Voksenhabilitering - samling i Bergen.
Spesialfysioterapeut Annett Henriksen (t.v.) i Helse Fonna og spesialergoterapeut Olaug Lillehammer Laukeland i Helse Bergen. Foto Silje Katrine Robinson

– Habiliteringsfeltet må styrkes

Avstanden mellom behov og tilbud innen habilitering er enorm, mener fysioterapeuter og ergoterapeuter som nylig var samlet i Bergen.

Nyheter

Helseforetakene har felles mål:

  • å følge opp lovverket og sikre at pasientene får tilgang til de samme helsetilbudene som befolkningen forøvrig
  • å sikre lik behandling uansett hvilken habiliteringstjeneste man følges opp av
  • å sikre systematisk oppfølging
  • å styrke kunnskapsbasert praksis
  • å sikre retten til selvbestemmelse

Deltakerne på konferansen var tilknyttet habiliteringstjenesten for voksne.

– Vi ønsker å styrke habiliteringsfeltet. Det er ingen overdrivelse å si at diskrepansen mellom behov og tilbud er enorm, og at helsetilbudet er for tilfeldig organisert, sier Annett Henriksen, spesialfysioterapeut i Helse Fonna.

Mens rehabilitering er å gjenopprette en funksjon, handler habilitering om å tilrettelegge og veilede personer som har en medfødt sykdom eller tilstand. De kan også ha fått sykdommen eller tilstanden mens de var barn.

Se hvordan Helsedirektoratet definerer rehabilitering og habilitering her. Les mer fra konferansen om voksenhabilitering i Fysioterapeuten nr.1/2019.

– Det er heller ingen overdrivelse å si at våre pasienter ikke har det samme helsetilbudet som du og jeg, eller at de har rettigheter etter helselovgivningen som altfor ofte ikke innfris. Forskningen på kartlegging og tiltak/behandling er dessuten svært mangelfull, understreker Henriksen.

Dele erfaringer

Henriksen og kollegene i Helse Vest inviterte fysioterapeuter og ergoterapeuter fra Voksenhabiliteringen til nettverkssamling i Bergen i midten av november. Samlingen arrangeres på tur i de ulike helseforetakene. Målet er å dele erfaringer, øke kompetansen til deltakerne og styrke fagfeltet.

– Det er vanlig å assosiere habilitering med en oppfølging barn og unge får, fordi dette er et relativt godt etablert tilbud og et langt større satsingsområde. Oppfølgingen har primært vært somatisk. Habilitering for voksne har i grove trekk tradisjonelt dreid seg om atferdsproblematikk og oppfølging i forhold til autisme og autismespekteret, og har i større grad hatt et utgangspunkt i psykisk helse, sier Henriksen.

De svakeste

Spesialfysioterapeut Håvard Hesselberg ved Ahus viser til at pasientene innen habilitering er blant de svakeste i samfunnet.

– Manglende språk, redusert eller ingen mulighet til kontroll over egen kropp og redusert kognitiv funksjon gjør at de er helt avhengige av at andre ser deres behov og tilrettelegger for deres livskvalitet. Samtidig kan det være vanskelig for denne gruppen å bli hørt, noe som medfører en kontinuerlig kamp om ressurser. Det gjør det vanskelig å bevare status quo i tjenestetilbudet på alle nivåer, og enda vanskeligere å gjøre helsetjenestene bedre, sier Hesselberg.

Han og kollegene etterlyser en egen faggruppe for fysioterapeuter som jobber innen habilitering og mer tilbud om kurs og kompetanseheving for denne gruppen.

– Det finnes heller ikke nasjonale faglige retningslinjer. Tjenestene er organisert på forskjellige måter, og mengde og type bistand er avhengig av den enkelte tjenestes ressurser og hvem man møter, sier Hesselberg. 

Større plass i utdanningen

Fremover mener kollegene ved Ahus at det er viktig å jobbe for å at habilitering får en større plass i fysioterapiutdannelsen enn hva tilfellet er i dag.

– Det må også jobbes opp mot Helsedirektoratetet med formål om å etablere nasjonale retningslinjer eller standarder for å sikre lik oppfølging regionalt og kommunalt. Og det bør jobbes for å etablere forum for regional og nasjonal kompetanseutvikling innenfor feltet, sier Hesselberg.  

– Vi hjelper mennesker som har kroppslige utfordringer. Vi går inn og veileder om hvordan de kan ha det best mulig. Vi veileder dem om hvordan de kan leve et godt liv med en annerledes kropp. Det er viktig å justere forventninger i forhold til ressursene til den enkelte. Når en skal ha fokus på trening som fritidsaktivitet for disse pasientgruppene, er det viktig at de opplever mestring og får til øvelsene, og ikke minst at det er gøy, sier spesialfysioterapeut Ellen Eckhoff Gjeitnes i Helse Møre og Romsdal. 

Bred pasientgruppe

Sammen med fysioterapeutkollega Kristin Kvalheim møter hun blant annet pasienter medfødte muskelsykdommer, ryggmargsbrokk, nevrofibromatose, CP, medfødt eller ervervet hjerneskade og ulike syndromer.

– Arbeidsoppgavene er varierte, der vi gjør vurderinger, igangsetter tiltak og veileder på flere arenaer. Utgangspunktet vårt er vår kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon, og som vi ser på i sammenheng med livets ulike arenaer. Det være seg bolig, utdanning, jobb, fritid, kjærlighets- og seksualliv, sier Kvalheim. 

Målet er klart

– Vi ønsker å unngå at pasienter blir en kasteball mellom ulike avdelinger, men opplever at behandlingen er koordinert. Det er målet vårt, sier Gjeitnes.

– Det er en spennende og meningsfull måte å jobbe på. Fantastisk å jobbe med noe som gir et tverrfaglig og helhetlig perspektiv, sier Kvalheim.

– Habiliteringstjenesten gjør et svært viktig arbeid i oppfølgingen av voksne og barn med alvorlige, sammensatte funksjonsnedsettelser og sjeldne diagnoser, sier Anne Grethe Erlandsen i Helse - og omsorgsdepartementet.

Hun er enig i at tilbudet til pasientgruppen har forbedringspotensial.
– Vi ser at dette er en pasientgruppe som ikke får nok oppmerksomhet og at brukerne opplever for stor variasjon i kompetanse og tilgjengelighet. Det å ha en spesialisthelsetjeneste som er tilgjengelig, og som kan drive med god veiledning, oppfølging og behandling underveis, er viktig.

Skal trappe opp

Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for rehabilitering og habiliteringsfeltet som strekker seg fra 2017 til 2019.

– Planen er i hovedsak rettet mot kommunene, men omfatter også spesialisthelsetjenesten. Denne planen er nå fullfinansiert, sier Erlandsen.

Departementet forutsetter at Opptrappingsplanen og foretakenes egne planer følges opp i sykehusenes prioriteringer.