– Det stemmer at det forskes mindre på skrøpelige eldre

Bjerk leder prosjektet En ny modell for et kunnskapsbasert system for kommunene, som har til hensikt å lage forskningsoppsummeringer til kommunesektoren utfra kommunenes behov.

– Fysioterapeutene som er intervjuet i denne saken forteller at de sliter med å finne forskning med overføringsverdi til pasienter preget av sammensatte sykdomsbilder. De savner mer relevant forskning. Hvorfor tror du fysioterapeutene opplever at forskningen mangler?

– Det stemmer at det i mindre grad forskes på gruppen av skrøpelige eldre. Det er forståelig at det er vanskelig med overførbarhet, siden denne brukergruppen er veldig kompleks og har sammensatte utfordringer. Det er mange utfordringer med å inkludere denne gruppen i randomiserte kontrollerte studier, som anses som gullstandarden innen forskning. Strenge inklusjonskriterier gjør at de ofte ekskluderes, og på grunn av helseutfordringer dropper mange ut underveis. Det krever også mer å følge dem opp.

– Fysioterapeutene i saken opplever at forskningsbasert kunnskap er viktig, men lener seg tungt på den erfaringsbaserte kunnskapen sammen med brukermedvirkning. Har du noen tanker om hva som kan ligge til grunn for en slik vurdering?

– Det første jeg tenker er at eksisterende forskning kanskje ikke alltid oppleves relevant. Det er komplekst og sammensatt, og det ikke alltid forskning finnes på området. Da må man se til erfaring og brukermedvirkning. Erfaring og brukermedvirkning skal også vurderes på lik linje med forskning, men det er viktig at man er tydelig på hva som ligger til grunn for vurderingen. Av erfaring vet vi også at det er utfordrende for fysioterapeutene å få tilgang til relevant forskning og ha tid til å sette seg inn i funnene.

– Tror du fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten har tid og kompetanse til å lese og forstå forskningsartikler? Hvordan kan forskningen bli mer forståelig og tilgjengelig her?

– Jeg tror et fåtall har tid til å lese forskningsartikler i hverdagen. I tillegg er det en utfordring at kompetansen innen forskning er varierende slik at det er vanskelig å lage et målrettet undervisningsopplegg. Forskningsspråket tar det tid å bli vant til å lese. At alt er på engelsk er også en begrensning for noen. Det er ikke nødvendigvis ressursbesparende at hver især leser artikler, kanskje er det mer ressursbesparende hvis fagansvarlige har ansvar for å sammenfatte og dele med kolleger?

– I prosjektet En ny modell for et kunnskapssystem for kommunene foreslås en modell for å øke tilgangen på forståelig forskning. Hvordan kan man sikre at den tilgjengelige forskningen blir tatt i bruk i klinisk praksis?

– Vi jobber først med beslutninger om hvilke tjenester som skal brukes i klinisk praksis, deretter jobber vi med implementeringen. I hele prosessen er struktur viktig: Med forankring i ledelsen, inklusjon av nøkkelpersoner samt verktøy for beslutningsstøtte og plan for implementering. Dette krever kunnskap om prosessarbeid, og det er ikke alltid dette finnes i kommunene – særlig kanskje ikke i mindre kommuner. Derfor tror jeg det er viktig å ha med noen som har ansvar for fagutvikling og som sitter tett på både ledelsen og klinikken som har en spesiell rolle i dette.

– Har FHI kjennskap til hvor godt kommunehelse-Norge lykkes i å oppfylle sitt samfunnsoppdrag om en kunnskapsbasert tjeneste?

– Under arbeidet med dette prosjektet har vi fått inntrykk av at det mangler systemer og struktur for bruk av forskning inn mot tjenestene – både i vurdering av nye tjenester og i utvikling av tjenestene. Vi vet at selv om det finnes retningslinjer og faglige råd basert på forskning er det ikke nødvendigvis slik at de tas i bruk – det finnes mange barrierer. Samtidig er det veldig mange dyktige fagfolk i kommunene, så potensialet for å kunne jobbe kunnskapsbasert i større grad, er absolutt til stede.

Les også:

Hva er kunnskap? Og hva ligger til grunn for valg av tiltak i møtet med de skrøpelige pasientene?