– Vi må være til stede der beslutningene tas

– Det nytter ikke å bare skrive høringssvar. Vi må i større grad være en del av folkehelseprosjektene, lede de selv, eller sitte tett på ledelsen. Fysioterapeuter må bli flinkere til å tilby tjenestene sine. Hvordan faget skal gjøres mer synlig bør bli en del av utdanningen, sier hun.

Etter at hun var ferdig med examen artium som 18-åring, satte Benum Norges Tekniske Fagskole som førstevalg og Oslo Ortopediske Institutt som andrevalg for videre studier. Hun bestemte seg for å begynne på skolen hun først fikk svar fra.

– Oslo Ortopediske Institutt var den eneste utdanningen i sitt slag i Norge den gang, og varte i to og et halvt år. Vi hadde vanvittig lange dager som vekslet mellom teori og praksis. Lunsj spiste vi stort sett på trikken, forteller hun.

Ville jobbe forebyggende

I september 1970 var Benum en av rundt ti personer som troppet opp på det aller første møtet i Ergonomigruppen. Bakgrunnen var et kurs i ergonomi og arbeidsmiljø i Oslo året før med blant annet rektor ved Statens fysioterapiskole, Kristian Lange Andersen, som foredragsholder. Andersen snakket om ergonomi i skolen og om arbeidsfysiologi. Benum var ikke den eneste blant tilhørerne som hadde lagt merke til at pasientene kom tilbake med de samme plagene bare et par måneder etter endt behandling.

– Kurset inspirerte oss i den grad at vi bestemte oss for å danne en gruppe som skulle jobbe med forebyggende helsearbeid i skole, industri og innen andre næringer. Vi ville også utdanne fysioterapeuter gjennom grunnkurs og spesialkurs i ergonomi, og drive konsulentvirksomhet og opplysningsvirksomhet ute i bedriftene, forteller Benum.

I 1971 tok Benum over som sekretær. Formann var Dagfinn Holter Christensen, leder for Hernes Institutt i Elverum. Han hadde lang erfaring med forebyggende arbeid, blant annet blant skogsarbeidere, og hadde i tillegg mange kontakter i ulike næringer. Helt fra starten av arrangerte den nystartede faggruppen kurs for fysioterapeuter.

– Vi hadde en fantastisk kurskomite. Fra å være rundt ti deltakere på stiftelsesmøtet, var vi 40 medlemmer ved utgangen av 1970. I 1999 hadde vi vokst til 464 medlemmer, sier hun.

Løsningen ligger i samarbeid

I 1972 ble Ergonomigruppen godkjent av Norsk Fysioterapeutforbund, og navnet endret til Faggruppen for ergonomi.

Benum og hennes ergonomi-kolleger tok ofte direkte kontakt med bedrifter og inviterte seg selv på befaring.

– Noen trodde vi kun kom for å sjekke arbeidsstilling og arbeidsteknikk. Men ergonomi er alle faktorene i et arbeidsmiljø som påvirker mennesket. Helt fra starten av var vi bevisste på at man ikke gjør ergonomi alene. Vi laget kurs med parametere som lys, støy og andre belastninger, men var veldig klare på at løsningen lå i et samarbeid med andre fagfolk, sier hun.

Det gikk ikke lenge før hun fikk tilbud om å jobbe deltid som fysioterapeut i Norsk Medisinaldepot, og etter hvert ble det mer tid ute i bedrifter enn på klinikken. Benum trivdes godt i industrien der behovet for fysioterapeuter var stort. De elleve årene ved SINTEF i Trondheim ser hun tilbake på som svært lærerike og interessante, mye på grunn av det nære samarbeidet med andre yrkesgrupper.

– Du behøver ikke å ha alle svarene, men du må være flink til å stille spørsmål. Hvorfor er avdelingen utformet på denne måten, hvilken filosofi ligger bak? Du må selge deg selv inn som en viktig person i forebyggende helsearbeid, og vise hvordan tiltaket du foreslår vil bidra til at bedriften sparer penger på lengre sikt. Kost-nytte-analyser er et språk ledere forstår. Du oppnår ingenting hvis du ikke skaper tillit, sier Benum.

Fysioterapifaget må markedsføres

I dag har Benum vært pensjonist 17 år. Hun er leder av Seniorforum i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) i Trøndelag, og lar seg fremdeles engasjere av helsepolitikk, så vel som spørsmål som gjelder fysioterapi og fagets fremtid.

– Allerede på begynnelsen av 70-tallet, lenge før dataalderen satte inn, var Ergonomigruppa opptatt av å legge til rette for bevegelse ved utforming av arbeidsmiljøet. Vi ville begynne med ungene, de kunne ikke sitte pal på en stol fra barnehagen og skoleløpet ut. Heldigvis har det nå blitt pålagt med mer bevegelse i skolen. Men det tok flere tiår før vi ble hørt, sier hun.

Benum mener fysioterapeuter må være til stede der beslutningene tas, og sier det var svært viktig for ergonomien at de i sin tid fikk fysioterapeuter inn i viktig instanser som Arbeidstilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– De var dyktige, og modige nok til å søke. De greide å markedsføre hvor viktig faget vårt er, sier hun.

– Fysioterapeuter burde i mye større grad sitte på toppen av folkehelseprosjektene, der er vi dessverre sjelden representert. Det er synd, for vi har så mye unik kunnskap å bidra med. Andre helsefag går til media og forteller om hva de får til. Fysioterapeuter er rett og slett for dårlige til å tilby tjenestene sine. Skal vi snu trenden for nye generasjoner, må utdanningene bidra til at fysioterapeuter er i stand til å markedsføre faget sitt bedre, sier Benum.

Skal skape lyst og evne til å jobbe

For første gang ble det holdt fagseminar for den utvidede Faggruppen for arbeids- og folkehelse. – Å beholde og tilbakeføre yrkesføre til arbeidslivet blir fremtidens jobb nummer en, sier faggruppeleder Carolina Lybäck-Forsbacka.