Når det oppstår private relasjoner mellom behandler og pasient

I bladet Fysioterapeuten tar professor Sudmann som også sitter i Rådet for fysioterapietikk 14. 12.20 til orde for en prinsipiell debatt om hvorvidt og når behandlere kan innlede relasjoner til (tidligere) pasienter. Hun tar til orde for at nåværende lovgivning og lovfortolkning er patriarkalsk og at man nå her ser bort fra prinsippet om delt beslutningstaking og pasientens samtykkekompetanse.

Etiske regler for leger sier i Kap I §7: En lege må ikke utnytte en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. En pasients samtykke fritar ikke legen for ansvar. En lege må ikke innlede et seksuelt forhold til en person han/hun er lege for.

Rådet for legeetikk ser at leger i større grad mener at de kan gjøre som de vil på fritiden (Er du lege – eller jobber du som lege?). Rådet mener likevel at hva den enkelte lege gjør i sitt privatliv kan få betydning for tilliten til legen og til legene.

Rådet har i denne perioden ikke jobbet spesifikt med private relasjoner lege/pasient. I 2011 skrev Karsten Hytten som nestleder i Rådet for legeetikk i Tidsskrift for den norske legeforening om problemstillingen. Han skriver bl.a.: Hvor lang tid det bør gå fra et avsluttet lege-pasient-forhold til legen kan tillate seg å innlede et nært vennskaps- eller kjærlighetsforhold, må avhenge av om det kan oppstå et avhengighetsforhold i forhold til hva som var grunnlaget for lege-pasient-kontakten. Legen har ansvaret for å gjøre denne vurderingen.

I fjor laget Rådet sammen med helsepolitisk avdeling i legeforeningen et veileder om sosiale medier. Den utløste en del debatt – særlig anbefalingen om ikke å være Facebookvenn med pasienter. I år har vi laget råd om legers behandling av pasienter og venner.

Vi har tatt opp temaet leger og private relasjoner til pasienter på tillitsvalgtkurs og det har alltid ført til engasjerte diskusjoner.

Det er ikke mulig å gi noen klare føringer. Om man havner i en situasjon der det kan utvikle seg en relasjon, bør en tenke seg godt om, gjerne samrå seg med gode kolleger. Det er fristende å peke på at forelskelse kan redusere beslutningskompetansen, man blir mer ukritisk om du vil. Om man i utgangspunktet tenker at man er jevnbyrdige i forholdet, noe som nok kan diskuteres, er det i alle fall klart at pasienten får en sterk posisjon om forholdet tar slutt, ved å kunne klage helsepersonellet inn for tilsynsmyndigheten.

Svein Aarseth f 1950, cand med 1976. Spesialist i allmenn- og arbeidsmedisin. Leder av Rådet for legeetikk.