet hvor mange som er skremt vekk fra å stille som kandidat til et slikt verv etter alt bråket i NFF i det siste, fortsetter hun.

– Snakker du om en form for kulturendring?

– Det kan ikke jeg si noe om. Men jeg kan si dette: Man må som forbundsleder oppleve støtte hele veien. Det handler om at fysioterapeuter uavhengig av på hvilket omsorgsnivå de har sitt virke, skal være et lag som skal skåre i det samme målet.

– Hva er målet?

– Fysioterapifaget skal være en betydelig del av fremtidens helsetjeneste. Overalt, i primær- og spesialisthelsetjenesten. Selvstendig næringsdrivende. Med og uten tilskudd, sier hun.

Samarbeid på alle nivåer

– Er det for mange varianter av fysioterapeuter, for mange spesialiteter? For store forskjeller mellom offentlig ansatte og privat næringsdrift?

– Nei. Fordi alle deler av fysioterapitjenesten samarbeider. Ofte uten å tenke så mye over det. Fordi det er satt i system. Vi, her på Rikshospitalet, er for eksempel helt avhengig av gode pasientforløp hos fysioterapeuter i kommuner, bydeler og i privat praksis.

– Dette samarbeidet kan være lett å glemme. Men glemmer vi det, taper vi. Taper en, taper alle fysioterapeuter, mener Soltvedt bestemt.

En destruktiv rivalisering

– Vi kan vel si at det har vært noen runder med interne fysioterapikamper gjennom årenes løp, der blant annet to mindre forbund har blitt til. Hva tenker du om det?

– Rivaliseringen er destruktiv. Dette må det bli slutt på, en gang for alle, sier hun bestemt.

– Kan du utdype?

– Nei, fordi jeg ofte ikke forstår intensjonen. Jeg ser bare destruksjonen. 

– Åpenhet og transparens blir det viktigste fremover, gjentar hun. 

– Vi fysioterapeuter har nemlig alt å vinne på at NFF samarbeider godt i egen organisasjon. NFF er desidert størst, og det finnes ingen gode alternativer for oss fysioterapeuter. Ballen ligger utvilsomt internt i NFF nå. Det har den gjort lenge, og det er på tide å starte det gode pasningsspillet, sier hun.

– Så må alle fysioterapeuter evne å gå sammen, forenes, uten at enkelte grupperinger ser på dette som en trussel.

Flatt vann, høye bølger

–Spesielt viktig i den tiden vi lever i nå eller?

– Absolutt. Fysioterapeuter i hardt pressede helseforetak, bydeler og kommuner må få kjenne på at de har et sterkt forbund med en tydelig stemme som står sammen. Da må tilliten til medlemmene gjenreises. Forbundsinternt støy og destruktive krefter må ut. Dette er nemlig soleklar misbruk av medlemmers penger og ansatte-ressurser.

– Det handler for meg om å stå samlet tross uenigheter. Det er en øvelse som må automatiseres. Som leder får jeg til mye når det er flatt vann rundt meg. Men så må jeg også av og til håndtere høye bølger.

Les også: – Medlemmene blir ivaretatt som før

–Det handler kanskje mest om hvordan man håndterer det som er krevende. Velger man konfliktlinjen eller kan man bruke det til konstruktiv vekst, avslutter en tydelig engasjert Tone Sellevold Soltvedt.

– Bra med engasjement

Stig Fløisand, som tok over forbundsledervervet i NFF etter høstens Landsmøte, er glad medlemmene engasjerer seg.  

– Jeg forstår at denne typen spørsmål og kommentarer kan komme fra medlemsmassen etter et utfordrende 2024, sett med NFF-øyne. Og la meg først og fremst si at jeg synes det er et sunnhetstegn at medlemmene engasjerer seg! Fordi da bryr man seg. Og gode diskusjoner vil vi ha. Vi i Forbundsstyret tar til oss denne typen kritikk. Da kan vi gjøre noe med situasjonen også. 

– Forstår du at medlemmer opplever at de burde fått vite mer om situasjonen i eget forbund? 

– Absolutt. Både jeg og hele Forbundsstyret har gått noen runder på dette, men dette er snakk om en del personsensitive opplysninger som vi må ta hensyn til. Vi må ta hensyn til de involverte. Personvernhensyn går først. Mer utfyllende informasjon har jeg derfor dessverre ikke mulighet til å gi, og ber om forståelse for det. Og beklager samtidig til de som vil vite mer, sier han.

– Kan du si noe om hvilke endringer medlemmene kan forvente fremover? Da tenker jeg spesielt på det Soltvedt sier om åpenhet og gjennomsiktighet.

– Jeg kan love at NFF fremover skal være et så åpent og gjennomsiktig forbund som mulig, og det er noe vi jobber for nå og skal jobbe for hver dag fremover. Vi ønsker å vise mer av hva NFF gjør. Både til medlemmene våre, potensielle medlemmer, politikere og beslutningstakere, og ikke minst "kvinnen og mannen i gata". De må alle få se hva NFF står for og gjør i et samfunnsperspektiv.   

–Hvor viktig fysioterapi er for samfunnet, legger han til.

–Er NFF for tamme?

– Jeg synes ikke vi er for tamme, jeg mener vi er synlige i politiske miljøer og blant beslutningstakere. Vi er nok mye mer synlig her enn hva medlemmene får med seg. Dette blir viktig for oss å vise mer frem i fremtiden.

Fløisand er helt enig med Soltvedt i at alle fysioterapeuter bør samles og melde seg inn i NFF og på i diskusjonene: 

– Ja, man skal si fra, og ja man skal be om forklaringer. Det kan man gjøre når man er medlem. Så er det ikke alltid vi har mulighet til å gi alle forklaringene. Gjennom gode diskusjoner kan medlemmene være med å påvirke, presiserer Fløisand.

Og legger til: 

– Når det gjelder fremtidens forbundsleder, som Soltvedt nevner, er det kjempeviktig at vedkommende er synlig og tydelig.

–Kan du si noe om eventuelle endringsforslag som ligger på bordet? 

– Ikke mer enn det som har kommet ut frem til nå. Frem mot årets hovedlandsmøte kommer det nok flere endringsforslag for organisasjonen. Disse er alle ment å gjøre NFF enda bedre rigget for fremtiden. Jeg er sterk i troen på at alle vil det beste for NFF og for fysioterapien, og ser et mer samlet forbund nå enn på lenge. 

– Så er det Hovedlandsmøtet som har siste ord, avslutter forbundslederen.

For ordens skyld: Fysioterapeuten redigeres etter Redaktørplakaten og Pressens Vær varsom-plakat. Utgiver: Norsk Fysioterapeutforbund.