Vil forebygge fedme blant psykisk utviklingshemmede

Mye tyder på at risikoen for overvekt og inaktivitet er mye høyere for personer med psykisk utviklingshemming enn i resten av befolkningen, viser en nyere norsk studie som har sett på tre syndromdiagnosegrupper.

Temaet sto på dagsorden da Helse Vest inviterte fysioterapeuter og ergoterapeuter fra Voksenhabiliteringen til nettverkssamling i Bergen.

– Personer med psykisk utviklingshemming har ofte et stort bistandsbehov. Inntrykket er imidlertid at når det gjelder kosthold og aktivitet overlates mye til tilfeldighetene i de kommunale tjenestetilbudene, sier Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder i Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) i Helse Stavanger.

Sykelig overvekt

Resultatet er at mange pådrar seg sykelig overvekt.

– I noen tilfeller går det så langt at kommunen vurderer vedtak om tvang, fordi det er fare for vesentlig helseskade, sier Vagle.

Hvis det skjer, skal habiliteringstjenesten kobles på for å se om det finnes alternative løsninger. HAVO i Stavanger har erfart at det ofte er enkle grep som kan gjøres som personen godtar. De startet derfor opp et prosjekt for å se om et gruppebasert tilbud hadde noen fordeler sammenlignet med individuell oppfølging.

– Vi får stadig flere henvisninger om helseskadelig overvekt, og målet er å forebygge før problemet blir så alvorlig, sier Vagle.

Arbeidet med prosjektet ble ledet av spesialfysioterapeut Mona Plener Sandved ved HAVO i Helse Stavanger. Personer med psykisk utviklingshemming deltok i gruppetilbudet. Samtidig fikk ansatte som jobbet tett med deltakerne til daglig, tjenesteyterne, være med på gruppebaserte samlinger.

Målet var å øke motivasjonen for en livsstilsendring. Tjenesteyterne fikk undervisning om aktuelle tema som livsstilssykdommer, kosthold, atferdsvansker og motivasjon. I tillegg ble det brukt tid på drøfting og erfaringsutveksling.

Tverrfaglig kartlegging

Før gruppesamlingene ble deltakerne innkalt til en tverrfaglig kartleggingstime med lege, sykepleier og fysioterapeut for å få oversikt over kosthold, aktivitetsnivå og motivasjon.

I tillegg ble det målt kroppsmasseindeks, midjemål og blodtrykk, gjennomført seks-minutters gangtest og 30 sekunders reise-sette-seg-test, samt tatt blodprøver.

Deltakerne ble testet før oppstart, da de var ferdig med gruppesamlingene og de skal bli testet 4-5 måneder i etterkant.

– Vi ser at gruppebasert tilnærming gir gode muligheter for deltakerne til å være i et fellesskap og lære av hverandres erfaringer. I tillegg er det kostnadseffektivt. De foreløpige resultatene viser at tre av de seks deltakerne har hatt en vektreduksjon, sier Sandved.

Flere av deltakerne hadde gått gradvis opp i vekt de siste årene. Hun påpeker derfor at en stabilisering av vekten også vil være positivt.

– Vi har hentet inn vekthistorikk fra alle deltakerne de siste tre årene. De vil derfor være sine egne «kontroller» i prosjektet når vi skal konkludere våren 2019, sier Sandved.

Både fedme og undervekt

Psykisk utviklingshemmede er overrepresentert både når det gjelder fedme og undervekt.

– Veldig mange arenaer der personer med psykisk utviklingshemming møtes, har «kosemat» på menyen. Vi vet at økt tilgjengelighet gir økt forbruk, og er det da nødvendig å ha et chips-depot i kjøkkenskapet? spør Sandved.

– Hva bør gjøres for å forebygge fedme i denne gruppen?

– Emnet bør absolutt inn i opplæringsplanene i de kommunale tjenestetilbudene, og det må være en faglig ledelse som tar et helhetlig ansvar. Men personer med utviklingshemming har selvbestemmelsesrett, og tiltak må skje i samråd med den det gjelder, sier Vagle.

Samarbeid familie – kommune

Sandved har innspill til hvordan man kan få i gang tiltak i samarbeid med brukeren:

– Å jakte på nøkkelhullvarer i butikken og fysisk aktivitet med fokus på mestring og bevegelse, gjerne i form av stafetter eller lagspill. Det er viktig å ikke basere informasjon kun på muntlige råd og veiledning, men kombinere dette med praktiske oppgaver og visuell støtte. Personer med utviklingshemming trenger å se, høre og gjøre for å lære best mulig. Det er også viktig å ha god dialog med de nærmeste rundt pasienten, både i familien og kommunen, sier Sandved.