Manuellterapeuter – stans autorisasjonssaken nå!

Kjernen til et 15-årig trist kapittel i fysioterapien, og et tilsynelatende politisk begravd spøkelse gis nå nytt momentum fra LO, godt hjulpet av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti; Dobbelautorisasjon av manuellterapeuter. Autorisasjonen av en videreutdanning som bryter med nasjonal praksis og som ingen andre vil ha, men som er et underlig politisk prestisjeprosjekt - for en liten gruppe høyt utdannede og næringsdrivende helsepersonell. Det er på høy tid at alle som støtter dette reflekterer over hvilket avtrykk de vil sette igjen på fysioterapien. Det inkluderer beslutningstakere og medlemmer i foreningen som jobber for denne autorisasjonen.

Foreningen er en utbrytergruppe fra hovedorganisasjonen

Daværende leder i faggruppen for manuellterapi i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og en gruppe manuellterapeuter brøt ut av forbundet og faggruppen i 2006 og dannet Norsk Manuellterapeutforening (NMF). Hovedgrunnen var at de ville ha mulighet til å jobbe direkte og på egen hånd mot myndighetene for en særskilt ekstra autorisasjon for fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi (manuellterapeuter). NFF ønsket selvsagt verken en slik ordning eller at en gruppe medlemmer gikk utenom organisasjonens forbundsstyre, demokratiske politikk og arbeidsprosess.

Et naturlig videre steg for en profesjon som ønsker offentlig godkjenning for fagspesialiteter er offentlig spesialistgodkjenning. En slik ordning ønsket NFF. En slik ordning ville faktisk gitt Norsk Manuellterapeutforening alt de ønsket av autorisasjon og mer til, bortsett fra én ting: det ville knyttet dem til fysioterapien.

Utbrytergruppen forsøkte sågar å få oppløst og nedlagt hele faggruppen, og trekke alle manuellterapeuter ut av hovedorganisasjonen. Det klarte de ikke. Faggruppen for manuellterapi, som er den eldste faggruppen i NFF, og medlem av den internasjonale gruppen for manuellterapeuter/musculoskeletal physiotherapists, bestod! I dag organiserer NFF over 40% av manuellterapeutene i Norge blant sine 10 000 fysioterapeuter.

Det er Norsk Fysioterapeutforbund som er hovedorganisasjonen for manuellterapeuter. Alt som er oppnådd for manuellterapien og manuellterapeuter, har vært av eller på grunn av NFF. Fra og med den forbundsinterne manuellterapi-utdanningen som førte til den aller første MT-taksten i 1957 til masterutdanningen i manuellterapi i Bergen, og fra de utvidede rettighetene (primærkontaktrollen) til godkjenningsfullmakt for A8-takst for utenlandsstudenter helt fram til ansvaret ble overført til Helsedirektoratet i 2015, for å nevne noe.

NFF ønsker ikke denne dobbelautorisasjonen. De over 40% av Norges manuellterapeuter som er medlem av NFF ønsker ikke dobbeltautorisasjon. Har LO og politikerne egentlig tatt innover seg akkurat det faktum?

Autorisasjon har hele tiden vært hovedmålet for Manuellterapeutforeningen

Manuellterapeutene som er organisert i NMF utgjør skarve 3% av fysioterapeutene i Norge. I 2011 organiserte de foreningen i LO som lovte dem ny autorisasjon i vervepremie. LO har lagt en ubegripelig prestisje i denne bemerkelsesverdige autorisasjonssaken. Hvorfor forsøker de, som arbeiderbevegelsens og arbeidstakeres organisasjon, å torpedere en tradisjonsrik og sentral helseprofesjon i Norge? Hele den øvrige fysioterapien er sterkt imot denne dobbelautorisasjonen. Også de andre autoriserte helseprofesjonene, alle utdanningsinstitusjoner for fysioterapi, helseforetakene, KS og Unio var imot når denne saken ble skohornet inn på Stortinget i 2015 fra en representantgruppe fra Arbeiderpartiet. Verdensorganisasjonen for fysioterapeuter (WCPT) har også uttrykt motstand mot denne saken, som ikke bare bryter med norsk autorisasjonspraksis, men også med internasjonal godkjenningsordning for fysioterapeuter. Helsedirektoratet var også imot, og hadde dessuten på forhånd av denne saken utredet kravet om dobbelt-autorisasjon fra NMF opptil flere ganger, og funnet det grunnløst på omtrent alle punkter. Den autorisasjonsgivende grunnutdanningen som fysioterapeut dekker alle argumenter. Autorisasjon på videreutdanning skal ikke gis. Saken ble i 2015 nedstemt på Stortinget, en gang for alle, skulle all fornuft tilsi.

Men nå dukker saken opp igjen. LO har sørget for å få autorisasjon på banen igjen gjennom en annen pågående autorisasjonssak. I Helse- og omsorgskomiteens kommentar 18.mai 2021 til Fremskrittspartiets Dok8-forslag om å autorisere bl.a. naprapater og osteopater, før i det hele tatt saken har vært på høring, drar Ap og Sv opp saken om autorisasjon av manuellterapeuter - igjen. De ber om at det må vurderes på nytt. Argumentet er: Manuellterapeuter har jo tidligere søkt, og hvis andre skal få autorisasjon nå må dermed også manuellterapeutene vurderes en gang til. Flere rasjonelle argumenter er ikke å spore i denne saken. Det trosser avgjørelsen og motstanden i 2015, og det faktum at organisasjonen som organiserer nesten halvparten av manuellterapeutene ikke ønsker denne saken. Nå er det altså spilt inn til Stortinget – igjen! Autorisasjonssaken er et avtrykk på fysioterapien som ikke vil gå bort. Hvilket avtrykk ønsker du å etterlate i fysioterapien?

NFF ønsker offentlig spesialistgodkjenning

Offentlig spesialistgodkjenning for grupper innen fysioterapien har vært en av NFFs fanesaker i 20 år. Det harmonerer også godt med eksisterende praksis i helsevesenet med for eksempel legenes godkjenningsordning. Det harmonerer godt med Helse- og omsorgsdepartementets intensjoner om kompetanse i helsetjenestene. Spesialistgodkjenning for fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi har flere ganger vært anbefalt av Helsedirektoratet etter deres utredninger. Også psykomotoriske fysioterapeuter har vært inkludert i disse anbefalingene.

Noen måneder etter at punktum ble satt for autorisasjonssaken i 2015 la regjeringen fram primærhelsemeldingen der de blant annet lovte å vurdere spesialistgodkjenning. Regjeringen skrev at de ville utrede om forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell skal endres slik at sykepleiere med nærmere definerte mastergradsutdanninger skal bli offentlig godkjente spesialister og om fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi skal inkluderes. Videre skrev de at det på sikt bør vurderes om andre helsefaglige profesjoner skal få spesialistgodkjenning, dersom de har brede kliniske mastergradsutdanninger på minimum 120 studiepoeng.

Sykepleierne fikk i fjor sin forskrift om spesialistgodkjenning. Vi venter fortsatt på en forskrift på offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter. Det er omtrent er det eneste gjenstående regjeringen ikke har gjennomført av sine lovnader i primærhelsemeldingen. Det ville vært en riktig utvikling, en riktig godkjenningsordning og et statusløft for fysioterapien. I stedet får vi en politisk hestehandel inn fra siden.

Mildt sagt oppsiktsvekkende

Denne kampen fra NMF og LO om dobbeltautorisasjon for et ekstremt mindretall av fysioterapeutene er mildt sagt oppsiktsvekkende. Den har også med all sannsynlighet trenert framdriften for en eventuell spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. En dobbelautorisasjon for en videreutdanning, på toppen av en autorisasjonsgivende grunnutdanning, vil på mange måter undergrave autorisasjonsordningen i Norge.

Å kunne imøtegå likhetshensyn etter en slik hypotetisk dobbelautorisasjon blir en lei øvelse. Norsk fysioterapi har 12 fagspesialiseringer i tillegg til manuellterapi. Hva med andre helseprofesjoner med sine masterutdanninger? Skal noen helseprofesjoner og videreutdanninger ha offentlig spesialistgodkjenning mens andre skal ha dobbelautorisasjon? Et sant profesjonskaos blir resultatet av et inkonsekvent godkjenningssystem og uttynning av autorisasjonsordningen.

Ikke et eget fag

Så er det også slik at NMF ønsker en egen 5-årig utdanning i manuellterapi. Manuellterapi er imidlertid ikke et eget fag - det er fysioterapi som er faget. Manuellterapi er et felt innen fysioterapifaget, en videreutdanning for fysioterapeuter. "Manuellterapi er fysioterapi, ferdig snakka!" som tidligere forbundsleder i NFF og manuellterapeut Fred Hatlebrekke skrev. Med egen autorisasjon og egen 5-årig grunnutdanning vil det i realiteten skape et helt nytt fag og en ny profesjon, løsrevet fra fysioterapien.

Manuellterapeuter eksisterer kun på grunn av fysioterapi. Hele eksistensgrunnlaget er fysioterapi, fra utdanning til kommunale driftshjemler. Det er betimelig å undre seg over hvem som skal ansette noen i fysioterapitjenesten som ikke er fysioterapeuter.

Ukollegial strategi

NMF har tidligere uttalt at siden en manuellterapeut har færre behandlinger i snitt enn en annen fysioterapeut så er dermed manuellterapi mer effektivt enn fysioterapi. Det er et sirkulært argument. Det er ikke sånn behandlingseffekt måles. Som sagt er manuellterapi fysioterapi og kan vel ikke være mer effektivt enn seg selv. Dessuten var en av intensjonene bak at manuellterapeuter fikk utvidete rettigheter i 2006 at det nettopp skulle redusere ventetid og gi raskere utredning, og dermed høyere turnover, for folk med muskel- og skjelettlidelser. Det er altså en del av rollen til manuellterapeuter.

NMF har også uttalt at autorisasjon som fysioterapeut har vært til hinder for fagutvikling (for manuellterapien og deres ønske om 5-årig manuellterapiutdanning, forfatters anm.). Et dolkestøt på sin autorisasjonsgivende grunnutdanning og sin egen profesjon.

Medlemskap i NMF går uunngåelig på akkord med felles ansvar og forpliktelse for fysioterapien som helhet. Det støtter en politikk som vil ha mer til én gruppe fysioterapeuter på bekostning av alle andre. Naturligvis jobber foreningen for eksempel for sine egne medlemmers takster, men fra tidligere å være medlemmer i NFF der helhetshensyn i fysioterapien må tas, til en egen forening som krever mest fra samme pott, er i essens en grådighetspolitikk.

Ironisk er det er også slik at NMF gjennom sin LO-organisering bidrar til å hemme lønnsutviklingen for alle fysioterapeuter. I takstforhandlinger må de forholde seg til LOs ramme for frontfagene. Dette gjør at de andre rundt forhandlingsbordet ikke kan forhandle om mer, selv om det skulle være mer å hente fra pengesekken.

Trekker opp falskt skille til fysioterapien

NMF har siden bruddet med NFF kontinuerlig forsøkt å trekke opp et kunstig skille mellom manuellterapi og fysioterapi. Denne misledende agendaen har vært omtalt før, og har også flere tydelige eksempler det siste året.

Tidlig i pandemien fikk helsevirksomheter som fysioterapi (og deriblant manuellterapeuter) egen smittevernsveileder for 1-1 behandling. NMF fikk imidlertid i etterhånd laget en egen og helt unødvendig «bransjestandard for manuellterapeuter» uten annen åpenbar årsak enn å forsterke bildet om dette skillet.

I både omtale og brev til bydelsutvalget i saken om Vestre Akers kutt i fysioterapitjenestene i vinter bruker NMF begrepet manuellterapi-tjenesten. De referer blant annet til forskrift om funksjon og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale når de bruker dette begrepet. Det er ingen tjeneste som heter "manuellterapi-tjeneste", det heter fysioterapi-tjenesten. Dette er en typisk begreps-infiltrering, en slags taktisk markedsføring der "manuellterapi" og "manuellterapeut" legges til eller brukes der det egentlig ikke hører hjemme.

Markedsføring av kompetansen og rettighetene vi som manuellterapeuter har er viktig, og dessverre fortsatt sterkt nødvendig. Vi bør absolutt markedsføre og synliggjøre både manuellterapi og manuellterapeut, men det må det gjøres på en redelig måte.

Nå eller aldri?

Nå vil LO via sin gruppe politiske representanter henge seg på i dragsuget når osteopater og naprapater antageligvis bli autoriserte. TRE prosent av fysioterapeutene brukes som rambukk i et politisk spill som ikke tar noen hensyn. Heller ikke til fysioterapien, en sentral profesjon i de norske helsetjenestene og verdens tredje største helseprofesjon. I enkelte politiske saker spiller slike hensyn tydeligvis andrefiolin.

Splittelsen av vårt fagmiljø som NMF-manuellterapeutene stod for i 2006 har vært et trist kapittel. Stemmen utad og mot beslutningstakere har vært, og er, tvetydig på svært uheldige måter.

Imidlertid har det lenge versert signaler om at mange medlemmer innad i NMF ikke støtter den politiske «visjonen» om egen dobbelt autorisasjon og ytterligere skille fra fysioterapien. Det er også mye som tyder på at nye medlemmer ikke alltid er bevisst på hva de egentlig gir sin støtte til. Jeg selv med flere har nemlig vært der som tidligere medlemmer. Naiv for det store bildet, ny identitet og luftige vyer var jeg lett å lokke den gang. Etter hvert gjorde dypere innsikt i fagpolitikken verdivalget enkelt. Nå konkurranseutsettes vi dessuten på en måte vi aldri har blitt før gjennom en sannsynlig autorisasjon av flere behandlere i vårt område av helsetjenestene. En eventuell autorisasjon av manuellterapeuter vil knekke en stor bit av fysioterapien, og dessuten bidra til et enda større mylder av profesjoner.

Politikk vedtas ikke alltid på de prinsipper og prosesser vi forventer. Stol dermed ikke på at Stortinget redder dere igjen, dere som fortsatt har verdigrunnlaget i fysioterapien. Det er på overtid å ta standpunkt. Stans det før det går for langt.

Hvilket avtrykk ønsker du å etterlate i fysioterapien?

Lennart Bentsen, manuellterapeut og leder for Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for manuellterapi.