Behandleren kan overføre placeboeffekt

Det er ikke bare pasientens egen tro på behandlingen som kan gi en placeboeffekt. Det spiller også en rolle hva den som gir behandlingen tror, ifølge en ny studie omtalt av forskning.no.

Forskere ved Dartmouth College i USA delte en gruppe studenter i to grupper. Den ene gruppa skulle være leger, mens den andre var pasienter. Sammen skulle de teste en krem mot smerter i huden.

Lurte legene

«Legene» fikk først teste kremen, og fikk så en varm elektrode mot huden. Det forskerne ikke fortalte dem, var at kremen var en narrekrem og at de jukset med elektroden. De sørget for at temperaturen sank når legene fikk elektroden på huden etter å ha påført kremen.

Legene fikk så beskjed om at halvparten av pasientene skulle få den «ekte» kremen, mens resten skulle behandles med en falsk krem. Pasientene visste ikke hvilken krem de fikk, men det gjorde legene.

I eksperimentet med pasientene fikk altså begge pasientgruppene denne salven som egentlig var uten effekt. Forskerne var spente på å se om legenes overbevisning om salven ville påvirke pasientene. De filmet «behandlingene».

Mindre smerte

Pasientene som fikk det legene trodde var en effektiv salve, rapporterte om mindre smerte. Der legen trodde pasienten fikk narresalve, sa pasientene derimot ikke at smerten ble redusert.

Forskerne tror kanskje placeboeffekten overføres gjennom legens ansiktsuttrykk. Da legene trodde de ga uvirksom narrekrem, speilet ansiktene deres mer av pasientens smerte.

Det samme mønsteret dukket også opp da forskerne gjentok testen i to andre forsøk, med nye grupper av studenter. En svakhet ved studien er at det ikke var ekte leger og pasienter med.

Også innen fysioterapi og kiropraktikk er det gjort studier på placeboeffekt ved flere behandlinger, blant annet innen migrene. 

Les også: Placebo – mer enn kvakksalveri og innbilt virkning. 

Studien med narrekremen er publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour. Et sammendrag kan lese her.