Eva Tumidajewicz i NFFs faggruppe for Mensendieckfysioterapi vil vite om fagprinsipper i mensendieck vil videreføres i den nye studieretningen ved OsloMet. Mensendieck legges ned som egen studieretning.
Eva Tumidajewicz i NFFs faggruppe for Mensendieckfysioterapi vil vite om fagprinsipper i mensendieck vil videreføres i den nye studieretningen ved OsloMet. Mensendieck legges ned som egen studieretning.

Vurderer ny videreutdanning i mensendieck

Faggruppa for Mensendieckfysioterapi føler seg ikke hørt i prosessen, nå som studieretningen legges ned på OsloMet. De ser på mulighetene for å etablere en videreutdanning eller kursrekke for å sikre nye fysioterapeuter kompetansen.

Publisert

Nylig skrev Fysioterapeuten at OsloMet legger ned studieretning mensendieck. For fysioterapistudentene som starter opp dette studieåret, er det bare én felles, ny studieretning å gå på. NFFs faggruppe for Mensendieckfysioterapi etterlyser klare svar fra instituttleder Hege Bentzen på spørsmålet om fagprinsipper i mensendieck vil videreføres i den nye utdanningen.

-Dette vitner om mangel på kunnskap om mensendieck, og lite engasjement i å bevare eksisterende fagkompetanse, mener faggruppas leder Eva Tumidajewicz. Hun understreker at hun uttaler seg på vegne av hele styret.

Ikke en ren metode

Tumidajewicz og styret reagerer på at Bentzen kaller mensendieck for en ren metode, og mener hun har redusert mensendieck til å handle om kun gruppeinstruksjon og bevegelsespraksis.

-Det unike med mensendieckutdanningen er at studentene har fått mulighet til å tilegne seg et stort øvelses- og bevegelsesrepertoar, der det vektlegges at man danner seg erfaringer i egen kropp. Kroppslig bevisstgjøring står sentralt i utdanningen. Man utdannes til en solid og trygg instruktør med evne til formidling av ulike bevegelseskvaliteter, for å kunne tilpasse bevegelser og øvelser til hver enkelt deltager eller pasient sitt funksjonsnivå og forutsetning. Dette er en læreprosess som er med på å utdanne fysioterapeuter i det å tenke faglig refleksjon, helhetlig, helsefremmende og forebyggende, sier hun.

Tumidajewicz sier hun undrer seg over hvilke pedagogiske prinsipper den nye utdanningen vil bygge på.

-Føler seg trygge

Hun viser også til undersøkelser utført av OsloMet, der mensendieck-elevene rapporterer at de føler seg trygge i rollen som fysioterapeuter når de kommer ut i praksis og i turnus.

-Vi i faggruppen stiller spørsmål ved hvordan denne læringen ivaretas, når de ikke skal erfare og bli instruert av hverandre, eller kjenne «øvelsene» og læringen på kroppen, sier hun.

Faggruppa anser det som et stort tap at fremtidige fysioterapeuter ikke får muligheten til å bli kjent med mensendiecktradisjonens særegne måte å formidle bevegelse og kunnskap om kropp.

-NFF og faggruppen for Mensendieckfysioterapi ser på muligheter for å etablere en videreutdanning eller kursrekke, for å gi fremtidige fysioterapeuter kompetanse innenfor mensendieck, sier faggruppelederen.

Bevegelseserfaring sentralt

Instituttleder Hege Bentzen blir bedt om å kommentere kritikken. Hun sier at refleksjon over egne bevegelseserfaringer i lys av kroppslige og kulturelle aspekter ved bevegelse fortsatt er et sentralt læringsutbytte i programplanen for det nye studiet. 

-Vi er enige om at vi skal utdanne fysioterapeuter som skal utøve fysioterapi gjennom personsentrerte, kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser. Kritisk tenkning og kritisk refleksjon over egen fagutøvelse er sentrale aspekter i utdanningen, sier hun.

Bentzen sier at ut fra det faggruppen sier om mensendieckutdanningen, er det vanskelig å se at dette står i motsetning til det som beskrives i innledningen og i beskrivelser av læringsutbytte i den nye programplanen.

-Formålet med fysioterapi er nettopp å skape bedre forutsetninger for funksjon, helse, mestring og livsutfoldelse. Vi ved OsloMet har som mål å utdanne gode og trygge terapeuter som kan bidra til å skape grunnlag for kroppslig læring og bevegelse, sier hun, og legger til at hun støtter at faggruppen ser på muligheten for å etablere en videreutdanning eller kursrekke innenfor mensendieck.

Bekymret for arbeidslivet

Haakon Flinstad er ferdig med første året på studieretning mensendieck, og går dermed i det siste kullet på OsloMet.

Haakon Flinstad.
Haakon Flinstad.

-Jeg håper ikke at det at studieretningen blir nedlagt påvirker mulighetene i arbeidslivet, at jeg hadde gått et studium som ikke finnes lenger. Jeg håper ikke noen ville tro at studiet ble nedlagt fordi det ikke var godt nok, sier han.

Flinstad sier at han skjønner tanken med Rethos-retningslinjene. Samtidig opplever han at det gjennomføres mye gruppetimer ute i arbeidslivet og at mensendieck dermed gir god kompetanse.  

-Det er lettere for meg å ta massasjekurs for å nærme seg kompetansen til studieretning fysioterapi, enn det er for dem å gjøre tilsvarende for å bli trygge i gruppeinstruksjon, mener Flinstad.