Norsk studie om fibromyalgi: Mange pasienter mangler kunnskap om sykdommen

Studien ble publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Pain tidligere i år og inkluderte 1626 deltagerne med diagnosen fibromyalgi, skriver Dagens Medisin.

Førsteforfatter er lege med spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering, Sigrid Hørven Wigers. Wigers har jobbet med fibromyalgipasienter i snart 40 år og har en doktorgrad om årsak, behandling og forløp ved fibromyalgi.

Hennes erfaring er at en kombinasjon av kondisjonstrening, avspenning, god pasientinformasjon og myofasciell smertebehandling kan bidra til at mange i denne pasientgruppen får det bedre.

Individuell behandling

– Det er mulig å hjelpe en stor del av fibromyalgipasientene. Man må behandle hver enkelt pasient individuelt og helhetlig, sier hun.

Wigers forteller at myofasciell smerte er en viktig komponent av fibromyalg, slik det er ved mange andre kroniske smertetilstander, for eksempel i rygg, nakke og skulder og ved artrose.

Ifølge forskeren er det viktig å gripe inn tidlig for å forhindre videre smertespredning. Hos mange vil trening og tøying samt råd om å endre eventuelt vedlikeholdende faktorer som regel være nok til å hindre at det setter seg og blir et større problem.

Liten kunnskap

Studien er basert på en anonym, elektronisk spørreundersøkelse, som forskerne utviklet og sendte til medlemmer av pasientorganisasjonen Norges Fibromyalgi Forbund. 

Én av tre av de som svarte forsto ikke hvorfor de har smerter. 56,6 prosent visste ikke hva de kunne gjøre for å bli bedre, og mer enn halvparten oppga at de ikke har fått forståelig og meningsfull informasjon om årsakene til smertene fra lege.

Deltagerne fikk også spørsmål om i hvilken grad de hadde fått spesifikk og effektiv veiledning fra fastlegen eller spesialist(er) om hva de selv kunne gjøre for å bli bedre. 

Her scoret både fastleger og spesialister under middels.

Les mer: Tid for å tenke nytt om fysioterapi til pasienter med fibromyalgi

Lytt til pasienten

Kun 14,8 prosent svarte at de var fornøyde med at annet helsepersonell uten legeutdanning ofte vurderer og behandler deres smerter. Sannsynligheten for å forstå hvorfor de hadde vondt var dobbelt så stor når informasjonen ble gitt av en lege enn av andre behandlere. 

– Man bør informere godt og ta seg tid til å snakke med pasienten og høre hva vedkommende bekymrer seg for, hvor skoen trykker og hvilke faktorer som er mest symptomfremmende hos den enkelte. Deretter bør man bli enige om videre tiltak og oppfølging og legge en plan for det, sier Wigers.