Misledende om manuellterapeuter

Under åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité torsdag 25. oktober 2018, la Norsk Manuellterapeutforening (NMF) fram et ønske om at regjeringen følger opp en flertallsmerknad fra komitéen om etablering av 5-årig manuellterapeututdanning som stod i statsbudsjettet for 2017: 

«Flertallet ber regjeringen arbeide for at det etableres femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet.» 

Oppsiktsvekkende

Det er oppsiktsvekkende at «manuellterapeuter» ble nevnt slik av komitéen. For det første er ikke manuellterapeuter en egen profesjon, og for det andre har det eksistert et utdanningsløp for manuellterapeuter i Norge i mange år gjennom en 2-årig videreutdanning i manuellterapi ved Universitetet i Bergen. Det er dog blitt kjent at NMF, som organiserer ca. 3% av fysioterapeutene i Norge og er fagorganisert i LO, har ønsket en slik egen og ny utdanning. Denne nye utdanningen vil bryte med den eksisterende utdanningsmodellen for fysioterapeuter, både i Norge og internasjonalt, der den autorisasjonsgivende grunnutdanningen er på bachelornivå. Den bryter også med sammenlignbare land der manuellterapi, eller «musculoskeletal physiotherapy» som er det vanligste navnet nå, er en videreutdanning innen fysioterapien. Denne nye "5-årige manuellterapeututdanningen" vil være en utdanning for et fag og en profesjon som ikke finnes. 

I høringen sa også leder av NMF at "de representerer landets manuellterapeuter". Det er misledende, da over 200 manuellterapeuter er organisert i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Verken de eller NFF sentralt ser noe fornuft i idéen om denne utdanningen. 

Helt siden NMF ble stiftet i 2006, etter at en gruppe manuellterapeuter brøt med NFF for å prøve å oppnå egen dobbelt-autorisasjon, har framstillingen av manuellterapeutene vært til dels motstridende. Det er mer enn sannsynlig at dette har medvirket til skape forvirring og at manuellterapeutenes rolle og kompetanse ikke har blitt godt nok kjent. 

NMF omtaler ofte manuellterapeuter ovenfor befolkningen og politikere på en måte som i liten grad assosierer dem med fysioterapi. Gjennom autorisasjonssaken argumenterte de med at de er vesensforskjellig fra fysioterapeuter og sånn sett plasserte manuellterapeutene i gruppe med akupunktørene, osteopatene og naprapatene som også har arbeidet for egen autorisasjon i Norge. I en informasjonsvideo de laget om hva en manuellterapeut er unnlot de helt å nevne profesjonsutdanningen og at de er autoriserte fysioterapeuter. Nå ønsker de altså en egen "5-årig manuellterapeututdanning" og de har bl.a. uttalt at bachelorutdanningen i fysioterapi hemmer utviklingen av "manuellterapifaget". 

Når vi vet at de i alle henseender ER fysioterapeuter, er dette mildt sagt oppsiktsvekkende. Særlig pedagogisk ovenfor befolkning og politikere er det neppe, spesielt når fysioterapeuter er velkjente ytere av offentlige helsetjenester og høster stor anerkjennelse i befolkningen. 

Manuellterapi er fysioterapi, ferdig snakka!

Det skrev forbundsleder Fred Hatlebrekke i en blogg i fysioterapeuten.no i desember 2017. Det var ikke misledende, det er fakta. Videreutdanningen som leder til retten til å kalle seg manuellterapeut heter: "Klinisk masterstudium for fysioterapeuter i manuellterapi". Manuellterapeuter er altså fysioterapeuter med videreutdanning i muskel- og skjelettplager. De representerer én av fysioterapiens mange spesialretninger som har vokst fram som et svar på behovene i samfunnet. Andre eksempler er barne- og ungdomsfysioterapi, fysioterapi for eldre, hjerte- og lungefysioterapi, nevrologisk fysioterapi og psykomotorisk fysioterapi (psykiatriske og sammensatte lidelser). 

Uten fysioterapien – ingen manuellterapi. 

Både spesialist og generalist

Videreutdanningen i manuellterapi er gjennomgående klinisk der studentene veiledes av universitetsgodkjente veiledere/klinikker og der studentene får bred erfaring innen mangfoldet av lidelser og sykdom i muskel- og skjelettsystemet. Utdanningen er en svært målrettet videreutvikling av fysioterapeuter for klinikkarbeid i kommunal fysioterapitjeneste (og spesialisttjenesten). I tillegg til spesialkompetanse for primærkontaktrollen videreutvikler også utdanningen en bred og generell kompetanse innen muskel- og skjelettplager. For å kunne være spesialist og gi de mest hensiktsmessige behandlingene, må man også ha en breddekompetanse der sykdomsbildet er komplekst. Manuellterapeuter kan i høyeste grad også være oppfølgende behandlere og bidra til helhetlige pasientforløp. Dermed er manuellterapeuter både spesialister og generalister innen en av sykdomsgruppene med størst omfang og høyest kostnad i samfunnet. 

Dette kunne vært kommunisert tydeligere. 

Sterkt behov for styrking av eksisterende utdanning i manuellterapi

Et ønske om en egen og adskilt 5-årig utdanning for manuellterapeuter er en manglende anerkjennelse av at manuellterapeuters kunnskap både hviler på, og er avhengig av, den brede kunnskapsbasen til fysioterapien. Det gir ingen mening å ville koke opp noe nytt på utsiden av en så tradisjonsrik, sterk, mangfoldig og kunnskapsutviklende profesjon. Derimot er det på høy tid at den eksisterende videreutdanningen i manuellterapi styrkes slik at den fortsatt kan levere høy kompetanse til fysioterapitjenestene. Utdanningen ved UiB har som kjent gått på marginale ressurser i mange år og det er et sterkt behov for økte midler for å styrke både utdanningskapasitet og –kvalitet, samt mulighet for forsknings- og utviklingsarbeid og opprettholdelse av høy veilederkompetanse. Akkurat den saken kan et samlet manuellterapeut-miljø i Norge stille seg bak, men NMFs iver etter en egen 5-årig utdanning misleder politikerne om vår kompetanse og identitet. 

Lennart Bentsen, manuellterapeut og universitetslektor. Styremedlem i Faggruppen for manuellterapi, Norsk Fysioterapeutforbund.