-Fysioterapeuter må synliggjøre overfor NAV hva de kan bidra med
-Fysioterapeuter må drive mer oppsøkende virksomhet for å synliggjøre hva de kan bidra med overfor lokale NAV-kontorer, mener NFFS forbundsleder. Gerty Lund støtter utspillet om mer samarbeid mellom fysioterapeuter i privat praksis og bedriftshelsetjenesten.
Fysioterapeuten har i flere saker skrevet om arbeidshelse, blant annet at fysioterapeuter føler seg satt på sidelinjen i sykefraværsarbeidet og sjelden blir innkalt til dialogmøter av NAV.
Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) leder Gerty Lund tror det handler mye om manglende kunnskap om hva fysioterapeutene faktisk kan bidra med, kombinert med stort arbeidspress hos saksbehandlere hos NAV.
-Jeg tenker at vi som fysioterapeuter må drive mer oppsøkende virksomhet for å synliggjøre hva vi kan bidra med og på den måten opparbeide et godt samarbeid med lokale NAV-kontorer. Det samme gjelder overfor fastlegene, som har det koordinerende ansvaret for pasientene. Knutepunktmodellen tror jeg bidrar positivt til bedre samarbeid mellom aktørene rundt den sykemeldte, sier hun.
God dialog viktig
Leder for NFFs faggruppe for ergonomi Carolina Lybäck-Forsbacka har i en tidligere artikkel etterlyst mer samarbeid mellom fysioterapeuter i privat praksis og bedriftshelsetjenesten.
Lund sier seg enig i at dette er gunstig der pasienten jobber i en bedrift som er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste.
-Da kan det være naturlig for behandlende fysioterapeut å samarbeide med bedriftshelsetjenesten rundt tilrettelegging på arbeidsplassen. God dialog mellom pasient, arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten kan gjøre tilbakegangen lettere. Jo raskere man kommer tilbake i arbeid, jo bedre er det på mange måter for helsen også, understreker Lund.
Ingen midler til rehabilitering
Fysioterapeuten har også skrevet om arvtakeren etter «Raskere tilbake», «HelseIArbeid».
Intensjonen med «HelseIArbeid» eller «Helse og arbeid» som det heter i Helse Sør-øst (HSØ) er god, mener Lund. Hun forteller at før hun tiltrådte som forbundsleder 1. januar 2020, hadde hun ansvaret for å etablere et Helse og arbeid-team ved Bærum sykehus.
- Utfordringen er at disse teamene i HSØ er ment å skulle være avklaringspoliklinikker. Svært ofte konkluderer avklaringen med at pasienten trenger oppfølging av fysioterapeut – og her er det en missing link. Denne oppfølgingen er først og fremst et kommunalt ansvar, men det er ingen midler fra Arbeids- og sosialdepartementet til den kommunale rehabiliteringstjenesten, sier hun.
Utsettelse på grunn av korona
Temaet arbeid og helse er ett av tre satsningsområder for NFF i perioden 2020-2022.
-Strategien for hvordan målene i den politiske plattformen til NFF skal nås, ble ferdigstilt på våren. På grunn av koronapandemien har vi ikke fått gjort noe konkret, annet enn å formidle budskapet til aktuelle politikere og andre når det har vært naturlig. Vi hadde sett for oss at vi skulle drive et aktivt arbeid blant annet under Arendalsuka i sommer, men så ble arrangementet avlyst. Videre arbeid vil inngå i handlingsplanen for neste år, forklarer Lund.
Plan for å få pasienten tilbake
Forbundslederen sier at samarbeidet mellom de ulike aktørene rundt pasientene i rehabiliteringsarbeidet og tilbakeføring til arbeid, kan og bør bli bedre veldig mange steder. Samtidig har de fått det til flere steder, for eksempel på Sykehuset i Telemark i Porsgrunn, sier Lund.
Forbundslederen tenker at fysioterapeuten er en naturlig del sykefraværsarbeidet.
-Jeg vil sammenlikne det med å rehabilitere en idrettsutøver tilbake til idretten etter skade. Du må som terapeut forstå hva pasienten skal tilbake til og sammen med pasienten, fastlegen, arbeidsgiver og eventuelt NAV legge en plan for hvordan pasienten skal komme tilbake. Alt slikt samarbeid må selvfølgelig skje med pasientens samtykke, sier Lund.
