Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H), medlem av helse- og omsorgskomiteen, Tove-Elise Madland (AP), president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund,
Tove Holst Skyer, forbundsleder i Norsk Radiografforbund, Bent Ronny Mikalsen, og forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Gerty Lund.
Foto: Jan Frode Rønning
Arendalsuka: – Tror ikke vi forstår hvor presset helsetjenestene våre kommer til å bli
Norsk helsevesen trenger anslagsvis 180 000 nye helsearbeidere innen 2060. For å sikre god pasientbehandling også i årene som kommer, må i tillegg helseprofesjonene samarbeide tettere og tenke nytt rundt hvordan de skal dele på oppgavene.
På Arendalsukas nest siste dag, inviterte Norsk
Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Norsk Radiografforbund til
debatt om oppgavedeling i helsevesenet.
Med seg i panelet hadde de leder av helse- og
omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H) og medlem av helse- og
omsorgskomiteen, Tove-Elise Madland (AP), i tillegg til Legeforeningens
president, Anne-Karin Rime.
Ba om flere fysioterapeuter
Forbundsleder i NFF, Gerty Lund, viste til et godt eksempel
på at oppgavedeling kan være en smart måte å bruke ressursene på.
– Ved ortopedisk klinikk ved Universitetssykehuset i Tromsø,
fikk fysioterapeutene overbevist administrasjonen om at de kunne bidra til å få
ned ventetiden. Etter en stund kom ortopedene og ba om å få enda en
fysioterapeut, de så at ventetiden gikk ned og at de ble kvitt fristbruddene.
Fysioterapeutene ved ortopedisk klinikk tar nå mer enn 1000 pasientkonsultasjoner
i året, sa Lund, som også viste til gode resultater i land som Australia, England
og Sverige.
– Fysioterapeuter med spesialkompetanse jobber i akuttmottak
og skademottak hvor de håndterer frakturer, brudd, luksasjoner, ryggsmerter og
bløtvevsskader. Kompetansen deres fører til bedre pasientflyt, forbygger
unødvendige innleggelser, gjenoppretter funksjon og muliggjør selvhjulpenhet.
Hva skal til for at vi skal få til dette i Norge, sa hun.
Går for sakte
De to stortingsrepresentantene var opptatt av at det var
profesjonene selv som måtte finne ut hvilke og hvordan ulike oppgaver skulle
deles.
– Mitt utgangspunkt som politiker, er at pasienten skal oppleve
å bli møtt av en helhetlig, godt sammensatt tjeneste. Veldig mye handler om at
man må bli enige om felles prosedyrer og felles protokoller. Kompetansen hos
alle helsepersonellgrupper komplementerer hverandre, og det er allerede mye
oppgavedeling i norsk helsevesen. Det vi ikke har råd til, er at det skal gå så
sakte. Helsepersonellgruppene må bli enige seg imellom om hvordan oppgavene
skal deles, og kanskje er det vi politikere som må legge til rette for at dere
faktisk møtes og blir enige, sa Trøen.
Både Helsepersonellkommisjonen i sin rapport og Perspektivmeldingen
som kom sist uke, peker på et stort behov for mer helsepersonell. Hele 180 000
nye helsearbeidere bør på plass innen 2060.
– Jeg tror ikke vi forstår hvor utrolig presset helsetjenestene våre kommer til å bli i årene fremover, sa Trøen.
Har for mye å gjøre
Allerede nå er arbeidsmengden i største laget. Leder
for ergoterapeutforbundet, Tove Holst Skyer, kunne fortelle at 80 prosent av forbundets
medlemmer oppgir at de har for mye å gjøre. 30 prosent oppgir at de ikke får
startet på oppgavene til rett tid.
– Vi oppfordrer medlemmene våre til å tenke på om det er
oppgaver de gjør i dag som de strengt tatt kan overlate til noen andre. Ved å fordele
oppgavene annerledes, kan vi skalere opp med profesjoner som utløser ressurser.
Behovet for sykepleiere øker, og det behovet kan ergoterapeuter bidra til å
dempe. I dag får man ikke fylt opp plassene på nyetablerte sykepleierutdanninger.
Ergoterapeututdanningen har kapasitet til å øke antallet studieplasser og nok
studenter til å fylle dem, sa hun.
Forbundsleder i NFF, Gerty Lund fulgte opp:
– Vi har fysioterapeuter som ikke får jobb i helsevesenet.
Det som mangler er avtalehjemler og stillinger, enten vi snakker om spesialisthelsetjenesten
eller kommunehelsetjenesten, sa hun.
Positivt innstilt
Legeforeningens president, Anne-Karin Rime, stilte seg i
utgangspunktet positiv til at andre helseprofesjoner overtok noen av legens
oppgaver, men understreket at kompetansen må være på plass.
– Hvis det finnes gode studier å støtte seg på og legene er
enige lokalt, ser jeg igjen grunn til å ikke å dele på noen av oppgavene. Men skal
vi ha en glidning, må universitetene og høgskolene på banen for å utdanne folk
til å kunne ta jobben helt fra starten av, sa hun.
Rime påpekte også at flere ansatte vil koste mer.
– Ansetter du en fysioterapeut på et akuttmottak, kommer det
i tillegg til det andre personalet. Da trenger man finansiering, sa hun.