Faggruppene ønsker ikke store endringer

Trolig ikke så mye. I alle fall slik vi leser høringsnotatet «Faggruppenes rolle og posisjon i NFF» som nå er ute på høring i organisasjonen. Her er det ikke snakk om store strukturelle endringer, som antallet faggrupper eller hvilke faggrupper NFF skal ha i framtiden. Forslagene i høringsnotatet handler først og fremst om en klargjøring av faggruppenes rolle i NFF, og å gjøre regelverket tydeligere.

Se også leder i Fysioterapeuten nr.3, Revolusjoner bør komme nedenfra.

– Denne prosessen har vist oss at faggruppene ikke ønsker store endringer, sier Jorunn Lunde, seniorrådgiver i Fagseksjonen i NFF, til Fysioterapeuten. Hun er prosjektleder for «Faggruppenes rolle og posisjon i NFF», mens regionleder Karianne Bruun Haugen er leder i styringsgruppen. Dette blir en sak på Landsmøtet 2016, 23.–25. november.

Oppgaver og ansvar

– Faggruppene ønsker samme organisatoriske forankring som i dag, men også at deres ressurser blir bedre utnyttet i organisasjonen. De vil beholde sin formelle plass på landsmøtet, men ønsker ikke mer ansvar eller flere faste oppgaver enn de har i dag, sier Lunde.

I 2010 vedtok Landsmøtet en gjennomgang av organisasjonsstrukturen, og den omfattende endringen fra avdelinger til regioner ble vedtatt i 2013. Fag- og interesse-gruppene var imidlertid ikke omfattet av dette arbeidet. Deres rolle og posisjon skulle vurderes i inneværende periode.

I dette arbeidet har det blitt avklart at det særlig er på områdene fagutvikling og fagpolitikk at det er behov for tydeliggjøring og endringer, skriver styringsgruppen i høringsnotatet. 

Vil ha frihet og fleksibilitet

– Faggruppene er opptatt av at de fortsatt må kunne fungere forskjellig, med et ulikt aktivitetsnivå og frihet til å ha fokus på egne medlemmer. Samtidig ønsker de å ha muligheten til å påvirke organisasjonen. Skal det være mulig å opprettholde denne fleksibiliteten, kan de ikke samtidig få en annen posisjon i NFF, sier Jorunn Lunde.

Hun understreker at det er regionene som nå er det førende politiske leddet i organisasjonen, mens yrkestilknytningsgruppene er rådgivende utvalg eller interessegrupper.

– Dersom faggruppene skal ha en annen plass i organisasjonen må hele organisasjonsmodellen omstruktureres, påpeker hun.

– Har antallet faggrupper og de faglige områdene som dagens faggrupper dekker vært gjenstand for diskusjon i denne prosessen?

– Ja, dette er et tema faggruppene ønsker å se på. Det er ikke mandatet i denne omgang, men er en viktig diskusjon som må fortsette i neste landsmøteperiode. Dette er spørsmål som faggruppene må styre selv, understreker Lunde.

Representerer «grasrota»

En spørreundersøkelse som ble gjennomført i fjor, viste at faggruppene først og fremst blir sett som en viktig samlingsarena for medlemmer med like faginteresser.

– Faggruppene er opptatt av å representere medlemmene på «grasrota», og løfte problemstillinger nedenfra og opp i organisasjonen. Faggruppene mener også at de skal ha et ansvar for fagutvikling i fysioterapifaget. Videre ønsker de å drive fagpolitiskarbeid relatert til eget område, skriver styringsgruppen i høringsnotatet.

Kurs og fagutvikling

Når det gjelder fagutvikling i NFF har det tradisjonelt bestått av kurstilbud og spesialistordning. Også på dette området synes faggruppene det er uklart hvem som bestemmer. Det gjelder blant annet spørsmålet om innhold og sammensetning av NFFs kurstilbud, som er organisert av sekretariatet. Faggruppene ønsker en avklaring på hvilken rolle de skal ha i dette arbeidet.

Styringsgruppen understreker at det er kontinuerlig behov for diskusjoner om metoder, tiltak og retning innen faget.  Som eksempel på fagdiskusjoner som har hatt betydning for kurstilbudet, blir det vist til Bobath-diskusjonen i nevrologimiljøet for noen år siden. Diskusjonen framstod med to fronter, for eller mot Bobath, påpeker styringsgruppen.

Vojta-debatten i barnefysioterapimiljøet er et annet eksempel det vises til. Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi ble utfordret til å mene noe om hvorvidt Vojta som teorigrunnlag og metode bør inngå i NFFs kursportefølje.

Når det er uenighet i slike saker, har det vært uklart om det er faggruppen eller fagseksjonen som skal fatte beslutning om NFFs kurstilbud, påpeker styringsgruppen, og understreker at dersom beslutninger om faglig innhold skal være faggruppenes ansvar, så innebærer det at faggruppene også må ta de kontroversielle faglige diskusjonene.

Fagpolitikken

Fagpolitisk påvirkningsarbeid er et annet område som oppleves uklart for en del av faggruppene. Ifølge høringsnotatet er mange usikre på hvordan arbeidet skal foregå, og hvilke kanaler de skal benytte for å påvirke NFFs politikk.

Styringsgruppen viser til at faggruppene, ifølge NFFs lovverk, skal kunne arbeide selvstendig. De kan uttale seg på eget grunnlag, men må sjekke at uttalelser ikke strider mot forbundets sentrale bestemmelser og politikk vedtatt av Forbundsstyret.

– Dette er et viktig prinsipp som må videreføres.  Men når det gjelder deltakelse på møter eller innspill til Storting og Regjering, er det er viktig at NFF fremstår med et felles budskap. Dette er i første rekke forbundsledelsens ansvarsområde, mener styringsgruppen.