Morten Syversen tester ReWalk med bistand av fysioterapeut Jon-Arve Gaupseth på Sunnaas sykehus.
På beina, igjen
Robotteknologien må utvikles for at den skal komme både pasienter og fagpersonell til gode. Da trengs det villige «prøvekaniner» – som Morten Syversen.
Vi møter Morten på Sunnaas sykehus en dag han skal ha en runde med gangroboten ReWalk, støttet og veiledet av fysioterapeut Jon-Arve Gaupseth.
– Det var en ganske rar opplevelse å være oppe og gå igjen, sier Morten om første gang han prøvde roboten. Se ham fortelle om erfaringer med ReWalk, om tanker om utviklingen og om fagpersonene på Sunnaas i videoen under.
Lam i 41 år
– Jeg ble skadet da jeg var seks år, så jeg husker ikke lenger hvordan det var å gå. Det var kjempemorsomt å gå igjen, men følelsen av hvordan det virkelig var fikk jeg litt etterpå, legger han til.
47-årigen har vært lam i 41 år, men det betyr ikke at han på noen måte har sittet stille.
– Jeg ble skadet i 1977, da jeg fikk leukemi. En overdose med cellegift gjorde meg lam – i starten fra halsen og ned – før overkroppen etter hvert kom tilbake. Den gang skulle alle opp og gå på krykker. Rullestol var ikke en populær løsning. Jeg var her på Sunnaas fra 1. februar til midten av november i 1978. Etter det hadde jeg ikke vært her før jeg kom hit for litt over et år siden, sier Morten.
Over til rullestol
Skinner og krykker var løsningen helt til han ble tvillingpappa. Da ble det enklere å bruke rullestol. Samtidig hadde armene begynt å bli slitne, så det passet egentlig ganske greit å skifte til stol. Dermed ble hverdagen snudd fra at han brukte krykker 90 prosent av tiden og rullestol ti prosent til det motsatte.
– Jeg har fremdeles på meg skinnene fordi det gjør enkelte ting enklere, som for eksempel å reise seg opp for å hente noe i et skap. For en tid siden snakket jeg med Jon-Arve, som jeg har kjent i mange år. Ettersom jeg ikke hadde hatt noen oppfølging på 40 år, fant vi ut at det var greit med en sjekk.
Nølte litt
Det var i den forbindelse fysioterapeuten spurte om Morten hadde lyst til å prøve ReWalk. Han var først litt nølende, men etter noen samtaler med Gaupseth bestemte han seg for å prøve.
– Gjennom dette arbeidet kan jeg bidra til at roboten får en funksjon og kan være til nytte for andre pasienter i rehabilitering. Jeg har relativt god erfaring med å gå på krykker, og har derfor en del av motorikken inni meg, sier Morten.
Samboeren og barna skulle være med å se da Morten gikk igjen for første gang. Tilfeldighetene førte til at det ikke ble slik, men neste gang skal hele gjengen være med for å dele opplevelsen.
– Det er viktig å lære barna mine at Sunnaas sykehus ikke er et vanlig sykehus. Her er det andre ting som er i sentrum, spesielt det mellommenneskelige, sier Morten.
Jevnlig oppfølging
Han får nå jevnlig i oppfølging på Sunnaas - fire ganger det siste året.
– Vi har tatt steg for steg for å kartlegge. Samtidig må jeg si at Sunnaas er en fantastisk plass. Det er godt å komme hit, man er trygg på alle mulige måter og jeg får en veldig god følelse av å kunne få tenke bare på meg selv – uten å skulle være egoistisk. Her har jeg fått mulighet til å kartlegge og finne ut av hva som er viktig for meg, forteller Morten.
I løpet av prosessen har han fått prøve nye ting, blitt mer bevisst på sin egen situasjon og har fått noen a-ha-opplevelser av hvordan ting kan fungere.
– Når det gjelder ReWalk, har vi måttet gjøre noen vurderinger ut fra begrensninger i apparaturen. Morten har kontrakturer i kneleddet, som innebærer at han ikke klarer å strekke leddet helt ut. Maskinen tåler inntil ti grader avvik. Det er om lag der vi er, og ekspertene i Tyskland har gitt oss klarsignal til å prøve, forklarer Gaupseth.
Litt følelse i beina
Etter at han har gått en runde i gangene på Sunnaas spør vi Morten hvordan det føles.
– Knærne blir litt slitne. Jeg har følelse i beina, altså i den grad at jeg kjenner om det noe er varmt eller kaldt og om jeg blir sliten. Dermed kan jeg kjenne den slitne følelsen etterpå, men det var ikke ubehagelig, forteller han.
Kroppskontrollen og erfaringen med skinner og krykker har vært god kompetanse å ta med seg inn i øvingen med gang-robot.
– Denne roboten er regnet som et ganghjelpemiddel for pasienter i en litt senere fase av forløpet, slik som Morten, påpeker Gaupseth.
Prøvekanin
På Sunnaas fungerer Morten litt som prøvekanin for ReWalk, slik at fagfolkene kan lære mer om bruken.
– Det er en del utfordringer med bruk av denne roboten, blant annet å reise seg opp. Det er jo en robot, som reiser seg opp som en robot – altså litt rykkvis. Kjenner den motstand, setter den brukeren ned igjen, sier Gaupseth.
Han styrer oppstarten via en klokke, og brukeren må være klar når roboten har fått kommandoen.
– Jeg må bruke mye muskler for å reise meg opp, og stemme skikkelig ifra. Når jeg først er oppe må jeg finne riktig stilling på krykkene for å kunne gå, forklarer Morten.
Det er beregnet å ta 20 timer å lære seg å gå med ReWalk.
Kommet for å bli
– Roboter og robotteknologi er kommet for å bli. Roboter er lette å selge inn overfor pasientene våre, men vi legger vekt på at de må lære seg det grunnleggende før vi bringer denne teknologien inn i forløpet, understreker Gaupseth.
Det nytter altså ikke å bli sittende og vente på at teknologien skal gjøre jobben for deg.
– Akkurat det er vi som jobber med dette til daglig veldig opptatt av. Det handler om å kunne forflytte seg fra rullestolen til senga, få beina opp i senga og være selvstendige, sier Gaupseth.
Dermed kan teknologien dels virke som en motivator og dels som et redskap for å tegne det store bildet for pasienten. Fysioterapeuten mener det er viktig, rent pedagogisk, å ha to tanker i hodet samtidig.
Hva med den psykologiske effekten av å få benytte seg av den nyeste teknologien?
– Det er mer motiverende å komme hit og trene enn å dra til fysioterapeut hjemme der jeg bor. Det gir meg mer, også den faglige biten. Ikke at fysioterapeuten jeg har hjemme er dårlig, men her er både spisskompetanse og teknologi tilgjengelig, sier Morten.
Han understreker at samarbeidet med fysioterapeuten på Sunnaas også er en viktig motivator.
– Vår oppgave i spesialisthelsetjenesten er å samhandle best mulig med kollegaer ute i kommunene og med brukerne, slik at vi setter hverandre i best mulig stand til å gjøre jobben. Sammen kan dette bli ganske bra, sier Jon-Arve Gaupseth.