Forskningsspinn er ikke uvanlig
Å bruke spesielle strategier for å framstille en behandling som nyttig, til tross for at de statistiske resultatene egentlig ikke viser noen virkning, kalles spinn på godt norsk.
Samuel Jellison og kollegaer ved Oklahoma State University har nylig søkt etter villedende rapportering i en rekke artikler som er publisert i høyt profilerte vitenskapelige tidsskrifter innen psykologi og psykiatri.
Jellison & co har sett på 116 randomiserte kontrollerte studier hvor hovedresultatet viser at behandlingen ikke virket. Forskerne sammenlignet de reelle resultatene med framstillingen i tittel og sammendrag, og fant spinn i hele 56 prosent av artiklene.
Det vanligste var at forskerne slo opp et hovedresultat som støttet behandlingen, men underslo andre hovedresultater som ikke viste effekt. Eller, som i det tenkte eksemplet under, de fokuserte på positive sidefunn.
Studien kan ikke si noe sikkert om hvorfor forskerne valgte å vri på resultatene, men det så ikke ut til at finansiering fra industri hadde noen innvirkning på framstillingen.
Skal vi stole på forskningen vi leser?
Et tenkt eksempel (fra forskning.no): En studie skal undersøke om fysisk aktivitet hjelper mot depresjon. Pasienter som begynner å bevege seg mer, blir sammenlignet med deprimerte på vanlig behandling, og hovedmålet er å se om de som trener har færre symptomer på depresjon på slutten av studien. Men resultatene viser ingen forskjell mellom gruppene.
Konklusjonen på denne tenkte studien burde altså være at trening ikke ser ut til å hjelpe mot depresjon. Men i stedet fokuserer forskerne på noe annet. De har nemlig også gjort andre målinger, for eksempel av kondisjon og livskvalitet. Og her er det et positivt funn: Pasientene som mosjonerer opplever en liten økning i livskvaliteten.
I sammendraget av studien er det dette forskerne legger vekt på, og i konklusjonen skriver de at studien peker mot at fysisk aktivitet bør anbefales som behandling mot depresjon.
Leser bare sammendrag
Et av problemene her er at klinikere kun tar seg tid til å lese sammendragene fra slike artikler. Dermed kan vi tenke oss at denne typen forskningsartikler tas inn i klinikken, selv om effektene egentlig ikke er til stede – eller i beste fall er svært diskutable.
Les også: Lite endringsvilje blant medisinske tidsskrifter
