En av tre kastet smertestillende etter ryggprogram

Pasientene i programmet GLA:D Ryg i Danmark får først pasientundervisning, og så trening med fokus på empowerment. Pasientene fikk i løpet av ti uker i gjennomsnitt redusert smertene sine med 1,7 poeng på den numeriske rangskala (NRS) fra 0-10. 75 prosent av de pasientene som hadde smerter på over 5 på NRS, fikk en smertereduksjon på 2,3 poeng. Det viser en analyse av innsamlede data fra 2800 pasienter som hadde deltatt i programmet, skriver det danske tidsskriftet Fysioterapeuten. En av tre kunne kaste de smertestillende tablettene de tok.

Blir tryggere og endrer adferd

I vår var norske ryggforskere også ute med budskapet fra en artikkelserie i The Lancet om anbefalt grunnbehandling (se faktaboks).

Både stipendiat og spesialist i idrettsfysioterapi Rikke Munk Killingmo og manuellterapeut Sigbjørn Hjorthaug tenker GLA:D Ryg er et godt tiltak, og ønsker seg noe tilsvarende her til lands. De to mener GLA:D Ryg-opplegget minner om måten norske Aktiv mot Artrose (AktivA) er organisert på.

-Det er en bra måte å sette ting inn i rammer på. At de har et strukturert utdanningsprogram for fysioterapeutene, er positivt – de fleste av oss trenger kurs for å være oppdatert. To av de 29 forskerne som var med i Lancet-artikkelserien er en del av prosjektgruppen som står bak det danske programmet, forteller Killingmo, som er stipendiat ved OsloMet og jobber i klinisk praksis på NOVA-klinikken på Bjørkelangen i Viken.

- Det er bra at GLA:D Ryg bygger på den biopsykososiale modellen. Den kognitive biten er viktig, å formidle at «det er bra å bevege seg, og smerter betyr ikke skade», sier Hjorthaug, som har sin praksis på Ganddal terapi & trening i Sandnes.

I Danmark forteller fysioterapeut og ph.d. Inge Ris at pasientene sier seg fornøyde.

- De får ikke bare mindre smerter, de lærer også å håndtere dem. De sier blant annet at de blir tryggere og endrer adferd, fordi de får vite at de kan bevege seg fritt. De opplever at de kan gjøre mye mer enn de trodde, selv om det gjør vondt, sier Ris til danske Fysioterapeuten.

Hun er projektleder og med i forskergruppa fra Syddansk Universitet som har utviklet programmet GLA:D Ryg. Over 600 fysioterapeuter og kiropraktorer har på halvannet år vært på kurs i GLA:D Ryg.

To typer ryggpasienter

Både Hjorthaug og Killingmo støtter kjernebudskapene danskene gir pasientene (se faktaboks).

Hjorthaug ser to faktorer som han mener det er viktig å ta høyde for:

-Selv om danskene sier at det er viktig at man tilpasser treningen individuelt, så risikerer man at det blir litt likt når de kjører et opplegg med «oppskrifter» på øvelser. Jeg skulle også ønske at de delte inn pasientene i to subgrupperinger: en gruppe som sliter med fear-avoidance, og en gruppe som har lav tonus, lav muskulær kontroll, sier han.

I den første gruppa har manuellterapeuten pasienter som tenker at de må stramme seg opp og gå og sitte rett – ha «riktig» holdning, og som spenner seg mye. Disse trenger mer hjelp med avspenning og pust. I den andre gruppa må han ofte hjelpe dem å komme ut av uheldige bevegelsesmønstre før de setter i gang med styrkeprogram.

Ikke alle kuttet medisiner

37 prosent av pasientene i GLA:D Ryg som tok smertestillende tabletter oppga at de kunne kutte dem ut.

-Pasientene forteller at de ikke lengre tar piller, nå kan de for eksempel gjøre øvelser og vet at smertene avtar. De har fått et annet forhold til ryggsmertene deres og har lært å finne balansen mellom den belastningen de utsetter ryggen for og de ressurser de har, sier Inge Ris basert på de kvalitative intervjuene de har gjort med deltakere.

Killingmo understreker at medisin ikke bør være grunnbehandlingen ved ryggsmerter, men et eventuelt supplement til grunnbehandlingen.

Samtidig forteller 10 prosent av deltakerne at de gikk motsatt vei - de begynte å ta medisin.

-Noen blir verre når du setter i gang med trening. Vi kan ikke hjelpe alle. For noen er avslapning riktig tiltak, sier Hjorthaug.

Killingmo sier at det er som med all annen behandling innen fysioterapi – det fungerer ikke for alle.

Kognitive mest utfordrende

Killingmo understreker viktigheten av hvordan du kommuniserer med pasientene.

-For eksempel at det er lite sammenheng mellom funn på MR-bilder og pasientens smerter og funksjon. Det hadde jo vært enkelt om det var en sammenheng.

Ifølge Ris var det punktet flest fysioterapeuter syntes var utfordrende med GLA:D Ryg, den kognitive delen. De kunne synes det var vanskelig å forklare smerter og påvirke pasientenes adferd. Dette kjenner Killingmo seg igjen i. Hun jobber 50 prosent som idrettsfysioterapeut, og 50 prosent som stipendiat.

-Det er lettere å formidle funn enn å forklare smerte. Smerte er kroppens «alarmsystem» og det er ofte lite samsvar mellom smerteopplevelse og vevsskade. Det gjelder å dempe «alarmsystemet» i mange tilfeller. Vi må i større grad gi pasienten kunnskap og redskaper til å håndtere ryggplagene selv i hverdagen, men vi skal være der som støttespiller om de trenger oss, sier Killingmo.

Stipendiaten sier at fysioterapeuter har tradisjon for å følge pasienten hele veien, så det å trekke seg tilbake og gi pasienten større ansvar selv, er en overgang.

-Samtidig er dette god samfunnsøkonomi – vi har ikke ubegrenset ressurser i helsevesenet og må bruke ressursene på det som ser ut til å virke best. Tidligere var god helse definert som å ikke ha noen plager. En nyere og kanskje bedre definisjon er at god helse er evnen til å tilpasse seg til og mestre plagene sine, i lyset av sosiale, fysiske og følelsesmessige utfordringer. Da blir ikke helsa di hengende på et mål om å bli smertefri.