Fagfellevurdert

Illustrasjon
Illustrasjon

Fysioterapeuters forståelser av overvekt i klinisk fysioterapipraksis: En intervjustudie

Vitenskapelig artikkel

Eveline Benschop, BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet, turnuskandidat. [email protected].

Martina Kaufmann, BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet, turnuskandidat. [email protected].

Tone Dahl-Michelsen, Ph.d. Førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet.

Merknad: Delt 1.forfatterskap mellom Benschop og Kaufmann.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8.april 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Hensikt: Undersøke hvordan fysioterapeuter forstår og forholder seg til overvekt i klinisk fysioterapipraksis.

Design, materiale og metode: Tematisk analyse av individuelle dybdeintervju med fire fysioterapeuter som arbeider i ulike typer klinisk praksis.

Funn: Overvekt tematiseres på ulike måter i fysioterapeutenes kliniske praksis. Fysioterapeutene forstår og forholder seg til overvekt som en del av en helhet som bidrar til og/eller er med på å opprettholde pasientens problem. Samtidig dreier helheten seg også om en større kompleksitet der overvektsforståelsen beveges i et spenn mellom fokus på endring og aksept av pasientens kropp. I sin kliniske praksis legger fysioterapeutene vekt på funksjonsforbedring fremfor vektreduksjon. Funnene viser at normative holdninger kommer til uttrykk i og påvirker møtene mellom pasient og fysioterapeut. Samtidig er fysioterapeutene opptatt av å ikke stigmatisere pasientene, men deres praksis mangler her en overordnet profesjonell diskurs.

Konklusjon: Gitt nedslående resultater i dagens overvektsbehandling mener vi det er behov for å styrke fysioterapeuters profesjonelle praksis i arbeidet med overvektige pasienter. Dette kan gjøres gjennom et større fokus på aksept av pasientens kropp, fremfor endring. Vi argumenterer for at det overordnede målet med fysioterapi, om å hjelpe pasienter til å fungere best mulig med den kroppen man er og har, også gjelder overvektige.

Nøkkelord: overvekt, klinisk fysioterapipraksis, vektstigma

Abstract

Physiotherapists understandings of overweight in clinical practice: an interview study

Purpose: To examine how physiotherapists understand and relate to overweight in clinical practice.

Design, material and method: Thematic analysis of individual in-depth interviews with four physiotherapists working in different types of clinical physiotherapy practice.

Findings: Overweight is thematized in different ways and understood and related to as a part of a wholeness that contributes to and/or helps maintain the patient’s problem. The wholeness is also understood as a larger complexity in which the understanding of overweight spans out to both focus on change as well as acceptance. In their clinical practice, the physiotherapists emphasize on functional improvement rather than weight reduction. The results indicate that normative attitudes influence their practice, whilst the physiotherapists simultaneously are careful not to stigmatize their patients, although this practice lacks an overall professional discourse on this topic.

Conclusion: Given the lack of results with current treatments of overweight patients, we believe there is a need to enhance physiotherapists’ professional practice in this field. This can be achieved by having a greater focus on acceptance of the patient's body size, rather than change. Our argument supporting this is that the overall goal of physiotherapy, namely helping a patient gain the best possible function with the body that they are and have, also applies to the overweight patient.

Keywords: Overweight, clinical physiotherapy practice, weight-stigmatization

Kort sagt

  • Fysioterapeutene legger vekt på funksjonsforbedring fremfor vektreduksjon i sine møter med overvektige pasienter.
  • Normative holdninger kommer til uttrykk og påvirker møtene mellom pasient og fysioterapeut, samtidig som fysioterapeutene er opptatt av å ikke stigmatisere pasientene.
  • Målet med fysioterapi - om å hjelpe pasienter til å fungere best mulig med den kroppen man er og har - gjelder også overvektige.

Innledning

Overvekt og fedme utgjør en av vår tids største helseutfordringer, og globalt er omfanget av overvekt og fedme økende (1, 2). Også i Norge er vektøkningen i befolkningen (3), samt en tett kobling til sosioøkonomiske lavstatusgrupper, urovekkende (4, 5, 1). Medisinsk og helsefaglig forskning har lenge fokusert på hvordan vektreduksjon kan oppnås gjennom ulike intervensjoner; enten gjennom individuell tilpasset aktivitet og livsstilsendring, kirurgisk, eller som kombinasjon av disse (6, 7, 8). Som motivasjon for behandlingen fremheves blant annet økonomiske, individuelle, samfunnsmessige, medisinske, psykiske og fysiske gevinster (4, 9, 10).

Når det gjelder møter med overvektige pasienter, viser forskning at overvektige personer føler seg stigmatisert. Flere studier viser at helseprofesjonsutøvere har negative holdninger til og manglende kunnskap om målgruppen (11, 12, 10, 13). Forskning viser også at overvektige personer assosieres med negative attributter som et uønsket utseende, der den store kroppen tillegges et kulturelt budskap av moralsk mislykkethet, latskap, eller manglende selvkontroll (14, 12, 7). Ved stigmatisering tildeles en person en merkelapp som reduserer dens sosiale verdi (13, 15). Hva eller hvem som er stigmatisert - og hvordan, er et produkt av sosiale, kulturelle og politiske omstendigheter (9). Begrepet vekt-stigma defineres som negative holdninger til- og tanker om mennesker som oppfattes som overvektige (11, 12). Negative holdninger overfor overvektige pasienter er som regel implisitte, noe som innebærer at holdningene er automatiserte og ofte ubevisste, i motsetning til eksplisitte holdninger, som er bevisste og gjenspeiler ens meninger og tanker om en gruppe (13, 10). Stigmatisering kan skje på ulike arenaer; som helseinstitusjoner, hjem, skole, jobb eller i det offentlig rom, og kan komme til uttrykk gjennom holdninger, handlinger, tanker og omgivelser (12). Stigmatiseringen kan blant annet uttrykkes gjennom blikk, kroppsholdninger, berøring eller ord. Til tross for dette viser forskning at helsepersonell selv ofte kan ha en tanke om at de ikke behandler overvektige pasienter annerledes enn andre pasienter (14). Dette kan føre til at de ubevisste holdningene kan projiseres på pasientene, som dermed føler seg stigmatisert av helsepersonell (10). I hvilken grad implisitt stigmatisering påvirker behandlingen er likevel usikkert (11).

Tidligere studier som ser på hvordan overvektige pasienter møtes i klinisk praksis har oftest tatt utgangspunkt i annet helsepersonell enn fysioterapeuter. To studier som omhandler fysioterapeuter viser imidlertid at fysioterapeuter kan ha manglende varhet for overvektige personers ubehag i møte med helsevesenet, samt at det savnes en overordnet diskurs om vektstigmatisering i fysioterapifeltet (16, 7). Den globale trenden, med økt forekomst av overvekt, medfører at fysioterapeuter i fremtiden oftere vil møte overvektige pasienter i sitt arbeid (11). Vi har imidlertid lite kunnskap om hvordan fysioterapeuter i Norge arbeider med denne pasientgruppen. På denne bakgrunn er hensikten med vår studie å undersøke hvordan fysioterapeuter forholder seg til disse pasientene. Vi har utviklet følgende problemstilling: Hvordan forstår og forholder fysioterapeuter seg til overvekt i sin kliniske fysioterapipraksis?

Design, materiale og metode

Studien er en kvalitativ intervjustudie (17). Fire fysioterapeuter er dybdeintervjuet, og intervjuene ble gjennomført av førsteforfatterne, og foregikk på deltakernes arbeidsplass (2) og over telefon (2). Intervjuene varte i 1-1,5 time og førsteforfatterne ledet to intervju hver. Den ene gjennomførte intervjuet mens den andre tok notater. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide som ga mulighet for å følge opp samme tematikk i alle intervjuene, men som samtidig ga rom for variasjon, der tema som den enkelte deltaker tok opp kunne følges opp (17). Intervjuguiden inneholdt fem temaer. Blant annet ble det spurt om hvilke forståelser fysioterapeutene hadde av begrepet overvekt, om ulike erfaringer fra møtene med pasientene, og om behandlingen. Direkte etter hvert intervju skrev førsteforfatterne ned notater og diskuterte umiddelbare inntrykk seg imellom.

I overvektsfeltet benyttes begrepene overvekt og fedme. Fedme defineres som KMI over 30 (1). I tråd med deltakernes anvendelse av begrepet, der de ikke skilte mellom overvekt og fedme, har vi valgt å bruke “overvekt” som en samlebetegnelse for begrepene.

Rekrutteringen er basert på et strategisk utvalg, der hovedinklusjonskriteriet var at deltagere møter pasienter med overvekt i sitt fysioterapeutiske virke, men der overvekten ikke er den primære årsaken til oppsøkt behandling. En direkte tilknytning til klinikker med vektreduksjon som hovedformål ble definert som eksklusjonskriterium. Tre kvinner og en mann i alderen 33-51 ble intervjuet. Fysioterapeutene jobbet i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten eller som privatpraktiserende fysioterapeut. Arbeidserfaring på feltet varierte fra tre til 25 år, og utdanningsnivået fra bachelorgrad til mastergrad.

Vi har benyttet oss av en induktiv analysemetode, der nærhet til empiriske data er sentralt. Vi fulgte den stegvise analysemetoden til Braun og Clarke (18), og gjorde oss først kjent med dataene gjennom mange gjennomlesninger. Alle forfatterne leste gjennom det empiriske materialet. Førsteforfatterne utviklet koder, og søkte etter tema i materialet. Vi redefinerte teamene gjennom diskusjoner der alle forfatterne deltok, og slo ulike tema sammen før vi ga dem nye navn i tråd med at analysen utviklet seg. Det siste steget ble gjennomført da vi utarbeidet artikkelen, og drøftet hvilke sitater som skulle være med for å illustrere poengene.

Etikk

I tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer har alle deltakerne frivillig samtykket til å delta. Vi rådførte oss med Norsk senter for forskningsdata (NSD). I tråd med deres anbefaling besluttet vi å ikke ta opp intervjuene digitalt, men heller være to som gjennomførte intervjuene. Vi utarbeidet et informasjonsskriv etter malen fra NSD, og gjennomgikk den sammen med den enkelte deltaker, noe som resulterte i muntlig samtykke til deltagelse. Deltakerne er anonymisert i alt skriftlig materiale. Navnene vi benytter i studien er fiktive.

Funn

Presentasjon av funnene knyttes til to tema: Overvekt i et helhetlig perspektiv og profesjonalitet.

Overvekt i et helhetlig perspektiv

Fysioterapeutenes forståelse av overvekt handler om at de ser pasientens overvekt som en del av en helhet, der ulike aspekter av helsen henger sammen. Eksempler som deltakerne ga dreier seg om komorbiditet, smerte, etiologi, psykososiale faktorer, aktiviteter, deltagelse og funksjon.

Elisabeth har praktisert som fysioterapeut i 15 år, og de siste fem har hun jobbet på helsehus. Hun forteller at de fleste pasientene som blir innlagt på helsehuset er komorbide, og at overvekt kan være en tilleggsproblematikk. Hun sier:

Jeg møter overvektige pasienter hele tiden… Jeg arbeider mest med funksjon og det er sjeldent at overvekt er hovedproblemet. Det er kun en del av helheten … For de er innlagt for en ting, men ting henger jo sammen.

At overvekten ikke er hovedproblemet, men inngår i en større helhet er en forståelse som går igjen hos alle fysioterapeutene. Thomas sier det slik:

Jeg behandlet en pasient for artrose der overvekt var en utfordring, så der tok jeg dette opp med pasienten. Jeg hadde da vurdert at overvekten var en del av en ond sirkel med smerte og inaktivitet.

To av fysioterapeutene, Silje og Thomas, tar ofte utgangspunktet i retningslinjer, spesielt ved diagnoser der forskning har vist at vektreduksjon kan føre til reduserte plager, som ved artrose og diabetes. Silje kan ut over det introdusere temaet i tilknytning til sin egen observasjon av pasientens kroppsspråk. Hun sier:

Dersom pasienten selv ikke kommer inn på temaet, kan jeg ta det opp ... gjennom nettopp å vise til generelle retningslinjer for primærdiagnosen. Det er likevel viktig for meg å finne ut av om vekten til pasienten kan være med på å opprettholde andre helseplager også (...) eller om den eventuelt manifesterer seg i et mer flektert kroppslig mønster.

Det mest vanlige er at fysioterapeutene tar opp pasientens overvekt ved å følge opp det pasienten selv forteller i anamnesen.

I våre funn fremgår det at alle fysioterapeutene beveger seg mellom ulike forståelser av overvekt. I noen sammenhenger blir forholdet mellom inaktivitet og ernæring poengtert. Elisabeth sier at:

Pasientene kommer inn for en diagnose, men de kommer jo også hit på grunn av inaktivitet og ernæring.

I andre situasjoner blir smerte en sentral del av bildet og virker som en driver i fysioterapeutens engasjement for å hjelpe pasienten. Fysioterapeutene er også opptatt av psykososiale faktorer og fremhever motivasjon som en viktig faktor. Anna uttrykker det slik:

Jeg vurderer pasientens motivasjon. Jeg trenger å ha en følelse av at de orker å snakke om det. De [pasientene] kan være deprimerte og lite motiverte til å snakke om overvekt og livsstilsendring. Smerte kan være hindring for motivasjon til endring.

Fysioterapeutene erfarte også at pasienter med overvekt kunne fungere bra, og derfor ikke var motivert for å arbeide med å gå ned i vekt. Elisabeth forteller:

Noen av pasientene kan ofte være ganske store uten at funksjonen er innskrenket. Når de [pasientene] klarer 20 repetisjoner opp fra stolen og handler [i butikk] selv. Ja, da er de ikke motivert for å gå ned i vekt…. Jeg opplever sjeldent at pasientene har et ønske om å slanke seg, og at det er mange som heller ofte ønsker å oppnå en konkret ferdighet; for eksempel bedret gangfunksjon.

Det er gjennomgående at fysioterapeutene legger vekt på funksjon, men samtidig erfarte de at vekten ofte kunne virke hemmende på aktiviteter, deltagelse og funksjon slik Silje uttrykte det:

De kommer ikke til meg på grunn av overvekt, men det kommer gjerne frem i anamnesen … at pasienten opplever kroppen som tung eller at det kommer frem at vekten til pasienten er hemmende for aktiviteter og for funksjon. Og at vekten opprettholder helseplagene som pasienten kommer til behandling for.

Fysioterapeutene erfarer med andre ord at pasientenes egen motivasjon for å gå ned i vekt varierer. Det ansvaret fysioterapeutene føler for å ta opp vektproblematikk og motivere for endring, er ikke bare knyttet til pasientenes egen motivasjon, men også til konsekvensene av overvekten. Samtidig er kompleksiteten i feltet knyttet til at det er vanskelig å gå ned i vekt og at overvektige pasienter blir stigmatisert. Thomas sier det slik:

Overvekt er ikke noe sykdom i seg selv og trenger heller ikke å bety dårlig helse. Men det kan også være utfordringer med overvekt og diabetes. Det kan jo få svært alvorlige konsekvenser om det ikke følges opp…. Men overvektige kan oppleve å bli møtt med mange fordommer, og særlig skyld; at de selv er skyld i overvekten, men det er mye mer nyansert enn som så. Så, man må se hele personen, ikke se overvekt når du først møter en person, du vet ikke noe om dette menneske, møte personen først. Så da må man holde fokus på det som er viktig for den personen, ja møte folk der de er. Det er den eneste måten få tillit på og når tillit er etablert da kan man ta opp vanskelige tema. Det må være gjensidig respekt …

Gjennom å se personen, og ikke først og fremst overvekten, styrkes relasjonen mellom fysioterapeuten og pasienten. Å etablere gjensidig respekt og tillit beskriver fysioterapeutene som essensielt i enhver behandling. Fysioterapeutene ser dette som en del av sin fysioterapifaglige profesjonalitet.

Profesjonalitet

Alle fire uttrykker at pasientene ofte vet at de er overvektige, og hva som skal til for å gå ned i vekt (ofte forstått som trene mer og spise mindre). Selv om pasientene har denne kunnskapen, får de det ikke til. Fysioterapeutene er opptatt av å møte skam og pasienters negative opplevelser og forståelser av egen kropp på en profesjonell måte. Thomas sier det slik:

De [pasientene] vet hva som skal til, men det er noe helt annet å gjøre det. I disse samtalene følger jeg opp det pasientene selv bringer inn… I slike situasjoner kjenner jeg på at jeg ikke vil virke dømmende ovenfor den pasienten…. Mitt inntrykk er at overvektige personer kan oppleve å bli møtt med mange fordommer - spesielt skyld. Overvekt kan være et sårt tema og det er utfordrende å gå ned i vekt.

Mens Thomas viser hvordan fysioterapeuter kan ta opp overvekt dersom pasientene selv bringer temaet inn, eksemplifiserer Anna en mer direkte kommunikasjon. Hun sier:

Pasientene vet det godt selv så hvorfor skal vi skjule det? Men jeg synes det er viktig å vise at jeg forstår at det er vanskelig… Det er et følsomt tema, men jeg vet at det er lurt å ta det opp. Jeg føler at jeg legger det ut åpnet sånn at pasientene ikke må forsvare seg. Og ut ifra sånn pasientene reagerer føler jeg at det er riktig.

Anna viser her hvordan fysioterapeuter kan se det som sitt profesjonelle ansvar at overvekten tas direkte opp med pasienten. Hun er imidlertid opptatt av å være støttende, og legger vekt på å unngå at pasientene kommer i en forsvarssituasjon. Gjennom sin profesjonalitet prøver fysioterapeutene bevisst å unngå å forsterke en følelse av skam og skyld hos pasientene.

Diskusjon

Studiens funn viser hvordan fysioterapeutene forstår og forholder seg til overvekt som en del av en helhet som bidrar til og/eller er med på å opprettholde pasientens problem, men samtidig dreier det seg også om en større kompleksitet. I klinisk praksis kan det føre til at fysioterapeuter legger mer vekt på funksjonsforbedring enn vektreduksjon for å ivareta ulike sider av pasientens helse. Samtidig viser funnene at normative holdninger kommer til uttrykk og påvirker møtene mellom pasient og fysioterapeut. Fysioterapeutene gir uttrykk for et profesjonelt ansvar som både fokuserer på å endre overvekt, men også å akseptere den. I denne ambivalensen er fysioterapeutene opptatt av å ikke stigmatisere pasientene, men deres kliniske profesjonsutøvelse ser ut til å være mer basert på personlige vurderinger enn på en overordnet profesjonell diskurs.

Funksjonsforbedring fremfor vektreduksjon

Fysioterapeutene er opptatt av en individuell tilpasset behandling, og understreker viktigheten av å se hele personen - ikke bare “overvekten”. Sosiokulturelle og psykososiale aspekter, som for eksempel tidligere forsøk på vektnedgang, motivasjon, pasientens ressurser og eventuelle begrensninger kartlegges og sikrer profesjonell oppmerksomhet - ikke bare på kroppsstruktur og -funksjon, men også når det gjelder aktiviteter og deltagelse i samspill med omgivelsene (19). Særlig er de opptatt av funksjonsforbedring som grunnlag for økt aktivitet, deltagelse og mental helse. I noen tilfeller nevner fysioterapeutene også vektreduksjon som delmål - aldri som hovedmål. Dette kan føres tilbake til fysioterapeutenes erfaringer av at pasientene strever med å gå ned i vekt og oppnå varig livsstilsendring.

Tidligere forskning viser slike nedslående resultater når det gjelder varig vektnedgang (20, 8, 16). Fysioterapeutene i vår studie setter indirekte spørsmål ved en behandlingspraksis som fokuserer mye på vektreduksjon, noe som er i tråd med at flere forskere har tatt til orde for nødvendigheten av et paradigmeskifte innen overvektsbehandling (21, 8). Ikke-tidsavgrensede tiltak som varer livet ut, samt jevnlig oppfølging og forståelse av overvekt som et komplekst fenomen, med blant annet psykologiske aspekter, fremheves som mulige suksesskriterier i overvektsbehandlingen (22, 23). De aktuelle studiene viser samlet at overvektsbehandling er kompleks, og at det er behov for en mer systematisert og tverrfaglig tilnærming. Det forutsettes at behandlingen bygger på en helhetlig forståelse av individ, helse og sykdom, som blant annet inkluderer sosioøkonomiske, kulturelle og biopsykososiale aspekter, samt en forankring i pasientens perspektiv (24). Fysioterapeutene i denne studien plasserer seg inn i en slik forståelse, men sammenlignet med resultater fra tidligere studier gir de i større grad uttrykk for en ambivalens knyttet til det å ha et faglig fokus på vektnedgang. Fysioterapeutene påpeker at overvekt ikke er en sykdom i seg selv, og heller ikke trenger å bety dårlig helse. Likevel er de opptatt av at vektreduksjon kan være viktig med henblikk på å unngå alvorlig sykdom. De føler et profesjonelt ansvar for å motivere pasientene til vektreduksjon. Samtidig gir de uttrykk for at pasientene selv er mer opptatt av funksjon – noe som gir god gjenklang i deres egen faglige fysioterapeutidentitet.

Mellom aksept og endring

Fysioterapeutene i vår studie initierer og forsterker pasientenes ønske om funksjonsforbedring fremfor ren vektreduksjon, noe vi ser som en profesjonell praksis som potensielt bidrar til å redusere vektstigmatisering. Med andre ord ser vi en klinisk praksis der fokuset er å akseptere pasientenes kropp som den er. Samtidig er fysioterapeutene del av en større helsefaglig diskurs der vektreduksjon, livsstilsendring og forholdet mellom energiratio knyttes til overvekt. Når fysioterapeutene snakker om å redusere kaloriinntaket og øke aktivitetsnivået, uttrykker de eksempelvis en forventning om livsstilsendring. Den overvektige kroppen kan i biomedisinsk forstand tolkes som en tilstand som kan endres gjennom kalori- eller aktivitetsregulering. Koblet til livsstilsbegrepet innebærer overvekt et personlig ansvar. Denne forståelsen kan medføre en forsterket følelse av skam, der man blir minnet på at man ikke lykkes målt opp mot den kulturelle normen for kosthold, trening og utseende. Samtidig kan sosiale ulikheter i helse forsterkes ytterligere (5). Forståelsene av kropp og overvekt handler i fysioterapifaglig sammenheng om profesjonalitet, og inkluderer både fagkunnskap og verdigrunnlag (25). Dette speiles i fysioterapeutenes kliniske praksis, blant annet når deltakerne søker å unngå stigmatisering av den enkelte overvektige pasienten. De ønsker å øke positive kroppserfaringer og mestring gjennom fysioterapibehandling. Et slikt faglig fokus kommer til uttrykk i denne studiens funn, selv om praksisen er innrammet i ambivalens og et fokus på både endring og aksept.

Fysioterapeuter har gjennom sin tilnærming, væremåte og behandling makt og mulighet til å påvirke relasjonen som pasientene har til sin egen kropp (26). Funnene våre viser hvordan fysioterapeutene implisitt ser ut til å kjenne på en slik makt og mulighet, og ikke minst det profesjonelle ansvaret som følger med. Gjennom å vise til at det overordnede målet med fysioterapi er å fungere godt med den kroppen man faktisk har og er, og hjelpe pasienten med å forbedre egen funksjon, bidrar de til å øke pasientens aksept av egen kropp. Å hjelpe pasienten med å forbedre egen funksjon kan oppnås gjennom fokus på aksept fremfor endring gjennom vektnedgang. For å støtte pasientene i denne prosessen peker fysioterapeutene på viktigheten av en pasient-terapeut-relasjon, der gjensidig tillit tilstrebes (27) og profesjonell helsefaglig kommunikasjon er essensielt (28). For noen pasienter vil vektnedgang være et viktig og ønskelig mål. Derfor kan det likevel være viktig å jobbe med endring fremfor aksept, for å ivareta pasientens målsettinger og motivasjon. Gjennom individuell tilpasset behandling og kommunikasjon om overvekten kan pasientenes ønsker og motivasjon ivaretas. På denne måten kan man få et bedre utgangspunkt for å lykkes med behandlingen.

For å skape en tillitsbasert pasient-terapeut relasjon trengs det bevissthet om egne holdninger overfor pasientene, samt bevissthet om den stigmatisering som pasientene kan oppleve. Våre funn indikerer at fysioterapeutene ikke har et refleksivt forhold til denne form for stigmatisering. Dette er i tråd med tidligere forskning, som fremhever at fysioterapeuter ofte mangler en bevissthet om at overvektige personer kan grue seg til å komme til behandling grunnet dårlig tilrettelegging av behandling og omgivelser eller fordi de skammer seg over sin kroppsstørrelse (9).

Gitt nedslående resultater i dagens overvektbehandling, økende forekomst av overvekt og økt opplevelse av vektstigma, ser vi et behov for å styrke fysioterapeuters profesjonelle praksis på dette feltet. Flere studier anbefaler at helsepersonell bør bli mer bevisstgjort underliggende årsaker til - og virkninger av - vektstigmatisering (7, 9). Gjennom et større fokus på profesjonell praksis med sårbare grupper kan kunnskap om overvekt som et komplekst fenomen integreres i både klinisk undersøkelse av og behandlingstilnærminger til overvektige personer (29, 30).

Metoderefleksjon

Kvalitative studier egner seg til å komme i dybden på det fenomenet som undersøkes (17), og følgelig vil antall deltagere som inkluderes i studien ofte være lite, noe som er tilfelle for vår studie. Rekrutteringen skjedde basert på et strategisk utvalg. Det betyr at vi valgte å snakke med fire fysioterapeuter som møter pasienter med overvekt i sitt fysioterapeutiske arbeid, men der overvekten ikke er den primære årsaken til oppsøkt behandling. Dette var et viktig inklusjonskriterium for deltagelse i studien, mens en direkte tilknytning til klinikker med vektreduksjon som hovedformål ble definert som eksklusjonskriterium. Utvalget er også strategisk i den forstand at vi valgte ut fysioterapeutene med tanke på at de skulle representere en variasjon. Vi ønsket å inkludere både kvinner og menn, og vi ønsket spredning i arbeidsarenaer, alder og erfaring. På denne måten sikret vi at fysioterapeutene representerte en bredde av erfaringer. Siden studien er kvalitativ, kan vi imidlertid ikke generalisere våre funn i statistisk forstand. I tråd med Kvale og Brinkmann sitt begrep om analytisk generalisering (17), der vurderingen av om funn fra en studie kan brukes for å forstå det som skjer i en annen situasjon er basert på en analyse av likhetene og forskjellene i de to situasjonene, mener vi at våre funn kan overføres til fysioterapeutisk arbeid i lignende kulturelle kontekster. En slik overføring er som sagt ikke en generalisering i statistisk forstand. Styrken i studien er at den er eksplorerende og bidrar til å åpne et nytt felt hvor det er behov for mer forskning.

Konklusjon

Studien viser hvordan fysioterapeuter forstår og forholder seg til overvekt som en større kompleksitet. Deres tilnærming til overvekt beveges i et spenn mellom fokus på endring og aksept av pasientens kropp. Fysioterapeutene legger mer vekt på funksjonsforbedring enn vektreduksjon, noe som kan forstås som uttrykk for aksept av pasientens kropp. Funnene indikerer samtidig at normative holdninger kommer til uttrykk i og påvirker møtene mellom pasient og fysioterapeut, selv om de prøver å unngå stigmatisering av overvektige pasienter. Det er behov for en overordnet profesjonell diskurs som gir retning for en profesjonell praksis med fokus på aksept og ikke-diskriminering.

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne: nasjonal faglig retningslinje. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS-1735. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/overvekt-og-fedme-hos-voksne
  2. World Health Organization. Obesity and Overweight [Internett]; hentet 5.mai 2020. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/obesity-and-overweight
  3. Hopstock L, Løvsletten O, Johansen H, et.al. Folkehelserapport: Den sjuende Tromsøundersøkelsen 2015-16. Tromsø: Norges arktiske universitet; 2019. Septentrio Reports 2019:6. Doi: https://doi.org/10.7557/7.4862
  4. Aamo AAW, Lind LH, Myklebust A, et.al. Overvekt og fedme i Norge: omfang, utvikling og samfunnskostnader. Oslo: Menon Economics; 2019. Menon publikasjoner Rapport 2016:9.
  5. Følling IS. Overvekt–livsstil eller mangel på livssjanser? Tidsskrift for Den norske legeforening 2020;16. Doi:10.4045/tidsskr.20.0852; hentet 12.11.2020
  6. Grønning I. Fedmefortellinger: Om vektnedgang og biografiske opprykk. Sosiologisk tidsskrift. 2014;22(3):227-248.
  7. Sack S, Radler DR, Mairella KK, et.al. Physicaltherapists’ attitudes, knowledge, and practice approaches regarding people who are obese. Physical Therapy, 2009;89(8):804-815. https://doi.org/10.2522/ptj.20080280
  8. Rugseth G. Overvekt som livserfaring: et empirisk - teoretisk kunnskapsbidrag. Doktoravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo; 2010.
  9. Setchell J. What Has Stigma Got to Do with Physiotherapy? Physiotherapie Canada. 2017;69(1):1–5. https://doi.org/10.3138/ptc.69.1.GEE
  10. Robstad A. N. Intensive care nurses' attitudes and behavioural intentions toward obese intensive care patients. [Doktoravhandling]. Kristiansand: Universitetet i Agder; 2020. Doi: 10.1111/jan.14205
  11. Cavaleri R, Short T, Karunaratne S, et.al. Weight stigmatisation in physiotherapy: a systematic review. Physical Therapy Reviews. 2016;21(1):1-9. https://doi.org/10.1080/10833196.2016.1213976
  12. Puhl RM, Heuer CA. The stigma of obesity: a review and update. Obesity. 2009;17(5): 941-964. doi:10.1038/oby.2008.636
  13. Phelan SM, Burgess DJ, Yeazel MW, et.al. Impact of weight bias and stigma on quality of care and outcomes for patients with obesity. Obesity Reviews. 2015;16(4):319-326. Doi: 10.1111/obr.12266
  14. Setchell J, Watson BM, Gard M, et.al. Physical Therapists' Ways of Talking About Overweight and Obesity: Clinical Implications. Phys Ther. 2016;96(6):865-75. doi: 10.2522/ptj.20150286.
  15. Goffman E. Stigma: notes on the Management of Spoiled Identity. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall Inc.; 1963.
  16. Setchell J PhD, Gard M PhD, Jones L PhD, et.al. Addressing weight stigma in physiotherapy: development of a theory-driven approach to (re)thinking weight-related interactions. Physiother Theory Pract. 2017;33(8):597-610. doi: 10.1080/09593985.2017.1328718.
  17. Kvale S, Brinkmann S. Interviews: learning the craft of qualitative research interviewing. Los Angeles, Calif: Sage; 2009.
  18. Braun V, Clarke V. Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology. 2006;3(2):77-101. Doi: 10.1191/1478088706qp063oa
  19. World Health Organization. How to use the ICF: a practical manual for using the International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). Exposure draft for comment. Geneva: WHO; 2013.
  20. Rugseth G. Det er helsepersonell som må forandre seg. I Seglem SJ, Nystad M. 2020 Videoreportasje. https://sykepleien.no/2020/11/overvekt-det-er-helsepersonell-som-ma-forandre-seg
  21. Frühbeck G, Busetto L, Dicker D, et.al. The ABCD of Obesity: an EASO Position Statement on a Diagnostic Term with Clinical and Scientific Implications. Obes Facts 2019;12:131-136. Doi: 10.1159/000497124
  22. Mårdalen I. Har startet unikt tverrfaglig tilbud for overvektige. Fysioterapeuten. https://fysioterapeuten.no/fedmekirurgi-fysioterapi-livsstilsendring/har-startet-unikt-tverrfaglig-tilbud-for-overvektige/127900; hentet 12.11.2020
  23. Stranden E, Gundersen IF, Getz L et.al. Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt. Tidsskrift for Den norske legeforening 2020;16. Doi:10.4045/ tidsskr.20.0103; hentet 21.11.2020
  24. Aspenes MT. Overvektens kompleksitet - Psykomotorisk fysioterapi som behandling ved overvekt. Masteroppgave i helsefag, Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2016.
  25. Dahl-Michelsen T, Groven K, Aadland E. Profesjonsetikk i ergoterapi og fysioterapi (Professional ethics in occupational therapy and physiotherapy). Oslo: Samlaget; 2018.
  26. Braithwaite J, Dahl-Michelsen T, Groven KS. How are we doing? Placing human relationships at the centre of physiotherapy. Mobilizing Knowledge in Physiotherapy: Critical Reflections on Foundations and Practices. 2020:197.
  27. Babatunde F, MacDermid J, MacIntyre N. Characteristics of therapeutic alliance in musculoskeletal physiotherapy and occupational therapy practice: a scoping review of the literature. BMC health services research. 2017;17(1):375. Doi: 10.1186/s12913-017-2311-3
  28. Hanstvedt MH, Løken HS. Kommunikasjon gir svar. Fysioterapeuten. 2016;10:34-36.
  29. Sylliaas H, Svendsen T, Langaas AG, et.al. Hvordan tilpasse fysioterapipraksis til sårbare brukergrupper? Fysioterapitilnærminger belyst gjennom teorier om tilfriskning og sosial bevisstgjøring. Fysioterapeuten. 2020;87(8):18-22
  30. Silk AW, McTigue KM. Reexamining the Physical Examination for Obese Patients. JAMA. 2011;305(2):193–194. Doi: 10.1001/jama.2010.1950