Universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet, Lars Øie.

Robotteknologi: Står fysioterapeuter i fare for å bli erstattet?

- Nei, og det er heller ingen god idé, sier fysioterapeut og universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet, Lars Øie. Han mener roboten står i veien for samskapingen som skjer mellom pasient og terapeut.

Publisert Sist oppdatert

«Ved ryggmargsskade forklares noe av opptreningseffekten ved at det skjer en slags omprogrammering av nervesystemet og ryggmargen forbi skadestedet. Men kan det tenkes at pasientene har behov for noe mer enn mekaniske gjentagelser på en robottredemølle», spør han i fagartikkelen «Robotteknologi og kroppsforståelse: Fysioterapeutens rolle er fortsatt avgjørende for god behandling».

I artikkelen tar han utgangspunkt i sine egne erfaringer med robotassistert tredemølletrening av ryggmargsskadede, og utforsker betydningen av kroppsforståelse og kommunikasjon i fysioterapifaget. 

Øie var tidligere avdelingsleder ved Vigør Rehabiliteringssykehus (tidl. Rehabiliteringssenter Nord-Norges kurbad), og jobbet i perioden 2017 - 2020 med robotassistert tredemølletrening av pasienter med ryggmargsskade og andre nevrologiske lidelser.

- Det er et kjempefint hjelpemiddel, og alt i alt får vi flere pasienter til å gå bedre ved hjelp av robotassistert tredemølletrening enn det vi kan klare uten. Men selv om du som fysioterapeut kan finjustere roboten slik at gangmønsteret blir så gunstig som mulig, så mister du den fysiske kontakten du får med pasienten ved konvensjonell behandling, sier Øie.

Kompenserer for manglende funksjon

Under robotassistert tredemølletrening avlastes pasientens kroppsvekt ved hjelp av et opphengsystem og en sele festet til kroppen. Med fotortoser festet til maskinen styres pasientens gange, mens fysioterapeuten blant annet kan stille inn hvor mye hjelp pasienten skal få. Målet er å klare så mange steg som mulig i løpet av en treningsøkt.

- Maskinen har et avansert dataprogram som til en viss grad kan kompensere for pasientens manglende funksjoner. Før vi fikk robotteknologi, ble hele jobben gjort manuelt av to til tre terapeuter samtidig som pasienten gikk på tredemøllen. Bruk av robotteknologi begrenser fysisk kontakt mellom pasient og terapeut, sier Øie.

- Hvilke konsekvenser kan det få?

- Vi mister informasjonen vi normalt ville fått ved å være i fysisk kontakt med pasienten. Så lenge vi ikke gjør bevegelsen sammen med pasienten og kjenner hvordan den skjer, blir det vanskeligere å fange opp nyanser i bevegelsesmønsteret. Den kroppslige samhandlingen og samskapingen mellom pasient og terapeut vil da gå tapt, en svært viktig kommunikasjonsform i fysioterapifaget, sier Øie.

Kroppen er mer enn et nervesystem

Før roboten tok over tredemølletreningen av ryggmargskadede pasienter ved tidligere Rehabiliteringssenter Nord-Norges kurbad, var det terapeutenes hender og kropper som hjalp til med tyngdeoverføring og bevegelser av beina når pasientene trente på å gå. Øie forteller at teamet som hjalp til med å støtte og fasilitere, hele tiden hadde følelsen av hva som skulle til.

- Vi kunne kjenne det på pasientens bevegelser om vedkommende trengte litt mer eller litt mindre støtte. En så finjustert nyansering blir for avansert for roboten. Det er ikke sikkert at det er mulig for pasienten å finne tilbake til sin gamle gange, eller at gangmønsteret til roboten passer helt til pasientens funksjon etter skaden. Gjennom fysisk kontakt og interaksjon har pasient og terapeut bedre mulighet til å utforske alternative måter å bevege seg på sammen, sier han.

Øie mener man skal være varsom med ukritisk å ta i bruk de siste tekniske hjelpemiddlene, selv om forskningen kan vise til gode resultater.

- Står fysioterapeuter i fare for å bli erstattet av robotteknologi?

- Nei, og det er heller ingen god idé. Vi må huske at for pasienten er kroppen mer enn et nervesystem eller et korsbånd som skal repareres, og at det finnes andre, viktige ting i pasientens liv som vi må ta hensyn til som fysioterapeuter. Artikkelen prøver å sette ord på hvordan vi kan forstå at pasienten ikke bare er den objektive kroppen hvor alt handler om den mekaniske reparasjonsprosessen, men at kroppen faktisk er sentrum for alt som skjer i pasientens liv, sier Øie.

 

 

Powered by Labrador CMS