Fagkronikk

Illustrasjon
Illustrasjon

Fysioterapi er viktig på videregående skole

Fagkronikk

Jeanine King, fysioterapeut for barn og unge, virksomhet forebyggende helse, Moss kommune. [email protected].

Denne fagkronikken ble akseptert 19.april 2021. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

I 2020 uttrykte leder av Norsk fysioterapiforbund, Gerty Lund, sin klare og tydelige mening; «Få skolefysioterapeuter inn på videregående skoler, som en lovpålagt del av skolehelsetjenesten!» (1).

Ungdom på videregående skole har behov for skolefysioterapi, nå mer enn noensinne. Med endringer i tilskuddsordningen fra 2021 (2), har vi fysioterapeuter en gylden mulighet til å argumentere oss inn som en større del av tjenesten!

Økt sårbarhet i en utfordrende tid

Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole (VGS) stiller store krav til ungdommens omstillings- og tilpasningsevner (3). Frem til VGS har de fleste fulgt hverandre fra barnehagealder og videre gjennom grunnskoleforløpet (4). Mange har dannet sterke vennskapsrelasjoner med sine jevnaldrende på skolen. Skolen er en arena for faglig læring, men også en viktig sosial arena, hvor det å ta del i et fellesskap står sentralt (5). Ved overgangen fra ungdomskolen til VGS er det ingen selvfølge at det samme fellesskapet og de nære relasjonene består. De fleste ungdommer har gode evner til å omstille og tilpasse seg i slike tilfeller. For noen kan overgangen likevel være en psykisk påkjenning, da den rører ved det grunnleggende behovet alle mennesker har for å opprettholde stabile og nære relasjoner til andre (3, 6).

På grunn av koronapandemien, innførte myndighetene den 12.mars 2020, de strengeste sosiale begrensningene Norge har hatt i fredstid. Store deler av samfunnet stengte, blant annet alle skoler. Strenge regler om sosial distansering, har siden denne datoen gått på bekostning av det grunnleggende behovet som nevnt ovenfor. Mange føler seg ensomme og isolerte fra sin sosiale omgangskrets. Ungdommen er spesielt sårbare, da de går igjennom en utviklingsperiode hvor sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet spiller en viktig rolle (6). I tillegg er kroppene deres i endring, noe som kan oppleves som uvant og kanskje vanskelig å håndtere på egen hånd (7).

Det er vanlig at ungdommen sammenlikner seg med sine venner og medelever i denne utviklingsperioden. Slik har det alltid vært, men sammenlikningsgrunnlaget har økt betydelig det siste tiåret med innpass av sosiale medier og en konstant tilgjengelig nettkultur (8). Gjennom sosiale medier kommer samfunnets forventinger til helse, sunnhet og skjønnhetsideal tydelig frem, og kroppen står i søkelyset. For mange, spesielt ungdommen, resulterer dette i økt negativt stress og press på å imøtekomme disse forventningene (7). Det er naturlig å tenke at bruken av sosiale medier har økt under koronapandemien som en kompenseringsstrategi for den sosiale distanseringen. Kanskje dette har bidratt til å motvirke effekten av den sosiale distanseringen, med mindre ensomhet og økt digital sosialisering. Likevel blir høyt bruk av sosiale medier assosiert med flere depressive symptomer. De kroppslige og psykologiske endringene ungdommen opplever gjør dem mer sårbare for både psykiske og fysiske helseplager, og mange psykiske lidelser debuterer i ungdomsalderen (6, 9).

Helseplager hos ungdom på VGS

Helseplager i ungdomsårene er vanlige og ofte en del av hverdagen til de unge, som hos voksne. Minst en tredjedel av ungdommen ved norske VGS rapporterer om gjentagende helseplager som kan tilskrives deres psykiske eller fysiske helse. Kroppslige uttrykk som hodepine, søvnproblemer, anspent pust, svimmelhet, nakke-, skulder- og ryggsmerter er blant de vanligste (7, 10).

Det er negativt stress og psykiske plager som er ungdommens største helseutfordringer i dag (7). Kroppslige plager, som nevnt ovenfor, kan gi en indikasjon på at ungdommen har hatt et forhøyet stressnivå over tid. Dessverre blir ikke alltid stressrelaterte symptomer hos ungdommen fanget opp på et tidlig stadium. Hos flere utvikles deres kroppslige plager til sykdom, og man ser en stigende trend i bruk av medisiner mot angst og depresjon hos ungdommen (7). Forskning viser at jenter er mer disponible for både fysiske og psykiske helseplager i denne sårbare perioden av livet, og at bruken av antidepressiva hos jenter har økt betydelig de siste årene (7, 10).

Gjentakende helseplager og den totale opplevde symptombyrden kan være utslagsgivende for ungdommens fremtid. Det er dokumentert at dette og negativ selvoppfattet helse i ungdomsårene knyttes til både frafall fra VGS, lavere utdanningsnivå og mottakere av NAV-ytelser i voksen alder (9-11). I denne forbindelse er det er verdt å merke seg at den eldre ungdommen spesielt, opplevde økt bekymringsnivå til egen helse når skolene stengte i forbindelse med koronapandemien våren 2020 (12). «Mange av de som var sårbare fra før, har blitt mer sårbare» (13). Spesielt etter at skolehelsetjenesten ble redusert på grunn av smittevernstiltak og omdisponering av personell til prøvetaking og vaksinering for Covid-19 (13).

Det er likevel viktig å ikke sykeliggjøre ungdommen (14). På en side kan kroppslige uttrykk tolkes som noe negativt, som sykdom og plager som må medisineres. På den positive siden kan de gi rom for refleksjon, over hvem man er og hvilke behov og grenser man har (7). I klinisk sammenheng er det hvilken overordnet tenking og tilnærming man bruker, i møte med disse ungdommene som er av betydning.

Fysioterapi – med kroppen som kunnskapsområde og innfallsvinkel

«Fysioterapi omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket, og kjernen av kunnskapsfeltet er kropp, bevegelse, funksjon og interaksjon med omgivelsene» (15). Felles for alle fysioterapeuter er at vi har kroppen som kunnskapsområde og oftest som innfallsvinkel. Hvilke tilnærminger som blir brukt i møte med pasienter, avhenger av hvilke teoretiske perspektiver som ligger til grunn. Noen fysioterapeuter ser på kropp, bevegelse, funksjon og interaksjon med omgivelsene, ut fra et fenomenologisk perspektiv. Det vil si at vår kunnskap og synspunkt om kroppen, stammer fra egne erfaringer med den levde kroppen vi har og er, i de omgivelser vi befinner oss i. Den fenomenologiske kroppen kan derfor ses på som en kombinasjon av et objekt, den kroppen man har, og et subjekt, den kroppen man er (16, 17).

Som tidligere beskrevet, kanaliserer ofte ungdommen sin oppmerksomhet mot kroppen gjennom økende bruk av sosiale medier. Kroppen blir selve symbolet på helse, sunnhet og skjønnhetsideal. På denne måten blir kroppen de har objektivert, og kroppen de er neglisjert. Når ungdommen opplever å ikke leve opp til de forventningene som er lagt på dem, resulterer det ofte i økt negativt stress over tid. For mange kommer dette til syne gjennom sammensatte kroppslige plager som nevnt tidligere. På denne måten er kroppen deres språkets utgangspunkt, og det er derfor viktig at noen med riktig kompetanse, overordnet tankesett og tilnærming er tilstede for å lytte (17). Med kroppen som innfallsvinkel kan vi fysioterapeuter hjelpe ungdommen til økt innsikt og kunnskap om egen kropp når de så sårt trenger det. Vi kan gjennom en fenomenologisk tilnærming og kroppen som innfallsvinkel, åpne for refleksjon over hvem ungdommen er, og hvilke behov og grenser de har. Gjennom å være en del av skolehelsetjenesten for ungdommen på VGS, kan vi bidra med å fange opp og forebygge plager før de blir til sykdom, som igjen må medisineres (7, 14)!

Satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Skolehelsetjenesten er et lovpålagt tilbud for barn og unge mellom 5 - 20 år, hvor helsestasjon for ungdom (HFU) er inkludert. Primærforebyggende og helsefremmende arbeid mot elevene som helhet er skolehelsetjenestens hovedoppgave. I tillegg skal tjenestene kunne sette inn sekundærforbyggende tiltak, der man forsøker å begrense varigheten av sykdom, skade eller plage som har oppstått. HFU er et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for ungdom på individuelt nivå (7, 11). For ungdommen er disse tjeneste svært viktige og det er vist en sammenheng mellom bruk av skolehelsetjenesten og fullførelse av VGS (14).

I 2016 økte regjeringen de økonomiske rammene i statsbudsjettet for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Siden da har regjeringen videreført denne satsningen, også nå i 2021. Det som er nytt fra i år er at tilskuddet er omgjort til et rent lønnstilskudd til årsverk for tjenestens kjernekompetanse; helsesykepleier, lege, jordmor, psykolog og fysioterapeut (2, 13). I praksis betyr dette at kommunene ikke lenger kan bruke midlene til andre formål.

Tradisjonelt sett har det i hovedsak vært helsesykepleierne som har stått for arbeidet i skolehelsetjenesten og på HFU, noe som har vært relativt endimensjonalt (8). De seneste årene har økt tverrfaglighet inn i skolehelsetjenesten vært i fokus. Ved at flere faggrupper settes inn i skolehelsetjenesten, tilser man i større grad at enkeltelever fanges opp ved behov. Grunnen til dette er at de ulike faggruppene som ser elevene har ulike kunnskapsfelt, innfallsvinkler og perspektiver på helse, kropp, bevegelse, funksjon og samspill. Eksempelvis, som tidligere beskrevet, jobber flere fysioterapeuter etter en fenomenologisk kroppsforståelse (17). Ved å jobbe tverrfaglig vil man kunne gi et bedre tilpasset og helhetlig tilbud, ut ifra den enkeltes behov.

Fysioterapi på VGS

Ungdommens behov for et fysioterapitilbud på VGS og hvilken tilnærming som egner seg i møte med denne gruppen er forsøkt tydeliggjort. Likevel kan det «være vanskelig å få innpass for tenking og praksis uten en fast tilknytning i tjenesten» (7). Dersom ungdommen skal kunne nyttiggjøre seg av det tverrfaglige tilbudet skolehelsetjenesten skal tilby, er det viktig at også fysioterapeuter prioriteres inn en lovpålagt og større del av tjenesten. Vi vet at det var få fysioterapeuter tilknyttet VGS og HFU i 2016 (7). Siden regjeringens satsing i 2016, viser kostra-tall fra statistisk sentralbyrå at antall årsverk for fysioterapeuter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt med 8,5 %. Likevel viser tallene at denne økingen i stor grad har gått til helsestasjonsarbeid (18). Hvor mange fysioterapeuter som er tilknyttet VGS og HFU er det i dag vanskelig å finne oppdatert statistikk på, men det er naturlig å tenke at det fortsatt er få.

Hvordan fysioterapitjenesten for barn og unge er organisert varierer fra kommune til kommune. I egen kommune er vi underlagt Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor vi har helsesykepleier som nærmeste leder. Dette er nok gjeldene for mange, med bakgrunn i at helsesykepleiere har forskriftsfestet at de skal ha helsesykepleiere som ledere (8). Dersom vi skal prioriteres inn som en del av tjenesten på VGS gjelder det å bevisstgjøre og synliggjøre fysioterapeuters kunnskapsområde og overordnet tenking på ledernivå.

Tilskuddsordningen fra i år, med satsing på rent lønnstilskudd for tjenestens kjernekompetanse, legger til rette for at vi skal kunne argumentere oss inn som en større del av tjenesten. Ungdom på videregående skoler er sårbare, nå mer enn noensinne. De har et behov for en tverrfaglig tjeneste som er til stede og ser dem, slik at deres kroppslige uttrykk og språk høres når livet "butter imot". I denne sammenheng har vi fysioterapeuter en svært viktig jobb å gjøre! Flere kommuner rapporterer om utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere, så hvorfor kan ikke satsingen fra i år prioriteres til de andre yrkesgruppene, og fysioterapeuter spesielt?

Kilder

1. Lund G. Tidlig innsats kan gi livslang gevinst: Fysioterapeuten; 2020 [updated 26.02.2020. Available from: https://fysioterapeuten.no/tidlig-innsats-kan-gi-livslang-gevinst/121305.

2. Helse- og omsorgsdepartementet. 296 kommuner får midler til helsestasjon og skolehelsetjeneste i 2021: Helse- og omsorgsdepartementet; 2021 [updated 26.03.2021. Available from: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/296-kommuner-far-midler-til-helsestasjon-og-skolehelsetjeneste-i-2021/id2841914/.

3. Mjaavatn PE, Frostad P. Fra ungdomsskole til videregående skole - hvordan opplever elevene overgangen? Norsk pedagogisk tidskrift. 2018;102(3):282-97.

4. Østensjø S, Fallang B, Opsahl K. Overganger i opplæringsforløpet. In: Gulbrandsen LM, editor. Barns deltagelse i hverdagsliv og profesjonell praksis – en utforskende tilnærming: Universitetsforlaget; 2014. p. 156-82.

5. Fallang B, Øien I, Olsen BCR. Skoleliv. In: Gulbrandsen LM, editor. Barns deltagelse i hverdagsliv og profesjonell praksis – en utforskende tilnærming: Universitetsforlaget; 2014. p. 127-55.

6. Bekkhus M, Von Soest T, Fredriksen E. Psykisk helse hos ungdom under covid-19 – Ensomhet, venner og sosiale medier. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2020;57(7):492-501.

7. Ottesen A, Øyehaug GA, Bjorbækmo WS. Fysioterapi i skolehelsetjenesten for ungdom - perspektiver og praksis. Fysioterapeuten. 2016;83(4):48-53.

8. Hovden K. Skolehelsetjenesten: – Døren er åpen, vi må våge å gå inn. Fysioterapeuten. 2016;83(5):5-8.

9. Homlong L, Rosvold EO, Bruusgaard D, Lien L, Sagatun A, Haavet OR. A prospective population-based study of health complaints in adolescence and use of social welfare benefits in young adulthood. Scandinavian Journal of Public Health. 2015;43(6):629-37.

10. Myrtveit Saether SM, Sivertsen B, Haugland S, Boe T, Hysing M. Health complaints in late adolescence; Frequency, factor structure and the association with socio-economic status. Scandinavian Journal of Public Health. 2018;46(1):141-9.

11. Helsedirektoratet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje.: Helsedirektoratet; 2017 [updated 18.09.2020. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten.

12. Lehmann S, Skogen JC, Haug E, Mæland S, Fadnes LT, Sandal GM, et al. Perceived consequences and worries among youth in Norway during the COVID-19 pandemic lockdown. Scandinavian Journal of Public Health. 2021.

13. Prop.1S. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Helse- og omsorgsdepartementet; 2020-2021.

14. Amundsen B. Vi må ikke sykeliggjøre ungdommen: Norges forskningsråd; 2016 [updated 14.05.2016. Available from: https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom-helse/vi-ma-ikke-sykeliggjore-ungdommen/420079.

15. OsloMet. Programplan forBachelorstudium i fysioterapi OsloMet2020 [updated 2020. Available from: https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/programplan/FUTB/2020/H%C3%98ST.

16. Bjorbaekmo W, Stendal HR, Engebretsen E. Which knowledge? An examination of the knowledge at play in physiotherapy with children. Physiother Theory Practice. 2018;34(10):773-82.

17. Engelsrud G, Nordtug B, Øien I. Kroppens subjektivitet- glemt eller anerkjent i fysioterapifaget? Fysioterapeuten. 2017;84(9):16-20.

18. Statistisk sentralbyrå. 11994: Helsestasjons- og skolehelsetjenesteårsverk, etter utdanning (K) 2015 - 2020: Statistisk sentralbyrå; 2020 [Available from: https://www.ssb.no/statbank/table/11994/.