De jobber med voldelige, domfelte og psykotiske pasienter

Ny, norsk forskning viser at aktiv fysioterapibehandling er særdeles gunstig for ROP-pasienters psykiske helse. Hvordan er det mulig å få til?

Det er nesten som å komme inn i en scene fra Galtvort. På rekke og rad ligger mursteinsbygningene på Gaustad, bare et steinkast fra Rikshospitalet. Her har pasienter med alvorlige psykiske lidelser gått ut og inn av dørene siden 1855.

Farlige pasienter

Daniel Ferretti (38) jobber med noen av Norges farligste pasienter. De som er innlagt på sikkerhetsavdelingen. Der hvor pasienter med alvorlige dommer, rus og psykiske problemer skal være i 1-2 år, men blir i langt flere.

- I utgangspunktet kan det høres ut som en kanskje litt for tøff og vanskelig jobb å ha som fysioterapeut. Men i de aller fleste tilfellene når vi frem og får god relasjon med pasienten. For svært mange blir vi et pusterom fra hverdagen. Noe de ser frem til og merker god effekt av. Det er en særdeles givende jobb.

Ferretti sitter lett henslengt på en av treningsapparatene i den godt utstyrte salen. Lener seg fremover og smiler ofte.

- Jeg er ikke redd, men jeg tar sikkerhet alvorlig. Noen av pasientene har tøffe epikriser, men sammen med oss får de mestringsfølelse og erfarer små seire, sier Ferretti.

På et annet apparat sitter kollegaen Katarzyna Dabrowska. 32-åringen flyttet fra Polen til Norge for noen år siden sammen med samboeren. For tre år siden fikk hun jobb på Gaustad.

Hun smiler, når hun snakker om pasientene. Ja, de er psykotiske. Ja, de er alvorlig syke.

- Men de er først og fremst mennesker som jeg og vi bygger gode relasjoner med. Trening og fysisk aktivitet er det mange av dem ser fram til når de er her. Vi blir avbrekket i en hverdag som ellers er full av regler. Sammen med oss får de anledning til å gjøre aktiviteter som de velger selv. Det er lystbetont.

Alvorlig psykisk syke

Dabrowska jobber på psykoseenheten. Der har ikke pasientene nødvendigvis begått lovbrudd, men de er alvorlig syke kanskje som følge av omfattende rus. De fleste er eller har vært i psykose og de kommer rett fra akuttmottak til Gaustad. De skal ikke være der lenger enn 3-6 måneder, før de skrives ut til egen bolig eller til videre rehabilitering.

- I perioder kan det være mentalt utfordrende å jobbe her, men i det store og hele går det fint. Pasientene er som hovedregel positive og fornøyde. I tillegg er vi et godt team som støtter hverandre og løser utfordringer sammen, sier Dabrowska.

Are Weidemann og Helge Haugdal sitter på hver sin side av henne og nikker. De to turnuskandidatene har akkurat avsluttet tiden på Gaustad når Fysioterapeuten går i trykken.

Weidemann søkte seg dit. Haugdal valgte det i utgangspunktet ikke. Turnustjenesten har gitt begge mersmak. De ønsker å jobbe med psykisk syke pasienter.

- I utgangspunktet trodde jeg en jobb her innebar lavterskelfysioterapi. Det gjør det ikke. Jeg har lært ekstremt mye, spesielt om meg selv. Vi utgjør en forskjell. Jeg skulle gjerne vært her lenger, ja, helst fått en fast jobb. Men det er nærmest håpløst, sier Haugdal.

Bygger gode relasjoner

Tilbudet de gir pasientene varierer, men de starter med å bygge et fundament. En god relasjon.

- Vi møter pasienten der pasienten er. Fysioterapi er frivillig og kun et tilbud, men når pasienten har sagt ja, forventer vi at de er delaktige i egen behandling. Jobben starter som oftest med samtaler rundt spisebordet, ved sengekanten eller som en del av en annen behandlingstilnærming. Noen vil i utgangspunktet ikke være fysiske. De er sterkt medisinert, og vil ofte bare ligge i senga. I startfasen av et behandlingsløp, blir vi ofte et forstyrrende element, sier Ferretti.

Likevel velger de fleste å ta imot fysioterapitilbudet. Et tilbud som kan friste med spesialtilpasset fysioterapi og varierte oppgaver.

Enkelte trenger 1-1-behandling. På Gaustad betyr det en fysioterapeut, en pasient og en fagperson til. Alle tre trener som regel sammen. Styrke. Kondisjon. Ballspill. Lek. Det gjelder å finne den aktiviteten pasienten selv liker. Det som gjør at hun eller han vil mer. Vil komme tilbake også neste dag.

Ren fysikalsk behandling blir naturligvis også gitt, når det er behov.

- Kropp og sjel er ett og påvirker hverandre. Det fokuserer vi selvsagt på i vår tilnærming til pasienten, sier Dabrowska.

Gruppetimer og benkebehandling

I tillegg har de gruppetimer for de som klarer det. Variasjonen er stor, men volleyball er utvilsomt det som slår best an. Utflukter til for eksempel trampolineparker står også høyt på pasientenes ønskelister. Eller turer til Sognsvann. For noen er det nok med en runde rundt sykehuset.

Av og til må også benken frem. Den står på et eget rom ved siden av kontoret til fysioterapeutene.

- Vi må være kreative for å holde interessen oppe. Mange av våre pasienter blir overvektige mens de er her. Medisinene gjør at de får økt matlyst. I tillegg kan mange av dem oppfattes som tiltaksløse. Det er en del av sykdomsbildet, og da kan sengen frist mer enn aktivitet for enkelte, sier Ferretti.

De største utfordringene har de ofte etter at pasientene har hatt permisjon. Enkelte ruser seg og kommer tilbake til gamle, dårlige vaner utenfor sykehusporten.

-Det er selvsagt trist og vanskelig. Ofte blir det som å starte helt på nytt. Men vi gir aldri opp. Selv om vi på et eller annet tidspunkt innser at vi ikke når frem, henger vi fortsatt på de andre behandlerne og ber dem oppmuntre til å bli med oss. Vi er her når pasienten vil, sier Dabrowska.

Verken hun eller Ferretti har videreutdanning innen psykiatri. Men de ønsker å utdanne seg til psykomotoriske fysioterapeuter.

- Det er ikke nødvendig for å gi et godt og tilfredsstillende fysioterapitilbud, men det hadde definitivt vært en fordel. Vi bruker psykomotorisk tilnærming allerede, men ville vært bedre rustet med utdanningen i bunn.

Ny studie

I Kongsvinger kommune jobber fysioterapeut Mari Finsen ved avdeling for rus og psykisk helse. Forleden publiserte hun artikkelen «Fra sirkus til seier»: Erfaringer med fysisk aktivitet for brukere inne rus og psykiatri. En intervjustudie. Se side...

- Jeg fikk ideen til studien fordi jeg anerkjente et kunnskapshull i min daværende jobb. Vi vet at effekten av fysisk aktivitet er god, men vi vet lite om hvordan pasientene selv opplever det å være i fysisk aktivitet. Det ønsket jeg å få et større innblikk i, sier Finsen.

Dermed utførte hun en intervjustudie med seks deltakere. Fire kvinner og to menn i alderen 20 til 70 år ble intervjuet etter en nøye utarbeidet intervjuguide. Alle deltok i et fysioterapiledet gruppetilbud på treningssenter.

Ja, til fysisk aktivitet

Funnene var unektelig positive. Finsen summerer de i fire kategorier:

- Fysisk aktivitet fikk pasientene til å endre fokus. Før opplevde de å være i et evig tankekjør av negative tanker. Ved hjelp av fysisk aktivitet, klarte de å bryte tankemønsteret og de ble slitne på en annen måte.

- De fikk en dag med faste rutiner og rammer, noe de opplevde som godt i et ellers kaotisk liv. – De opplevde at noen ventet på dem og forventet at de kom. De følte seg ønsket, sier Finsen.

- De opplevde å være en del av et fellesskap og de følte tilhørighet. De fikk en seiersfølelse, og den kunne de overføre til andre deler av livet.

-Jeg mener det er viktig at vi som fysioterapeuter anerkjenner at det ikke nødvendigvis er den fysiske effekten av aktivitet som er viktigst for pasientene, men at de psykologiske og sosiale effektene også er svært store, sier Finsen.

Fysioterapeuter trenger kunnskap om psykisk helse

Hun mener det er særdeles viktig at også andre enn fysioterapeuter får kunnskap om studien, slik at fysisk aktivitet blir en naturlig del av tverrfaglig behandlingen.

Samtidig innser hun at ROP-pasientene, kan være vanskelig å motivere.

- Jeg mener derfor det er viktig at vi starter forsiktig. Som fysioterapeut bør du heller være en medvandrer, enn en trener. Vær til stede. Snakk med pasienten. Ha en samtale mens dere er fysisk aktive. Da er det mulig å flytte fokus en smule.

Finsen tror andre faggrupper og ledelsen i norske kommuner forstår at fysioterapi og fysisk aktivitet er gunstig også for ROP-pasientene. Samtidig blir tjenesten ofte nedprioritert i tøffe budsjettrunder.

- Vi har alle en viktig jobb å gjøre for å forhindre nedskjæringer, og jobbe for å øke antallet fysioterapeuter som jobber med rus og psykisk helse. Det er verdifullt. Både for samfunnet og pasientene, sier Finsen.

Dette mener faggruppen

Leder i faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund, Kjerstin Fet Vindenes er enig i at flere ROP-pasienter bør få tilbud om fysioterapi. I tillegg ønsker hun at flere fysioterapeuter får enda mer kunnskap om hvordan behandle pasientgruppen.

-Alle fysioterapeuter vil på et eller annet tidspunkt behandle pasienter som har rusproblemer og psykiske utfordringer. Det betyr selvsagt ikke at alle fysioterapeuter bør utdanne seg til psykomotoriske fysioterapeuter. Ikke alle pasienter trenger en spesialist, sier Vindenes.

Samtidig mener hun det er nyttig for fysioterapeuter å få bedre innsikt i hvordan du best mulig tilnærmer deg pasienter du mistenker sliter med ulike rusutfordringer.

-Vi vet at det kan være vanskelig å oppdage et rusproblem raskt. Ofte oppdager jeg det først når pasienten for eksempel bagatelliserer alvorlige ting. Det er jo også mange som benekter at de har et rusproblem. Mitt beste råd til fysioterapeuter er derfor å spørre pasienten om de sliter med overforbruk av medisiner, alkohol eller narkotika, sier Vindenes.

Hun lover at det vil bli gode muligheter for faglig påfyll. Faggruppen jobber for å utvikle kurstilbud innen feltet. Det er foreløpig usikkert når kursrekken er klar.