Foto: Privat

-AktivA er mer enn artroseretningslinjer

-AktivA er en hel modell, hvordan få til aktiv implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer, hvordan gi pasientene motivasjon og mestringsfølelse, samarbeid med ortoped og ernæringsfysiologer og ikke minst opplæring i og tilgang til et kvalitetsregister, sier May Arna Risberg om sertifiseringsdebatten.

Publisert Sist oppdatert

Nylig skrev Fysioterapeuten om det danske ryggprogrammet GLA:D Ryg, som ligner på Aktiv med Artrose i måten det er organisert på. Etterpå har debatten gått varm på Twitter, med flere fysioterapeuter som er frustrerte over sertifiseringsordninger og mener de gir innenfor- og utenforskap.

Prosjektleder May Arna Risberg sier at de ikke anser AktivA som en sertifiseringsordning, at det er en merkelapp andre har gitt dem. Hun anser AktivA som en hel modell for implementering, som er offentlig forankret.

-Vi gir ikke bare et kurs om retningslinjene. Her er det også snakk om oppfriskning basert på siste forskning, samarbeid med andre yrkesgrupper, motiverende intervju, brukerperspektiv, ortopedenes perspektiv, og hvordan inkorporere behandlingen med ernæringsbiten. Så er det også viktig å gå gjennom hvordan gå over fra kunnskap om artrose til å få til en aktiv implementering. Og ikke minst har vi opprettet et kvalitetsregister - det første i sitt slag - for artrosebehandling i primærhelsetjenesten med samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Her legger deltakende fysioterapeuter inn pasientdata – vi kan ikke gi tilgang til dette uten at fysioterapeuter har fått opplæring, sier Risberg.

Åpen for innspill

Prosjektlederen opplever ikke at fysioterapeuter blir oppfattet til ikke å kunne noe om artrose om de er utenfor AktivA. Hun tenker at flere fysioterapeuter etterutdanner seg også innen andre felt og så viser til denne kompetansen, og ser ikke på AktivA som annerledes i så måte.

Hun understreker hvor viktig kvalitetsregisteret er for å gi synlighet i helsetjenesten. Det kan hjelpe fysioterapeuter å kommunisere resultater med pasientene, og ikke minst å vise beslutningstakere at det for eksempel er regionale forskjeller så de kan argumentere rundt ressursfordelingen og forbedringsarbeid, argumenterer hun.

-Om noen skulle tenke at vi burde organisere arbeidet annerledes, er vi selvsagt åpen for innspill, men ønsker da at folk er konkrete, sier Risberg.

Kritikk i Danmark

Også i Danmark har det vært litt debatt rundt GLA:D Ryg. Der kritiserer flere kursene for å være pengemaskiner, og mener at pasientutdannelsen, treningen og øvelsene er basisviten for fysioterapeuter.

Prosjektleder Inge Ris sier til danske Fysioterapeuten at pengene går til å dekke diverse utgifter og til drift av forskningsdatabasen. Øvelsene er enkle og kjente, og det er for at pasientene skal kunne huske dem, sier hun.

Ris understreker at en viktig bit av kursingen, er den kognitive delen; å påvirke pasientenes adferd og gi dem mestringstro. Her oppgir flere fysioterapeuter at de synes denne delen er utfordrende.

I Danmark er det fortsatt slik at legene henviser pasientene til fysioterapeutene. Flere har gitt uttrykk for at de frykter legene ender med å prioritere de fysioterapeutene som har GLA:D Ryg-programmet.

Det tenker ikke Inge Ris.

-Jeg møter mange dyktige fysioterapeuter som slett ikke trenger GLA:D-renomméet for å trekke til seg pasientene. Men vi kan også se at de terapeutene som er blitt sertifisert, har satt pris på det. Vi har sett både nyutdannede og eldre fysioterapeuter og kiropraktorer som er blitt tryggere på hvordan de skal håndtere pasientene, sier hun.

Powered by Labrador CMS