HelseIArbeid: -Pasienter sier de blir møtt helhetlig
- Per i dag får vi inntrykk av at oppfølgingen gir positiv effekt, sier fysioterapeut Abirami Vettivel etter flere måneders arbeid med «HelseIArbeid» i Finnmark.
«Raskere tilbake»-ordningen ble lagt ned i 2018, og de regionale helseforetakene har opprettet HelseIArbeid. Der skal helsetjenesten og NAV sammen jobbe med forebyggende og helsefremmende tiltak knyttet til muskel- og skjelettplager og/eller psykiske plager, både til individuelle pasienter og i bedrifter. I Finnmark har Finnmarkssykehuset i Kirkenes satt opp et tverrfaglig team som tar imot pasienter fra hele fylket. De begynte å opprette tilbudet i januar, og har så langt hatt 18 pasienter.
-Tilbudet er rettet mot pasienter som har muskel- og skjelettplager og/eller lette psykiske plager, og er motiverte for å komme tilbake i arbeid eller utdanning, sier fysioterapeut Abirami Vettivel.
Får svar
Hun forteller at pasientene sier seg veldig fornøyd med at de blir møtt av behandlere fra så mange yrkesgrupper.
-De sier at tilbudet føles helhetlig, og at de får svar på det de lurer på. De forteller at de opplever seg sett og hørt. Det er avgjørende at NAV er der, slik at de kan møte pasientene tidlig i forløpet. Samhandlingen mellom helse og NAV er grunnsteinen i HelseIArbeid, sier fysioterapeuten.
Det tverrfaglige teamet har oppfølgingssamtale med pasienten etter seks måneder.
-Per i dag får vi inntrykk av at oppfølgingen gir positiv effekt, forteller Vettivel. Hun forklarer at fra 2021 vil HelseIArbeid inngå i et større forskningsprosjekt, og at Helse Nord gjennom forskningen ønsker å få svar på effekten, det vil si hvor mange som kommer tilbake til arbeid.
Tverrfaglig team
Det er fastlegene og andre med henvisningsrett som henviser pasienter til Helse i arbeid. Et tverrfaglig team bestående av lege, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, rådgiver fra NAV og en psykisk helse-rådgiver møtes en gang i uka for å se gjennom henvisningene som er tatt inn og for å lage en plan når pasienten skal tas inn.
-Pasientene møter som regel flere ulike yrkesgrupper på én dag. Når pasienten kommer til meg og lege, ser vi for eksempel på bevegelse i aktivitet og hvordan problemet påvirker fysisk funksjon. NAV møter som oftest pasienten sammen med ergoterapeut. Psykisk helse tar for seg hvordan livet generelt setter seg i kroppen, og hvordan pasienten best mulig kan leve med de plagene vedkommende har. Vi har så et møte sammen i det tverrfaglige teamet, uten pasienten, hvor vi går gjennom funn og kommer med forslag til veien videre. Deretter møter vi pasienten og forklarer eventuelle funn, og legger en plan sammen, forteller Vettivel.
Andre tilbud
Etter at teamet har vært gjennom dette løpet, henvises som regel pasienten videre til andre tilbud.
-Noen kan være aktuelle for rehabiliteringsopphold eller mestringsopplegg. Andre ganger ber vi fastlegen følge opp ting, som å sjekke om pasienten kan lide av søvnapné. Jeg gir råd om fysisk aktivitet. Noen pasienter henvises til samtaleterapi eller behandling for angst og/eller depresjon, eller veiledning i smertehåndtering. Enkelte får også råd om omskolering.
Teamet i Kirkenes følger opp i etterkant og sjekker med pasienten hvordan det går med tilbudene vedkommende skal ha. Etter seks måneder har de en oppfølgingssamtale med pasienten.
Ikke riktig tilbud for alle
Vettivel forteller at noen pasienter ikke kan tas inn i HelseIArbeid-konseptet, og må i andre løp. Det kan være at det er flere uavklarte faktorer, at pasienten kan være kandidat for operasjon eller at vedkommende har alvorligere psykiske lidelser.
-Vedkommende må også være motivert for å være i arbeid. Om personen er på vei til å bli uføretrygdet, er det for sent, sier hun.
God nytte
Fysioterapeuten opplever at de har god nytte av de ulike måtene yrkesgruppene ser på pasientens utfordringer på.
-NAV-rådgiveren kan komme med gode innspill om arbeidsavklaring og hvilke muligheter som ligger der, ergoterapeuten kan ha fokus på tilrettelegging for hverdagsaktivitet, og psykisk helse-rådgiver vurderer om pasienten også kunne trenge noe oppfølging hos psykolog. Selv om pasienten kan komme med fysiske plager, kan de stamme fra psykiske plager, eller omvendt.
Må sette av tid
Vettivel sier at HelseIArbeid krever god samhandling mellom de ulike yrkesgruppene, og at det er viktig å koordinere arbeidet rundt pasienten både før og etter utredningen. Det krever at de setter av god tid.
-Det er nødvendig her i nord. I Finnmark har vi bare dette tilbudet i Alta og Kirkenes, så mange av pasientene har lang reisevei. De kan ikke «bare» ta en ekstra tur om vi ser at de har behov for å snakke med psykisk helse-rådgiveren eller psykolog, sier hun.
I starten var ikke tilbudet så godt kjent. Nå får sykehuset i Kirkenes to til tre henvisninger i uka. Hittil har Vettivel vært eneste fysioterapeut i teamet, men nå utvides teamet slik at de er to fysioterapeuter. Det er også veldig sårbart å bare ha én fysioterapeut, understreker hun.
