Frykter regioner gir fjernere NFF

– Flere medlemmer har sagt til meg at den lokale forankringen er endret, at det var flere treffpunkter før og at de savner disse. Det må vi ta på alvor. Blir følelsen av tilhørighet til NFF lavere, kan det svekke NFF. Det kan bli vanskeligere å rekruttere gode tillitsvalgte, sier Lisette Engh til Fysioterapeuten. Hun la fram forslaget om evaluering av regionmodellen på Landsmøtet i november 2018 på vegne av delegatene fra Region Sør-Øst.

I 2014 gikk Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) bort fra ordningen med fylkesavdelinger. Isteden ble det fem store regioner. Politisk arbeid skulle prioriteres mye høyere, særlig overfor kommunene som hadde fått stadig mer frihet til å utforme helsepolitikken selv. NFF fikk fem regionledere som velges for tre år og er fulltidsfrikjøpt.

På landsmøtet påpekte Engh at man hadde gjort en stor omstilling uten å lage en plan og en tidsramme for å evaluere hvordan den nye modellen fungerer.

Denne saken er publisert i Fysioterapeuten nr. 1.Se også tidligere nettsak fra Landsmøtet.

Se også leder i Fysioterapeuten nr.1: "Hvordan gikk det egentlig?"

Vil se på måloppnåelse

Delegat Engh understreker at hun ikke tenker at alt var bedre før, og at hun ikke har kartlagt om det er misnøye med reformen blant medlemmene. Hensikten med å be om en evaluering, er å se på hvilken betydning modellen har fått for medlemmer og organisasjonen, understreker hun.

– Er måloppnåelsen den man la til grunn? Opplever medlemmene forbundet som «sterk, stolt og synlig»? Det politiske påvirkningsarbeidet skulle bedres – klarer man å fylle den rollen, har arbeidet innvirkning? Tilgjengeligheten inn i sekretariatet skulle styrkes. Oppleves det slik? spør Engh.

Hun tenker at en evaluering kan komme med nyttige punkter rundt det å håndtere store regioner. Det kan for eksempel være å tilrettelegge mer profesjonelt teknisk for at medlemmer deltar på møter over nett. Delegaten forteller at hun selv har vært med på to årsmøter i Region Sør-Øst over Skype.

Utfordrende tidsramme

Da landsmøtet før jul skulle stemme over om forslaget om evaluering skulle inn i sakslista til Hovedlandsmøtet 2019, ble det flertall for. Forslaget falt så gjennom etter at flere understreket at tidsrammene ble stramme og at man allerede hadde flere arbeidskrevende prosesser i gang. Evalueringen måtte ha blitt fullført på fire måneder på grunn av tidsfristen for oversendelse av landsmøtesaker til delegatene.

– Det var synd, for jeg synes det blir en lang tidshorisont. Jeg oppfattet at interessen for temaet var der, siden to tredeler av delegatene stemte for å ta saken inn på sakslista på dette landsmøtet. Men forbundsstyret åpnet for å ta temaet opp til diskusjon på Hovedlandsmøtet i november 2019, sier Engh.

Delegaten sier at hun nå vil jobbe for at forslaget om evaluering behandles på det kommende hovedlandsmøtet.

Bekymret for organisasjonsgraden

Forbundsleder Fred Hatlebrekke tok i landsmøtetalen opp temaer som organisasjonsgrad, folkehelse og rehabilitering. 60 prosent av fysioterapeutene i arbeid er organisert i NFF. Lav organisasjonsgrad i samfunnet vil kunne påvirke hvordan fagforeninger kan ivareta arbeidstakernes rettigheter, mente NFF-lederen.

– Over tid kan dette redusere rollen fagforeninger har som politiske aktører. Kanskje kan vi vente oss færre arbeidsplasser med tariffavtale og tillitsvalgte, sa han. 

Muskel- og skjelettlidelser

Forbundsstyret har valgt seg ut arbeidshelse som ett av tre helsepolitiske satsingsområder, både i 2018 og 2019. NFF-lederen er bekymret for det høye arbeidsrelaterte sykefraværet, som først og fremst skyldes muskel- og skjelettlidelser, men også psykiske plager.

– Det er vanskelig å forstå at lidelser som bidrar til hele 38 prosent av sykefraværet ikke får større plass i det politiske ordskiftet. NFF mener det er mulig å redusere disse plagene – og er overbevist om at fysioterapeuter kan være en del av løsningen, sa Hatlebrekke.

Flere inn i skolene

NFF har også jobbet med folkehelse. Her viste Hatlebrekke til at det er kommet 50 nye fysioterapeutårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at seks av ti kommuner har frisklivssentral. Han omtalte også kampen for å få én times fysisk aktivitet hver dag inn i skolen.