Skal skape lyst og evne til å jobbe
For første gang ble det holdt fagseminar for den utvidede Faggruppen for arbeids- og folkehelse. – Å beholde og tilbakeføre yrkesføre til arbeidslivet blir fremtidens jobb nummer en, sier faggruppeleder Carolina Lybäck-Forsbacka.
Befolkningen blir eldre og flere skal stå i jobb lengre. Rundt 30 prosent av alle sykmeldinger i Norge handler om muskel-skjelettplager. Lybäck-Forsbacka mener utgangspunktet må være at personen på behandlingsbenken skal tilbake i jobb.
– Som behandler trenger du kunnskap om tilrettelegging og hvilke lover og regler som gjelder for blant annet tilbakeføring til arbeidslivet. Denne kunnskapen kan være mangelfull hos behandlende fysioterapeuter. Vi må øke kunnskapsnivået, og samtidig få til et godt samarbeid mellom de ulike hjelperne rundt pasienten, sier hun.
I verdenstoppen for trivsel
Arbeidsmiljøloven stiller som krav at arbeidsplassene i Norge skal være helsefremmende. Det er ikke nok å forebygge skade og sykdom, arbeidsgiver skal også legge til rette for at de ansatte får det bedre både fysisk og psykisk. Selv om norske arbeidstakere er i verdenstoppen når det gjelder å trives på jobb, er det ifølge Lybäck-Forsbacka fortsatt bransjer og bedrifter som ikke har HMS og arbeidsmiljø høyt på agendaen.
– I tiden fremover vil det bli viktig for foretakene å sørge for at folk har lyst og evne til å kunne jobbe så lenge som mulig. Ikke minst gjelder dette i manuelle yrker som innen bygg og anlegg, renhold, i industrien og i helse og omsorg. Det er viktig å tenke helhet: Det fysiske, psykososiale, organisatoriske og kjemiske, alle disse områdene er en del av arbeidsmiljøet, sier hun.
Faggruppen for ergonomi skiftet i 2021 navn til Faggruppen for arbeids- og folkehelse, og ble med det utvidet til å handle om mer enn miljøet vi har rundt oss på jobb.
Har fått folkehelse med på laget
– Dette er første gang vi holder fagseminar der folkehelse er en del av tematikken. Denne delen av faggruppa er jo ganske fersk. Men vi har allerede fått nye medlemmer som er spesielt opptatt av folkehelse, i tillegg til styremedlemmer som har spisskompetanse på området, sier Lybäck-Forsbacka.
Hun forteller at faggruppen er opptatt av at de to fagområdene skal komplettere hverandre best mulig, samtidig som de nå bygger folkehelsedelen bit for bit. Fysioterapeuter finnes på frisklivsentraler og som folkehelsekoordinatorer. Men ifølge Lybäck-Forsbacka er det per i dag likevel altfor få fysioterapeuter som innehar slike stillinger rundt om i landet.
– Vi må engasjere oss mye mer i det forebyggende arbeidet, ikke bare reparere når skaden har skjedd. Som samfunn bør vi satse på folkehelse for å bremse sykdom og uhelse i befolkningen. Det er i det forebyggende arbeidet vi må sette inn støtet for å kunne møte de utfordringene vi står overfor i fremtiden, og vi må sørge for at fysioterapeuter med sin brede kompetanse er et naturlig valg for oppgaven, sier hun.
Må med i planprosessene
– Hvordan kan fysioterapeuter bidra til å synliggjøre sin egen kompetanse?
– Jeg synes fysioterapeut Anders Aasheim forklarte det godt i sitt foredrag på seminaret: Vi må være med i kommunens planprosesser fra starten av. Hele tiden må vi vise til hvilken kompetanse vi besitter, og hvilken forskjell vi utgjør, sier Lybäck-Forsbacka.
Hun legger til at det ikke er kommunenes helse- og omsorgssektorer som først og fremst skal påvirkes, men andre sektorer som for eksempel teknikk og miljø eller skole og barnehage.
– Vi må inn og sette helse og arbeidsmiljø på agendaen, og vise hva forebygging kan bety for noe så viktig som for eksempel sykefraværet.
Det er et langsiktig arbeid. Lybäck-Forsbacka tror fysioterapeuter som allerede er forankret innen ergonomi og bedriftshelsetjeneste er vant til å tenke system og organisasjon.
– Vi har lang tradisjon for å være med i planleggingsprosesser, men vi er nok i mindretall. De fleste fysioterapeuter tenker nok individ- og gruppenivå fremfor systemnivå, sier hun.
