Oslo kommune har bare én avtalehjemmel øremerket nevrologisk fysioterapi. Den hjemmelen har Morten Hagenes på Oppsalklinikken. Her med pasient Johanne Marie Hemnes. (Foto: Stig Marlon Weston)
Få spesialister i nevrologisk fysioterapi i privat praksis
Samhandlingsreformen forutsetter at pasienter med blant annet hjerneslag følges opp i kommunene. I Oslo er det bare én fysioterapeut med avtalehjemmel øremerket nevrologisk fysioterapi.
-Mye av kompetansen innen nevrologisk fysioterapi er blitt igjen i spesialisthelsetjenesten etter samhandlingsreformen. Vi er få i privat praksis, sier avtalefysioterapeut Morten Hagenes.
Han er den eneste i Oslo med avtalehjemmel som er spesielt øremerket nevrologisk fysioterapi.
Hvert år får 12 000 personer i Norge hjerneslag, og Fysioterapeuten har i en serie artikler sett på oppfølging av disse, med spesiell vekt på primærhelsetjenesten. Les blant annet om Johanne Marie som får veiledet trening hos avtalefysioterapeut Morten Hagenes, om at mange har fatigue, om tverrfaglig døgnrehabilitering og om at pasienter ikke får likt tilbud.
Vanskelig å prioritere
-Jeg har lange ventelister, og en spesiell prioriteringsutfordring. Siden hjemmelen befinner seg i bydel Østensjø, krever bydelen at jeg prioriterer bydelens innbyggere. Jeg må behandle en 90 år gammel kvinne som hadde slag for 50 år siden og bor i bydelen, fremfor en ung pasient som nylig har hatt slag, men bor noen kilometer unna, sier Hagenes.
Hagenes ønsker at det ikke er bydelsgrensa som skal påvirke prioriteringene. Han mener også at hver bydel i Oslo bør ha en fysioterapeut med spesialisering innen nevrologisk fysioterapi.
-For å kunne hjelpe flere, tilbyr jeg behandling ettermiddager og kvelder, da i helprivat regi. Enkelte av pasientene har forsikring som dekker dette, sier han.
Færre i privat praksis
Da Hagenes startet som fysioterapeut, fikk pasienter i større grad oppfølging hos fysioterapeuter på sykehusene.
-Nå utskrives pasientene tidligere, mens kompetansen fortsatt er i spesialisthelsetjenesten, sier avtalefysioterapeuten.
Han forteller at da han fikk godkjent sin spesialitet for 6,5 år siden, var de fem spesialister i nevrologisk fysioterapi i privat praksis i Norge. På Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) søkeliste «Finn en fysioterapeut» står det nå 12 spesialister på institutter og 11 spesialister i kommunene.
Det er 78 registrerte spesialister i nevrologisk fysioterapi. Rundt 50 jobber på sykehus.
Bør ha spesialkompetanse i nevrologi i hver kommune
Karianne Grüner Bjåstad er leder for NFFs faggruppe for nevrologi, ortopedi og revmatologi. Hun sier at de ikke har oversikt over hvor mange avtalehjemler det er som er knyttet til nevrologisk fysioterapi. Hun understreker at alle kommuner trenger fysioterapeuter med nevrologisk kompetanse. Samtidig er det ikke «bare» å flytte fysioterapeuter med denne kompetansen over fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
-Det er ikke for mange terapeuter i spesialisthelsetjenesten. Fysioterapeutene på sykehus har fått flere oppgaver og økte krav. Det er blant annet krav om å behandle flere pasienter, liggetiden på sykehus er kortere og poliklinikk brukes mer. En av oppgavene er å bidra til smidigere pasientforløp og legge til rette for at pasienten får et godt tilbud i kommunen. Epikriser, undervisning, råd og veiledning til pasienter, pårørende og terapeuter i kommunehelsetjenesten er også en prioritert oppgave, sier Grüner Bjåstad.
Et eksempel hun nevner, er ALS-pasienter, som kommunalt helsepersonell ofte ikke har så mye erfaring med. Her gir sykehusfysioterapeuter blant annet opplæring i hostemaskin til personellet.
Frykter fagmiljøene forvitrer
Faggruppelederen sier at sykehusene i så fall risikerer å miste sin fagkompetanse som kan være bygget opp over mange år, om de skal avse fysioterapeuter. Det er ikke gitt at disse går direkte over i relevante stillinger i kommunene.
-Det er ikke lett å få til en stor økning i antallet fysioterapeuter som spesialiserer seg, så jeg tenker at ikke alle kommuner behøver å kreve at fysioterapeuten er spesialist. Det kan være nok at vedkommende har erfaring og etterutdanning i nevrologi, sier hun.
Faggruppelederen mener at samhandlingsreformen ikke har medført at kunnskap ble overført til kommunene, men at kommunene må bygge opp sin spesialkompetanse. Samhandlingsreformen har ikke gått helt som man hadde tenkt på dette punktet, fastlegene har også fått mange spesialiserte oppgaver, mener hun.
Kurs og hospitering
Bjåstad mener at kurs og hospitering er nyttig for å øke kompetansen i kommunehelsetjenesten.
-I tillegg kunne vi gjerne hatt et mer fleksibelt arbeidsmarked, hvor vi oftere skifter jobb for å bidra med kompetanse til ny arbeidsplass. Sykehusene trenger erfaring fra kommunehelsetjenesten, både fra de fastansatte og private, og motsatt; at kommunene og instituttene trenger spesialkompetanse fra sykehusene. I England er det for eksempel vanlig å jobbe kortere perioder på ulike arbeidsplasser etter utdanningen, for å sikre bedre forståelse og innsikt i helsetjenesten på ulike nivåer, forteller hun.
Tre nye NFF-kurs i nevrologi
Bjåstad anbefaler også NFF sine kurs innenfor nevrologi og sier at faggruppens kurs- og fagutviklingsutvalg i nevrologi har utviklet flere nye kurs som: Vestibulær rehabilitering, Ulike tilnærminger til intensiv gangtrening og Fysisk aktivitet hos den nevrologiske pasienten. I tillegg er det kurs om Fysioterapi for voksne med nevrologiske lidelser, Bobath grunnkurs for voksne og Bobath advanced. Vestibulær rehabilitering er satt opp til høsten og faggruppen håper at begge Bobath-kursene blir satt opp i løpet av neste år. Neste år planlegger faggruppa også seminar med tema nevrologisk rehabilitering sammen med faggruppa for eldre.
