Ønsker seg barseltrening på helsestasjonen
Er det på tide å vurdere om fysioterapeuter bør ha en mer aktiv rolle inn mot kvinnehelse og oppfølgingen av den post-gravide kvinnen på helsestasjonen?
Temaet er oppe til diskusjon i den vitenskapelige artikkelen «Fysioterapeutens rolle på helsestasjonen: En kvalitativ studie om mødres opplevelser», skrevet av fysioterapeutene Eline Kvåle Sakshaug og Thea Cecilie Norum.
Målet med studien var å belyse mødres opplevelse av fysioterapeutens rolle opp mot kvinner og barn på helsestasjonen.
- De mødrene vi snakket med, hadde god kunnskap om hvordan fysioterapeuten kunne bidra overfor barna deres. Når det gjaldt sine egne plager etter svangerskap og fødsel, var de usikre på hvor de kunne få hjelp. Samtlige ønsket seg et fysioterapitilbud innen kvinnehelse på helsestasjonen, forteller førsteforfatter Eline Kvåle Sakshaug.
Stopp i videre oppfølging
Sakshaug jobber som fysioterapeut ved Sykehuset Levanger, i tillegg til en kveld i uka på fysikalskmedisinsk poliklinikk ved Innherred Idrettsmedisin. Andreforfatter, Thea Cecilie Norum, er ansatt som fysioterapeut ved St. Olavs hospital i Trondheim. Tredjeforfatter er Nina Skjæret-Maroni, førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenska, NTNU, Trondheim.
Studien er basert på intervjuer med fem mødre med barn i alderen 0-8 måneder tilknyttet samme helsestasjon. Kvinnene følte at de hadde fått god støtte og veiledning gjennom svangerskapet, men at oppfølgingen av dem selv forsvant så snart barnet var født.
- De var usikre på om fysioterapitjenesten ved helsestasjonen også gjaldt dem selv. Hvis de hadde spørsmål om egen helse, opplevde de at fysioterapeuten ikke hadde tid, eller at det var utenfor fysioterapeutens kompetanseområde eller arbeidsoppgaver. De nybakte mødrene hadde ellers klare forestillinger om hva en fysioterapeut kunne og burde være i stand til å hjelpe dem med, sier Sakshaug.
Nedprioriterer seg selv
Mødrene i studien så på helsestasjonen som en naturlig arena for kvinnehelse, også med tanke på den post-gravide kvinnen. Det var på helsestasjonen de gjennom mange måneder i løpet av graviditeten hadde fått tett oppfølging. Etter fødselen så de det som utfordrende å ta kontakt med fastlege eller ekstern fysioterapeut som ikke kjente til forløpet fra før. Med tanke på tidsklemma som småbarnsforeldre ofte befinner seg i, var det også et poeng for dem at tjenestene var samlet på ett sted.
- Nybakte mødre har som regel et så stort omsorgsbehov for barnet de har satt til verden, at de prioriterer ned sin egen helse. Mange har i tillegg også barn fra før som skal følges opp. Som fysioterapeut møter jeg mødre som føler at de ikke greier å ivareta barna sine slik de burde, både under svangerskapet og i etterkant, både på grunn av smerter og de psykiske påkjenningene det gir. Studien vår, i likhet med flere andre studier, viser også at disse kvinnene ønsker oppfølging knyttet til råd og veiledning rundt fysisk aktivitet etter fødselen. Dessverre får de ikke informasjonen de trenger for å komme i gang fra det helsepersonellet som er nærmest dem i denne perioden, sier Sakshaug.
Må kunne kvinnehelse
Forskning viser at tusenvis av kvinner sliter med fysiske- og psykiske plager etter fødselen. Samtidig er det godt dokumentert at fysisk aktivitet under og etter svangerskapet har gode helsegevinster for både mor og barn. Til tross for dette har ikke fysioterapeuten, med sin spesialkompetanse på kropp, bevegelse og funksjon, en fastsatt rolle inn i svangerskapsomsorgen i Norge.
- Dere skriver at det ser ut til å være nødvendig å videre definere fysioterapeutens rolle i den tverrfaglige sammensetningen på helsestasjonen. På hvilken måte?
- I retningslinjene fra Helsedirektoratet står det at den tverrfaglige sammensetningen på helsestasjonen bør inneholde en fysioterapeut, men det er ikke spesifisert hvilken rolle fysioterapeuten skal ha. En kommuneadministrasjon vil nok automatisk tenke at denne fysioterapeuten skal ha spesialkompetanse på barn. Vi må jobbe mot å få spesifisert i retningslinjene at en del av fysioterapeutens rolle også skal omhandle kvinnehelse. Det burde være et krav til kommunen at det skal finnes et fysioterapitilbud til mor på helsestasjonen også etter fødselen, tatt i betraktning all helseproblematikken som for mange følger etter et svangerskap, sier Sakshaug.
Kan spare store beløp
Til tross for ønsket og behovet kvinner har for barselstrening og tettere oppfølging fra fysioterapeut etter fødsel, fjernes fysioterapeuter fra helsestasjoner og andre kommunale tilbud for denne brukergruppen. Det er per i dag tilfeldig om det finnes kompetanse innen kvinnehelse ved helsestasjonene, helt avhengig av interessen til fysioterapeuten som jobber der.
- Skal vi få til en forandring, må vi presentere det økonomiske perspektivet for beslutningstakerne ved enhver anledning. Vi vet at mange kvinner med bekkenleddplager blir gående sykmeldte i lang tid etter å ha født barn. Samtidig vet vi at de aller fleste vil komme seg raskere tilbake i jobb og bli helt bra med riktig hjelp og veiledning under og etter svangerskapet. Hvor mye ville samfunnet spart i kroner og øre ved å tenke forebygging, og sette inn hjelpen til rett tid for denne pasientgruppen, spør Sakshaug.
