Noe nytt og spennende!

Tom Arild Torstensen, Fysioterapeut M.Sc., spesialist i manuellterapi, Stockholm. Tom.torstensen@holteninstitute.com

Det stemmer meget godt det Knut Stensen skriver; at jeg setter stor pris på den kunnskapen som Lorimer Mosley og David Butler har formidlet opp gjennom årene.

Stensen refererer til en bok som offisielt ikke er publisert, men som «ligger i pipeline», som det så fint heter. På engelsk heter boken «The Mirror Book» og på norsk «Speilet» (1). Boken er inspirert av Moseleys og Butlers «Explain Pain», hvor de bruker tekst og bilder for å forklare smerte.

Lytte og observere

«Speilet» er annerledes. På den ene siden er det et bilde hvor pasienten kan kjenne seg igjen. På motsatt side er det litt tekst som forklarer bildet. Så følger noen åpne spørsmål knyttet til bildet og teksten. Målet er at pasienten gjennom bildene og teksten speiler sine egne tanker og følelser relatert til smerte, verk og stress. Det sammer gjelder de tre posterne hvor pasienten kun skal obserevere og se på bildene på posterne. Min jobb som fysioterapeut er i utgangspunktet ikke å forklare, men å lytte, lytte, og lytte – og observere. Når pasienten med hjelp av bilder og tekst begynner å fortelle sin historie, er det lettere for klinikeren å stille relevante spørsmål, fordi spørsmålene speiler pasientens fortelling. Dette er en biopsykososial tilnærming og fyller som sagt en annen funksjon enn for eksempel Explain Pain. Hovedpoenget med designet av «Speilet» er å minske stigmatiseringen, noe mange pasienter opplever når de blir forklart forskjellige aspekter av smerte. At det er våre tanker og følelser og psykologiske faktorer som styrer fysiologien, og at smertebehandling handler om «spinal and cortical control of nociceptive transmission». Dette er viktig kunnskap som våre pasienter må få del i.

Jeg forstår ikke at Stensen kan kritisere meg for å skrive en slik bok. Jeg har referert til Moseley og Butler slik det skal gjøres med tanke på kildebruk.

Fremmer faget

Knut Stensen synes at min yrkesaktivitet er problematisk og stiller spørsmål ved min integritet og personlighet. Det er vanskelig å beskytte seg mot personlige angrep som består av insinuasjoner.Stensen mistenkliggjør mine motiver for å diskutere om Redcord/slynge er en effektiv behandlingsmetode. Han insinuerer at mine motiver er knyttet til egen kursvirksomhet. Jeg har alltid vært meget åpen med at jeg forsker, holder kurs, produserer øvelsesmanualer og dvd-er, lager plansjer og har skrevet en bok – «Speilet». Stensen burde se på dette som noe positivt, at en engasjert kollega bryr seg om metoden som han selv er så omslynget av. Slyngeterapi finnes også i min «verktøykasse».

Når det gjelder egen forskning så er jeg svært nøye med at jeg selv ikke behandler pasientene i studiene, noe som dessverre er meget vanlig i fysioterapeutisk forskning, og en variabel som påvirker utfallet. Jeg er selvsagt med og designer studier og skriver artikler. Her følges alle retningslinjer; som at studiene er godkjent av etisk komité og at artiklene er publisert i tidsskrifter med peer review. Hvordan Stensen kan mistenkeliggjøre at jeg aktivt forsker, opplever jeg som mildt sagt merkelig.

For å synliggjøre for Stensen at jeg er interessert i fagutvikling og hva som er best for våre pasienter, skrev jeg en artikkel i Fysioterapeuten i 2002, der jeg argumenterte for at mange forskjellige fysioterapeutiske metoder kommer likt ut i klinisk kontrollerte studier (2). Det var etter at jeg selv måtte revudere mine egne «beliefs» om at medisinsk treningsterapi (MTT) var mer effektivt enn tradisjonell fysioterapi for pasienter med langvarige ryggsmerter (3). Da vi i studien (2) viste at en kombinasjon av metoder som massasje, tøyninger, varme/kulde kombinert med litt øvelser på benk kom like bra ut som MTT, var det for meg viktig å ikke skyve dette under matta. Jeg valgte isteden å forholde meg til resultatet på en positiv måte og forstå hvorfor (2,3).

Solskinnsmetodikk

Knut Stensen, jeg er meget interessert i forskning. Her er det mulig å få kunnskap som er mindre farget av personlige interesser, kunnskap som ikke bare lar seg styre av karismatiske klinikere som på kurs presenterer solskinnshistorier som sannheter. Og når man gjennomfører kliniske studier på solskinnsmetoden og finner at resultatet ikke stemmer med kartet man har konstruert, så feier Redcord dette under matta med argumentet om at det finnes mer enn 48 publikasjoner. Synd at du ikke tok den ballen. Her hadde du virkelig en mulighet til saklig å diskutere om slynge, SET og Redcord har tillført fysioterapien noe nytt og bedre.

Referanser:

1. Torstensen TA. Speilet. Å forholde seg til smerte, ubehag og stress. Holten Institute, Stockholm, 2014.

2. Torstensen TA. Evidensbasert fysioterapi. Hvorfor gir vidt forskjellige intervensjoner samme resultat for pasienter med nakke-/ryggsmerter. Fysioterapeuten 2002;69 (13):12-18.

3. Torstensen TA, Ljunggren AE, Meen HD, Odland E, Mowinckel P, Geijerstam S. Efficiency and costs of medical exercise therapy, conventional physiotherapy, and self-exercise in patients with chronic low back pain. A pragmatic, randomized, single-blinded, controlled trial with 1-year follow-up. Spine. 1998 Dec 1;23(23):2616-24